Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, innovasjon og bærekraft

  • 3300
    medarbeidere i Norge
  • 55 000
    medarbeidere i 30 land
  • En av
    Norges beste arbeidsplasser

På lag med kunden

Sopra Steria hjelper store private selskaper og offentlige virksomheter med å ta digitalt lederskap, og er opptatt av å skape verdi for kundene og samfunnet.

Slik har DNB spart flere hundre millioner på kunstig intelligens

des 14, 2023, 13:25 p.m.
Title* : Slik har DNB spart flere hundre millioner på kunstig intelligens

Gjennom kunstig intelligens har DNB spart seg selv for flere hundre millioner kroner de siste årene, og kundene for en milliard, bare i 2022. Teknologien de benytter, er billigere og mer tilgjengelig enn noen gang.

– Transaksjoner for rundt 2,500 milliarder kroner, et beløp tilsvarende to norske statsbudsjett, går gjennom DNBs systemer hver dag. Dette er vi nødt til å følge nøye med på, sier Maria Ervik Løvold, Chief Operating Officer (COO) i DNB.

Hun forteller at DNB har jobbet med å bruke maskinlæring og kunstig intelligens til dette siden 2017, og at det nå er utenkelig for dem å klare seg uten. Algoritmene de har utviklet, hjelper dem med å se mønstre som avviker fra normalen, og de finner ofte ting som mennesker umulig kan se med det blotte øyet.

– Når vi har holdt på med dette i seks år, blir det feil å si at DNB er nysgjerrige på kunstig intelligens. Vi har allerede en rekke løsninger som inngår i vår daglige drift, og vi leter kontinuerlig etter mer å bruke KI til. Siden DNB begynte med kunstig intelligens, har vi faktisk skapt effektiviseringsgevinster på flere hundre millioner på denne teknologien, sier Løvold.

Se opptaket på DN

Flere ekte mennesker, mer kunstig intelligens

Hun understreker at DNB ikke har tenkt å gi seg med det.

– Vi har store ambisjoner for kunstig intelligens, hele tiden veid opp mot den sikkerheten som kreves. Som ledere må vi være bevisst på KI-teknologiens utfordringer. Samtidig er det slik at dersom vi som organisasjon ikke lærer hvordan vi kan dra nytte av kunstig intelligens, vil vi bli fullstendig akterutseilt, slår Løvold fast.

Hun ønsker derfor å legge til rette for at de ansatte får gjøre seg kjent med mulighetene og utfordringene med dette verktøyet. Som en følge av dette har DNB nå rullet ut Microsofts nye Copilot-verktøy som en test til et utvalg ansatte fra ulike områder i banken. Det samme har de gjort med Co-pilot Github for kodere, slik at de kan eksperimentere med KI i kontrollerte former.

Dette betyr imidlertid ikke at DNBs algoritmer utvikles gjennom eksperimentelle dugnader. Banken har til sammen rundt 1500 teknologer med ekspertise innen svært mange ulike teknologier, herunder også kunstig intelligens, og de er hands-on i bankens arbeid med forretningskritisk KI. Løvold understreker likevel at DNB har flere dedikerte enheter som jobber sammen om innovasjon på området.

– Det er helt nødvendig at vi videreutvikler folkene våre. Vi ser stor verdi i å dyrke deres nysgjerrighet for KI på en ansvarlig måte. Derfor har vi lagt oss på en desentralisert linje hvor vi oppfordrer ansatte i alle deler av organisasjonen til å bidra med sin kreativitet og nysgjerrighet. Balansen ligger i å finne ut hva som gir oss og kundene mest mulig verdi fra KI, uten at det utsetter kundene eller deres data for risiko, sier hun.

Sammen med NAV-sjef Hans Christian Holte (t.v.) og Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen (t.h.), er Løvold panelist i Sopra Sterias webinar om kunstig intelligens. Webinaret er moderert av Ingvild Berlin Kalleberg, teknologileder i Sopra Steria og styreleder i Den norske dataforening. Foto: Gry B. Traaen

Moden bruk av AI

– DNB har kommet veldig langt på et område hvor de fleste norske virksomheter er mye mer i startgropen, sier Marius Sandbu, i Sopra Steria.

