Illustrasjonsbilde_kuler og stige

Rapport

DIGITALISERING FOR BÆREKRAFT


 

Visualisering av fremgang - Du er på del 1 av 4

 

Del 1

Innledning

 

Del 2

Hovedfunn

Innledning

Vi står ovenfor en av menneskehetens største utfordringer: Overgangen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. FNs klimapanel (IPCC) varsler i sin nyeste klimarapport at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med 1,1 grader celsius siden førindustriell tid, og at klimaendringene akselererer. Varsellampene blinker rødt, og stadig flere virksomheter arbeider med hvordan de kan ta sitt ansvar for at vi sammen skal nå verdens bærekraftsmål.

En vanlig definisjon av ordet bærekraft, er ressursbruk som imøtekommer dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (Brundtland-kommisjonen 1987). I rapporten legger vi denne definisjonen til grunn, sammen med den triple bunnlinjen: menneskene, planeten og profitt.

Vi omtaler også bærekraft i lys av hele ESG-spekteret, enviroment (miljø), social (sosiale forhold) og governance (virksomhetsstyring). På tross av dette er hovedvekten av tiltak omtalt i rapporten rettet mot "planeten" eller "miljø". Det er fordi det er her de fleste bedriftene per nå har kommet lengst.

Begrepet digitalisering er etter hvert kjent for de fleste. I denne rapporten snakker vi om digitalisering i bred forstand, at det omfatter «enhver bruk av teknologi til å fornye, forenkle og forbedre». Dette gjelder alt fra enkle tjenester for databehandling, ny infrastruktur, omfattende ERP-system til avansert teknologi som Internet of things (IoT) og Artificial Intelligence (AI). Når vi snakker om digitalisering inkluderer vi også business intelligence, herunder bruk av data i beslutningsprosesser og system for beslutningsprosesser som trekker ut informasjon fra store datamengder.

 


Samtidig som omleggingen til et bærekraftig samfunn er krevende for de fleste virksomheter, representerer omstilling også store muligheter. Gjort riktig kan virksomhetene oppnå effektivisering, kostnadsreduksjon, nye forretningsmuligheter og bli mer levedyktige på lang sikt. Virksomheter som er i forkant av nye regelverk og politiske føringer, vil også få store konkurransefortrinn.

Digitalisering og teknologi

Digitalisering kan være en katalysator for tiltak som bremser klimaendringene og tap av biologisk mangfold, et verktøy for bedre virksomhetsstyring ved hjelp av effektivisering og optimalisering, et middel til å fremme likestilling og gode arbeidsvilkår, og en ryggrad i fremtidens sirkulære forretningsmodeller og økonomi.

Sopra Steria og teknologibransjen skal være en pådriver for det grønne skiftet, og bidra til en mer bærekraftig verden. Men, i hvilken grad utnytter norske virksomheter mulighetene digital teknologi representerer? Sopra Steria har tatt temperaturen i 54 norske virksomheter, ved hjelp av en spørreundersøkelse. I tillegg har vi intervjuet toppledere og bærekraftsansvarlige i 11 norske virksomheter, for å høre deres erfaringer fra arbeidet med den bærekraftige omstillingen.

Resultatene fra undersøkelsene har vi med oss når vi rådgir våre kunder, og vi har vi samlet dem i denne rapporten, for å dele erfaringer og inspirere til handling. 

Ingvill Tollman Fosse

Ingvill Tollman Fosse
Leder for bærekraftsrådgiving

Lær mer

Telefon:

94 15 12 13

E-post:

ingvill.fosse@soprasteria.com

 
Lillian Røstad

Lillian Røstad
Direktør forretningsrådgivning, Skandinavia

Lær mer

Telefon:

99 40 06 28

E-post:

lillian.rostad@soprasteria.com

Ikon av sammendrag

Sammendrag

Bærekraftig og lønnsomt

Virksomhetene som har et business case for bærekraft, er de som har kommet lengst i den bærekraftige omstillingen. Business caset må ta for seg alle de tre pilarene i den triple bunnlinjen – mennesker, planet og profitt. Det som ikke er lønnsomt, er ofte heller ikke bærekraftig.

Alle ombord

Alle må være på samme lag i arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Virksomheter som har lykkes med å gjøre bærekraft til noe «alle» i virksomheten har et forhold til, har også i størst grad lykkes med å gjennomføre bærekraftstiltak med målbar effekt. De fleste av disse virksomhetene har inkludert bærekraft i virksomhetsstrategien, og jobbet aktivt for å skape en kultur for bærekraft.

Digitalisering + bærekraft = sant

Virksomheter som har kommet lengst med digitalisering, ser vi også at har kommet lengst med bærekraftsarbeidet. Virksomheter som har gjennomgått en større digitaliseringsprosess, har ofte effektivisert måten de jobber på, og styrket sin digitale innovasjonsevne. Dermed får virksomhetene mer verdi av dataene sine. Samtidig skaper de en kultur for samarbeid og endringsvilje. 

Smart databruk

Virksomheter som har kommet langt i bærekraftsarbeidet, har ofte investert i digitale løsninger for datafangst og analyse, og bruker datagrunnlaget i sine beslutningsprosesser. Virksomhetene tar også i bruk systemer som støtter smart databruk.

Digital ryggrad

Mange virksomheter er modne når det gjelder bruk av avansert teknologi slik som IoT, droner og VR-løsninger, i hvert fall i deler av virksomheten. Et mindretall har imidlertid bygget en teknologisk ryggrad som gjør det mulig å ta ut det fulle potensialet i dataene som er tilgjengelig for virksomhetene. Virksomheter som har investert i en gjennomtenkt og veldesignet IT-arkitektur, har oppnådd best innsikt og gevinster i bærekraftsarbeidet.

Ja til sirkulærøkonomi – men hvordan?

Samtlige ledere i studien mener at sirkulær økonomi er fremtiden. De fleste av virksomhetene har en ambisjon om å basere sine virksomheter på sirkulære prinsipper, men veldig få vet hvordan de skal få det til i sin virksomhet. Det er imidlertid enighet om at digitalisering er avgjørende for å få til den datafangsten og innsikten som er nødvendig for å skape fremtidens sirkulære forretningsmodeller. 
Blad


Fire anbefalinger

 

1.

Lønnsom bærekraft

Skal bærekraftstrategien overleve over tid, må den bidra til økonomisk levedyktighet for virksomheten, samtidig som den bidrar til å nå mål for miljø, sosiale forhold og god virksomhetsstyring. Lønnsomhet er også en driver for at bærekraftstrategien skal vokse, både innad i virksomheten og på tvers av industrien.

 

2.

Kultur for bærekraft

Å skape en kultur for bærekraft i virksomheten er viktig for at organisasjonen skal jobbe sammen for å nå målene som er satt for bærekraft. Her må toppledelsen gå foran med et godt eksempel. 

3.

Digitalisering som verktøy

Digitalisering kan brukes til å gjøre informasjon tilgjengelig for alle. Digitale verktøy reduserer friksjon gjennom å fungere som et lim mellom ressursflyt og informasjonsflyt, og som tilrettelegger for samarbeid. Videre kan digitalisering fungere som en katalysator for bærekraftsarbeidet gjennom å synliggjøre ineffektivitet og muligheter for forbedringer av både produkter og prosesser. Vi anbefaler derfor at virksomheter bygger en digital ryggrad for å få mest mulig ut av teknologi og data. Vi har en detaljert beskrivelse av hvordan arbeidet bør skje i avsnittet Digital ryggrad.

 

 

 

4.

Bærekraft og digitalisering i virksomhetsstrategien

Både bærekraftstrategien og digitaliseringsstrategien bør være integrert i virksomhetsstrategien. Dette vil sikre at begge områder vurderes når strategiske beslutninger fattes, og ikke minst sikre at hensynet til bærekraft blir en del av de kommersielle beslutningene i virksomheten. Vårt råd er også at bærekraft settes som ett av flere mål for digitalisering. 