– Mange har kanskje forstått at teknologien åpner nye muligheter, men de er ikke kommet like langt med å ta inn over seg hvilke områder KI passer til, eller hvordan bedriften kan bygge sin egen kompetanse, sier han.

Han mener at DNB på en veldig god måte viser hvordan de skiller mellom ulike bruksområder for teknologien.

– Virksomheter må tenke nøye gjennom hvordan ansatte bør forholde seg til generative KI-tjenester. For å høste fordeler fra slike tjenester, er det nødvendig å ikke bare fokusere på opplæring av ansatte, men også å vurdere hvordan disse verktøyene håndterer og prosesserer data og informasjon, sier han.

Han understreker at bedrifter bør gi ansatte lov til å eksperimentere, slik at de kan få en følelse for hvordan mer avansert bruk av kunstig intelligens kan benyttes i selskapets forretningskritiske prosesser eller unike utfordringer.

Riktig høystakk å finne nåla i

Det er nettopp derfor DNB har satset så hardt på kunstig intelligens i sitt arbeid mot svindel og hvitvasking.

Det aller meste av transaksjonene som går gjennom DNBs systemer er helt legitime. Det er du og jeg som betaler regninger i nettbanken, tæpper minibankkortet i butikken, Vippser ukelønn til barna eller overfører penger fra én konto til en annen. Men innimellom alt dette skjuler det seg kriminelle som svindler eller hvitvasker, og de blir stadig mer avanserte i sine ugjerninger. Løvold forteller at det er et ustanselig kappløp å ligge i forkant.

– Vi bruker algoritmene til å finne atferd som avviker fra det forventede, eller transaksjoner som ligner på forhold vi tidligere har anmeldt, sier hun. Noe ser vi ekstra nøye på, og sender sakene til Økokrim. Det er en viktig del av samfunnsansvaret vårt å håndtere dette effektivt, og når du legger til hvor fort risikobildet og teknologien utvikler seg, er det lett å se at dette er krevende, sier hun.

Ifølge Løvold ble kundene i DNB i 2022 forsøkt svindlet for 1,2 milliarder kroner. Ved hjelp av KI og andre verktøy, klarte banken å redde én milliard av dette.

Marius Sandbu er KI-ekspert i Sopra Steria. Han berømmer hvordan Løvold og DNB skiller mellom KI som alle har tilgang til, og KI som bygges inn som en sentral del av virksomhetens produkter eller forretningskritiske prosesser. Foto: Gry B. Traaen

Billigere å spare millioner nå

Løvold og Sandbu er enige om at det nå haster for virksomheter å komme i gang med KI for ikke å sakke akterut. Samtidig understreker Sandbu at prislappen for kunstig intelligens nå er dramatisk mye lavere enn den var da DNB startet i 2017. Veldig mye av teknologien tilbys nå som skybaserte tjenester, og dette har gjort kunstig intelligens, selv de mer skreddersydde variantene av teknologien, tilgjengelig for flere.

– Det er nå både mulig og kostnadsmessig forsvarlig, selv for små virksomheter, å trene opp egne, proprietære algoritmer uten å investere i egen infrastruktur. Alt du trenger, ligger tilgjengelig i skyen. Det betyr at dersom du har data, uansett om det er interne data fra egen virksomhet eller eksterne data som din virksomhet kan finne egne bruksområder for, kan du sette kunstig intelligens til å bearbeide disse på en måte som kan skape stor verdi, sier Sandbu.

– Vi har jobbet mye med å kompetanseheve gode og lærevillige medarbeidere til å finne nye måter å angripe problemstillinger på, og i min ledergruppe er kunstig intelligens nå et tema i hvert eneste møte, sier DNB-direktøren.

– Når det er sagt, er det jo også sånn at kunstig intelligens hviler på ekte intelligens; uavhengig av teknologi, må vi ha folk til å gjøre ting. Derfor er det så viktig at vi som ledere tenker på hvordan vi kan bidra til å utvikle egen organisasjon, hvordan vi kan motivere de ansatte til å være med oss på reisen og legge til rette for at de kan bygge kompetanse. Vi skal være KI ready, men ikke nødvendigvis KI first, slår Løvold fast.