Illustrasjon av toppleder med teknologiikoner rundt

 

 

Del 1

Innledning

 

Del 2

Hovedfunn

Hovedfunn

Dersom en virksomhet skal operere bærekraftig, må tiltak iverksettes i hele virksomhetens verdikjede og drift. Vi har gjort en kartlegging av virksomhetenes modenhet innen bærekraft og digitalisering, gjennom vurdering av hvilke tiltak som er gjennomført på seks ulike virksomhetsområder:  

  1. Analyse og planer 
  2. Internkontroll
  3. Leverandøroppfølging
  4. Driftsomlegging
  5. Nye produkter og tjenester
  6. Forretningsmodell 

Flere av virksomhetene i undersøkelsen har iverksatt tiltak for bærekraft og digitalisering, innen flere områder. Noen har aktivt brukt digitalisering som et verktøy for bærekraft. Ingen av virksomhetene har kommet så langt at de har helt en bærekraftig og digital forretningsmodell, og heller ikke alle virksomhetene har ambisjoner om dette. Noen er likevel på god vei.

På bakgrunn av dette har vi delt virksomhetene inn i tre kategorier: 

1. Lederne

De bærekraftige og digitale lederne har iverksatt tiltak på flere virksomhetsområder, og har satt bærekraft og digitalisering som strategiske mål. Lederne har på ulike måter tatt i bruk digital teknologi, som legger til rette for at beslutningstaking innen bærekraft, baseres på innsikt og data. Disse virksomhetene har også forankret arbeidet med bærekraft i hele organisasjonen, slik at de som beslutter og de som utfører, trekker i samme retning. Lederne kan peke på både økt fortjeneste, sparte kostnader og nye forretningsmuligheter som et resultat av bærekrafts- og digitaliseringsarbeidet. 

2. De operative

De operative digitale og bærekraftige har tatt en rekke grep på både bærekraft og digitalisering. De har likevel en vei å gå før de når en fullstendig strategisk forankring av retning for arbeidet. De fleste av disse virksomhetene har definerte business case som grunnlag for arbeidet, og har kartlagt hvor skoen trykker.  

3. Nybegynnerne

Nybegynnerne på planstadiet har høye ambisjoner innen bærekraft, men har ennå ikke tatt digitalisering i bruk som et verktøy for å nå bærekraftsmålene. Bærekraftstrategien er ikke en integrert del av virksomhetsstrategien. Virksomhetene har gjerne kommet i gang med noe på minimumsnivå av strategiarbeid og datainnsamling, samt noen spredte tiltak på de ulike områdene. Digitalisering er lite brukt som et aktivt virkemiddel for bærekraft, og virksomhetene er generelt mindre digitale enn de to andre kategoriene. 
Identity lifecycle management

Bærekraftig og lønnsom

Lederne er hovedsakelig virksomheter som iverksetter tiltak innen bærekraft fra et klart og definert business case. For noen er motivasjonen å redusere kostnader gjennom økt ressurseffektivitet. For andre er motivasjonen å tiltrekke seg de riktige menneskene, forbedre omdømmet eller redusert eksponering mot klimarisiko.  

Fellesnevneren er uansett at disse har fått til mer enn virksomheter som oppgir at de er motiverte av en moralsk forpliktelse om å «gjøre det rette». I denne siste kategorien finner vi særlig nybegynnerne. Mange av disse arbeider med å definere sin business case for bærekraft. Vi kan derfor forvente at bevisstheten rundt hvilke gevinster som kan oppnås, vil øke etter hvert som virksomheten starter arbeidet. 

 

  • «Vi skal sørge for at avkastningen på våre kunders sparepenger og pensjonspenger blir best mulig. Flere internasjonale studier viser at de selskapene som gjør det best på ESG er også de selskapene som har best performance over tid. Vi en stor forsikrings- og pensjonsleverandør og det kan blir utfordrende å finansiere, investere og forsikre en verden som går mot de klimaendringene vi ser.»

    – Karin Greve Isdahl, Storebrand

 

Satt på spissen: Lommeboken trumfer hjertet. Dette viser klart at bærekraft i en virksomhet må ha effekt på bunnlinjen: dersom det ikke er lønnsomt er det heller ikke bærekraftig. Men her er det stort forbehold: En engasjert ledelse som synes at bærekraft er en suksessfaktor. Personlig og gjerne moralsk fundert motivasjon, er en stor fordel.