Se opptaket på DN

Tags :

Norad og Sopra Steria hjelper barn i hele verden å lære på sitt eget språk

Saltdalshytta: Grønnere hyttebygging
 

Altibox: Sikker og pålitelig drift av hjemmesentraler

DNV: Pustet liv i kundereisen

Nyheter

Slik har DNB spart flere hundre millioner på kunstig intelligens

des 14, 2023, 13:25 p.m.
Title* : Slik har DNB spart flere hundre millioner på kunstig intelligens

Gjennom kunstig intelligens har DNB spart seg selv for flere hundre millioner kroner de siste årene, og kundene for en milliard, bare i 2022. Teknologien de benytter, er billigere og mer tilgjengelig enn noen gang.

– Transaksjoner for rundt 2,500 milliarder kroner, et beløp tilsvarende to norske statsbudsjett, går gjennom DNBs systemer hver dag. Dette er vi nødt til å følge nøye med på, sier Maria Ervik Løvold, Chief Operating Officer (COO) i DNB.

Hun forteller at DNB har jobbet med å bruke maskinlæring og kunstig intelligens til dette siden 2017, og at det nå er utenkelig for dem å klare seg uten. Algoritmene de har utviklet, hjelper dem med å se mønstre som avviker fra normalen, og de finner ofte ting som mennesker umulig kan se med det blotte øyet.

– Når vi har holdt på med dette i seks år, blir det feil å si at DNB er nysgjerrige på kunstig intelligens. Vi har allerede en rekke løsninger som inngår i vår daglige drift, og vi leter kontinuerlig etter mer å bruke KI til. Siden DNB begynte med kunstig intelligens, har vi faktisk skapt effektiviseringsgevinster på flere hundre millioner på denne teknologien, sier Løvold.

Se opptaket på DN

Flere ekte mennesker, mer kunstig intelligens

Hun understreker at DNB ikke har tenkt å gi seg med det.

– Vi har store ambisjoner for kunstig intelligens, hele tiden veid opp mot den sikkerheten som kreves. Som ledere må vi være bevisst på KI-teknologiens utfordringer. Samtidig er det slik at dersom vi som organisasjon ikke lærer hvordan vi kan dra nytte av kunstig intelligens, vil vi bli fullstendig akterutseilt, slår Løvold fast.

Hun ønsker derfor å legge til rette for at de ansatte får gjøre seg kjent med mulighetene og utfordringene med dette verktøyet. Som en følge av dette har DNB nå rullet ut Microsofts nye Copilot-verktøy som en test til et utvalg ansatte fra ulike områder i banken. Det samme har de gjort med Co-pilot Github for kodere, slik at de kan eksperimentere med KI i kontrollerte former.

Dette betyr imidlertid ikke at DNBs algoritmer utvikles gjennom eksperimentelle dugnader. Banken har til sammen rundt 1500 teknologer med ekspertise innen svært mange ulike teknologier, herunder også kunstig intelligens, og de er hands-on i bankens arbeid med forretningskritisk KI. Løvold understreker likevel at DNB har flere dedikerte enheter som jobber sammen om innovasjon på området.

– Det er helt nødvendig at vi videreutvikler folkene våre. Vi ser stor verdi i å dyrke deres nysgjerrighet for KI på en ansvarlig måte. Derfor har vi lagt oss på en desentralisert linje hvor vi oppfordrer ansatte i alle deler av organisasjonen til å bidra med sin kreativitet og nysgjerrighet. Balansen ligger i å finne ut hva som gir oss og kundene mest mulig verdi fra KI, uten at det utsetter kundene eller deres data for risiko, sier hun.

Sammen med NAV-sjef Hans Christian Holte (t.v.) og Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen (t.h.), er Løvold panelist i Sopra Sterias webinar om kunstig intelligens. Webinaret er moderert av Ingvild Berlin Kalleberg, teknologileder i Sopra Steria og styreleder i Den norske dataforening. Foto: Gry B. Traaen

Moden bruk av AI

– DNB har kommet veldig langt på et område hvor de fleste norske virksomheter er mye mer i startgropen, sier Marius Sandbu, i Sopra Steria.

– Mange har kanskje forstått at teknologien åpner nye muligheter, men de er ikke kommet like langt med å ta inn over seg hvilke områder KI passer til, eller hvordan bedriften kan bygge sin egen kompetanse, sier han.

Han mener at DNB på en veldig god måte viser hvordan de skiller mellom ulike bruksområder for teknologien.