 

  • «Det er folka det kommer an på, og det starter hos ledelsen - det starter på toppen. Og har du ledere som virkelig vil få det til og som skjønner hva som må skje, så er det veldig mye større sannsynlighet for å lykkes. Du kan ikke bare sende ut en melding, du må leve det og du må ville det.» 

    – Anett Andreassen, Statsbygg

 

Andre drivere  

Det er ikke bare gevinster som driver satsing på bærekraft. Både lederne, de operative og nybegynnerne rapporterer om at endrede regulatoriske rammebetingelser skaper et press for å omstille virksomheten over på en mer bærekraftig forretningsmodell. Ikke minst fører det til større innsikt og bedre datafangst.  

Eksempelvis nevner flere EUs klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet. Muligheten for bedre finansieringsvilkår for økonomiske aktiviteter som oppfyller vilkårene til bærekraftig økonomisk aktivitet, er et insentiv for omstilling og innsats for å forbedre og digitalisere. Samtidig fører strengere krav til rapportering i taksonomien også til at virksomhetene ser et behov for å innhente mer data til bærekraftsrapportering. Andre ser muligheten for bedre forsikringsvilkår, ettersom bærekraftstiltak kan gi redusert risikoprofil. 

Reguleringer er heller ikke det eneste som presser frem en omstilling. Virksomhetene rapporterer om press fra kunder, ansatte og samfunnet for øvrig. Og søkelyset på bærekraft øker stadig. Dette påvirker virksomhetsstrategiene for de kommende fem til ti årene.

 

  • «Å jobbe med bærekraft er ikke bare et stunt – det er en kontinuerlig prosess som er viktig for oss. Hvis det i tillegg kan bidra til økt inntjening, få flere dyktige medarbeidere og ikke minst økt bevissthet hos våre samarbeidspartnere og kunder, så er det en ekstra bonus.»

    - Kristian O. Stenbakk, Pareto Securities
  • «Vi mener også at å ha mål for ESG er «the right thing to do». Det er en måte for oss å tiltrekke oss humankapital, enten gjennom ansatte eller partnere. Vi ser også at ved å jobbe systematisk med klimagass-reduserende tiltak, så er du med på å redusere dine egne kostnader ved å ha mer energieffektive bygg, redusere reiser og lignende.» 

    - Karin Greve Isdahl, Storebrand

 

Bærekraftig og digital lønner seg 

Uavhengig av om lommeboken, hjertet eller en kombinasjon av disse har vært motivasjon i bærekraftsarbeidet, har alle virksomhetene med bærekraftstiltak, høstet gevinster. De som bruker digitale løsninger som verktøy, rapporterer om de største gevinstene. 

Flere av virksomhetene rapporterer om sparte utgifter etter å ha tatt i bruk digitale løsninger. Eksempelvis tekniske løsninger som bidrar til å redusere energiforbruket i fremstillingen av produkter, eller i drift av lokaler. Et annet eksempel er overgang fra aviser på papir til nett. Dette var en høyteknologisk omstilling av forretningsmodellen, for å møte nye markedskrav. Fordi noe av produksjon av papir og trykkeri ble tatt ut av verdikjeden, førte dette også til store besparelser i både kostnader og CO2-utslipp. 

Virksomheter rapporterer også om at de har oppnådd bedre rykte, og blitt en mer attraktiv arbeidsgiver. 

 

  •  «Det er kamp om folka - det å få dem inn og så få dem til å bli. […] Vi ser at data- og tech-folka kan få den lønna og den jobben de vil ha, men de er veldig opptatt av purpose, og at det de jobber med har en betydning. De er veldig opptatt av bærekraft. Så for oss er vår satsing på dette også viktig for å tiltrekke de beste hodene.»

    - Britt Nilsen, Schibsted
  • «For å nå bærekraftsmålene må vi få på plass de viktige råmaterialene og ressursene, men vi må også tiltrekke oss de menneskene som skal gjøre jobben. Digitalisering av arbeidshverdagen er viktig for å fremstå som et firma og en bransje for fremtiden. Vi kan ikke være en gammeldags virksomhet som bare skriver lange brev, men vi må jobbe digitalt. For eksempel bruker vi en digital training-plattform og bruker spill i opplæring. Vi tror at de ansatte synes at dette er viktig.» 

    - Marit Flinder, Elkem 


Flere av virksomhetene i kategorien ledere har kapret nye markeder ved å gå over til en mer digital forretningsmodell, og ved å tilby bærekraftige tjenester. Kundene etterspør mer bærekraftige tjenester, samtidig som de også blir mer og mer digitale. Vi tror at virksomheter som lykkes med å møte begge behovene, blir fremtidens vinnere. 

El-bil

Alle om bord 

Bærekraftig virksomhetsstrategi  

De fleste lederne har integrert både digitalisering og bærekraft i virksomhetsstrategien, slik at hensynet til bærekraft blir vurdert når forretningsbeslutninger skal tas. Dette bidrar til at bærekraft ikke glemmes når viktige strategiske beslutninger tas. Integrering av bærekraft i virksomhetsstrategien kan sammenlignes med behovet for å ta hensyn til bærekraft allerede i designfasen til fysiske produkter. Det er vanskeligere å gjøre endringer etter at produksjon er i gang.  

  • «Før du definerer og iverksetter tiltak for bærekraft må du definere grundig hva bærekraft er for selskapet ditt. Hva betyr det for oss og hva er det vi skal fokusere på? Du må ut og spørre interessentene dine for å finne ut hvilke områder som er viktig for virksomheten og hvor den kan ha den største påvirkningen for samfunn og miljø. Selskapet skal ikke ha en egen bærekraftstrategi. Du må integrere bærekraft i virksomhetsstrategien og sørge for at det ikke er noe som skjer “på siden».

    - Britt Nilsen, Schibsted 
  • «For arbeidet med bærekraft, eller ansvar som vi kaller det, har det vært avgjørende at det har vært en sentral del av vår forretningsidé siden 2014. Vi har en forventning om at alle ansatte i REMA 1000 skal jobbe med ansvar, akkurat som man skal jobbe med laveste pris og høy kvalitet. Det har vært en suksessfaktor at vi tidlig koblet det til våre verdigrunnlag, og forretningsstrategien- og driften. Vår øverste sjef er kunden og valgene vi gjør skal bidra positivt til deres hverdag og gjøre gode valg enklere å ta». 

    - Kaia Andresen, Rema 1000


Helhetlig og involverende tilnærming  

Lederne har tatt konsekvensene av at hele organisasjonen må involveres for at bærekraftmålene skal nås. Vi observerer at de virksomhetene som (helt eller delvis) har lykkes med å skape en bærekraftskultur, har kommet lengst på vei. 

Disse virksomhetene har både ansvarliggjort topplederne og bemyndiget personer lenger ned i linjen til å fatte beslutninger som bidrar til å oppfylle målene i bærekraftstrategien. De aller beste har gjort virksomhetens mål for bærekraft til noe som må vurderes som en del av et bredt spekter av beslutninger i virksomheten, fra produkt- og tjenesteutvikling til investeringer i drift. Mange har også brukt digitalisering som et virkemiddel i arbeidet med å sette bærekraft tydelig på agendaen.   

  • «Du må jobbe med strategien din, du må jobbe med prosessene dine, og du må jobbe med teknologien din. Så for meg er bærekraft veldig likt mye av det vi har gjort på transformasjon på digitalisering. Og du klarer ikke det uten å ha med deg folka.» 

    - Anett Andreassen, Statsbygg 
  • «Grunnen til at vi har lykkes med å svanemerke alle prosjektene vi har startet etter 2018 er fordi sertifiseringskravene er implementert i virksomhetssystemet og alle fagene i virksomheten kjenner til hva som kreves, hva de er ansvarlige for og hva som er virksomhetens mål».

    - Cecilie Nødtvedt, JM 

Digitalisering + bærekraft = sant 

Lederne har ofte gjennomført flere store digitaliseringsprosjekter og styrket sin innovasjonskraft. Selv om vi ikke kan konkludere med at digitalisering er en forutsetning for å være bærekraftig, er vår observasjon at virksomheter som har, eller er på vei til å digitalisere, har styrket sin digitale innovasjonsevne og samtidig kommet lengre i bærekraftsarbeidet. Virksomheter som har gjennomført en større digitaliseringsprosess, har effektivisert måten de jobber, innoverer og får mer ut av data.
     