– Virksomheter må tenke nøye gjennom hvordan ansatte bør forholde seg til generative KI-tjenester. For å høste fordeler fra slike tjenester, er det nødvendig å ikke bare fokusere på opplæring av ansatte, men også å vurdere hvordan disse verktøyene håndterer og prosesserer data og informasjon, sier han.

Han understreker at bedrifter bør gi ansatte lov til å eksperimentere, slik at de kan få en følelse for hvordan mer avansert bruk av kunstig intelligens kan benyttes i selskapets forretningskritiske prosesser eller unike utfordringer.

Riktig høystakk å finne nåla i

Det er nettopp derfor DNB har satset så hardt på kunstig intelligens i sitt arbeid mot svindel og hvitvasking.

Det aller meste av transaksjonene som går gjennom DNBs systemer er helt legitime. Det er du og jeg som betaler regninger i nettbanken, tæpper minibankkortet i butikken, Vippser ukelønn til barna eller overfører penger fra én konto til en annen. Men innimellom alt dette skjuler det seg kriminelle som svindler eller hvitvasker, og de blir stadig mer avanserte i sine ugjerninger. Løvold forteller at det er et ustanselig kappløp å ligge i forkant.

– Vi bruker algoritmene til å finne atferd som avviker fra det forventede, eller transaksjoner som ligner på forhold vi tidligere har anmeldt, sier hun. Noe ser vi ekstra nøye på, og sender sakene til Økokrim. Det er en viktig del av samfunnsansvaret vårt å håndtere dette effektivt, og når du legger til hvor fort risikobildet og teknologien utvikler seg, er det lett å se at dette er krevende, sier hun.

Ifølge Løvold ble kundene i DNB i 2022 forsøkt svindlet for 1,2 milliarder kroner. Ved hjelp av KI og andre verktøy, klarte banken å redde én milliard av dette.

Marius Sandbu er KI-ekspert i Sopra Steria. Han berømmer hvordan Løvold og DNB skiller mellom KI som alle har tilgang til, og KI som bygges inn som en sentral del av virksomhetens produkter eller forretningskritiske prosesser. Foto: Gry B. Traaen

Billigere å spare millioner nå

Løvold og Sandbu er enige om at det nå haster for virksomheter å komme i gang med KI for ikke å sakke akterut. Samtidig understreker Sandbu at prislappen for kunstig intelligens nå er dramatisk mye lavere enn den var da DNB startet i 2017. Veldig mye av teknologien tilbys nå som skybaserte tjenester, og dette har gjort kunstig intelligens, selv de mer skreddersydde variantene av teknologien, tilgjengelig for flere.

– Det er nå både mulig og kostnadsmessig forsvarlig, selv for små virksomheter, å trene opp egne, proprietære algoritmer uten å investere i egen infrastruktur. Alt du trenger, ligger tilgjengelig i skyen. Det betyr at dersom du har data, uansett om det er interne data fra egen virksomhet eller eksterne data som din virksomhet kan finne egne bruksområder for, kan du sette kunstig intelligens til å bearbeide disse på en måte som kan skape stor verdi, sier Sandbu.

– Vi har jobbet mye med å kompetanseheve gode og lærevillige medarbeidere til å finne nye måter å angripe problemstillinger på, og i min ledergruppe er kunstig intelligens nå et tema i hvert eneste møte, sier DNB-direktøren.

– Når det er sagt, er det jo også sånn at kunstig intelligens hviler på ekte intelligens; uavhengig av teknologi, må vi ha folk til å gjøre ting. Derfor er det så viktig at vi som ledere tenker på hvordan vi kan bidra til å utvikle egen organisasjon, hvordan vi kan motivere de ansatte til å være med oss på reisen og legge til rette for at de kan bygge kompetanse. Vi skal være KI ready, men ikke nødvendigvis KI first, slår Løvold fast.

Se opptaket på DN

Tags :

Hva sier ekspertene våre om kunstig intelligens (AI) 

| Elisabeth Fossmark

Kunstig intelligens kommer til å lure deg også

| Helle Rønne

Bruk av kunstig intelligens til styring krever bedre orden

| Lars Fjelddalen

Tar kunstig intelligens over vår evne til å tenke?
AI for toppledere