  • «Digitaliseringsenheten ble opprettet for å gjøre Elkem enda sterkere. Bærekraft er et av områdene vi skal være i front på, som skal gi Elkem et konkurransefortrinn. Digitalisering er et verktøy som skal hjelpe oss med det.»

    - Geir Ausland, Elkem 
  • «Digitaliseringsstrategien kom på plass i lys av bærekraftstrategien. Så de henger tett sammen, selv om de ikke er fullstendig overlappende». 

    - Kenneth Dahlgren, Aspelin Ramm


Lederne har beskrevet hvordan digital teknologi blir benyttet for informasjonsinnsamling, analyse, leverandøroppfølging, driftseffektivisering og nye måter å produsere og levere varer og tjenester på. Vi ser hvordan det å ta i bruk digitale virkemidler, og å gjennomføre større digitale transformasjoner, har gjort det nødvendig for virksomhetene å være innovative, smidige, endringsvillige og fremtidsrettede. Dette går hånd i hånd i arbeidet med bærekraft.
  

  • «Digitalization in companies is likely correlated with succeeding with ESG. If you have a company that is pushing the digital agenda, it's a company that is likely curios, innovative and focused on evolving. These are the same elements that you need on ESG. If you're a laggard on digital, I think you're probably a laggard on ESG.»

    - Pål Stampe, Altor 
  • «Bruk av data og digitalisering er en av premissgiverne for at vi skal kunne bygge innovative tjenester og gi innsikt til våre kunder. Dette kan være både om eget strømforbruk og eksempelvis klimaavtrykk på dette forbruket.» 

    -  Elin Hessen, Wattn 

Gjennom intervjuene har vi observert hvordan digitalisering har bidratt til både økt fleksibilitet og bedre beslutningsstøtte. Lederne beskriver hvordan resultatet av et digitaliseringsprosjekt har ført til mer systemtenkning og styrket innovasjonsledelse. Kompleksiteten i beslutningsprosessen er blitt redusert, det er blitt lettere å se de store linjene, identifisere flaskehalser i systemet og kartlegge bærekraftsgevinstene.   

  • «Vi lager overordnede modeller for totaloptimalisering av hele verdikjeden og bruker mye digitale tvillinger. Dette er ikke automatisering av prosesser i alle tilfeller, men databaserte beslutningsverktøy som gir oss bedre beslutningsstøtte.»

    - Geir Ausland, Elkem 
  • «For to år siden på Arendalsuka snakket vi bare om «digitalisering, digitalisering, digitalisering». Nå snakker vi om bærekraft og at digitalisering er et av virkemidlene. Og det er bra. Da har vi på en måte oppnådd noe.»

    - Anett Andreassen, Statsbygg 
     

Kompetanse om digitalisering og bærekraft 

Et gjennomgående trekk hos lederne er at bærekraftsansvarlig har kunnskap om, og eierskap til arbeidet med digitalisering. Bærekraftsansvarlig har også et tett samarbeid med ressurser i virksomheten som jobber med digitalisering. Dette har gjort det mulig å hente ut ytterligere bærekraftsgevinster, og planlegge for satsing på digitalisering som virkemiddel for bærekraft. 
 

  • «I praksis vil jeg si at mye av arbeidet [med bærekraft] ligger i skjæringspunktet mellom finansdirektøren og teknologidirektøren […], fordi det er mye penger og det er mye teknologiutvikling.»

    - Marit Flinder, Elkem 
  • «Det er bærekraft som har vært min driver for digitalisering hele veien, fordi at vi er nødt til å ha det.»

    - Anett Andreassen, Statsbygg 
Lyspære_Bærekraft

Smart databruk 

Både lederne, de operative og nybegynnerne peker på tilgang på innsikt og data som grunnleggende forutsetninger for oversikt, rapportering og forbedring i bærekraftsarbeidet. Det er bred enighet om at digitalisering er nødvendig for å samle inn data i den skalaen som er nødvendig for å jobbe effektivt med bærekraft.
  

  • «Kunnskap er makt. Jo bedre data vi har, jo tryggere kan vi være på effekten av det vi holder på med.» 

    - Kenneth Dahlgren, Aspelin Ramm


Alle virksomhetene i vår undersøkelse har tilgang til store mengder data om både miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Mange bruker fortsatt tidkrevende og til dels manuelle prosesser for datainnsamling og analyse, og har ulike databaser og systemer som ikke «snakker sammen». 

Ikke overraskende er nybegynnerne de minst digitale i datainnsamlingen. Alle har pekt på et behov for digitale løsninger som gjør arbeidet med informasjonsinnhenting mer automatisert og effektivt.  

Lederne skiller seg ut ved at de har kommet lengst i arbeidet med datainnhenting, analyse og bærekraftsrapportering. 

Noen har utviklet egne beregningsverktøy for klimagassutslipp fra kjernevirksomheten. Andre virksomheter har løsninger som kan overvåke og dokumentere CO2 og andre klimagassutslipp fra produksjonen i sanntid, og bruker digitale tvillinger av produksjonen som et verktøy for å predikere utvikling. Dette gir både en god oversikt over nåsituasjonen, men er også et verktøy for å forstå hvor og hvordan utslipp må kuttes. 
  

  • «Rapportering er ofte her og nå, samt historikk. Automatisering av rapportering er basic digitalisering, men den dagen du begynner å bruke «værvarselet» framover framfor magefølelsen, og du skjønner at værvarselet faktisk er bedre enn magefølelsen, da har du laget gode modeller å kunne styre etter. Og det er jo det vi trenger.»

    - Geir Ausland, Elkem
Eksempel fra byggebransjen: Flere aktører innenfor byggebransjen har faset ut papirtegninger og -arkiv, og har tatt i bruk løsninger for digital byggeplass, inkludert digitale tvillinger av bygg under oppføring (BIM). Redusert bruk av papir reduserer naturligvis bruk av trevirke til papirmasse og reduserte CO2-utslipp. En annet viktig effekt er at alle på byggeplassen har tilgang til samme informasjon, noe som bidrar til økt kvalitet og effektivisering gjennom hele byggeprosessen. Dette sikrer transparens og reduserer risikoen for feil og sløsing både med reduserer og tid. Ikke minst gir dette en unik innsikt i hva bygget består av, og en mulighet for standardisering av de mest bærekraftige prosessene. Digitalisering på byggeplassen har også ført til økt sosial bærekraft. En årsak er bedre oversikt over data i et format som er tilgjengelig for både byggherre og entreprenør, og som gjør det lettere å følge opp arbeidsforhold, lønn, krav til kjønnsbalanse og bruk av lærlinger på byggeplasser. 

Standardisering og bærekraft 

Standardisering gjør det enklere å lykkes med tiltak for bærekraft, og digitalisering er et verktøy for å lykkes med standardisering. Det er mer utfordrende å få til gode bærekraftstiltak med skreddersøm, enn med en god standard.

Digitale systemer gjør det mulig å samle inn data og lage standardiserte prosesser for styring av eksempelvis bygg eller produksjonsprosesser. Dette gir bedre kontroll og samarbeid, effektivisering og reduksjon av eksempelvis utslipp.

Mange virksomheter ser potensial for større bærekraftsgevinster, dersom de kunne hente inn og dele data fra system fra ulike leverandører.

  • «Nesten alle store virksomheter har en kobling til ServiceNow, så det er mye lettere å integrere det nå. Vi tror jo på helt integrerte systemer, vi tror ikke på isolerte deler av et system, fordi da mister du den realtidsmonitoreringen.»

    - Stefan Nilsson, Foxway
  • «Vår næring er veldig kompleks. Det er utrolig mange aktører og veldig mange steg i verdikjeden. Dersom vi skal lykkes med bærekraft så må vi dele data og bruke felles åpne standarder. Vi må forstå at nestemann skal bruke de dataene til å skape enda mer verdi.»

    - Anett Andreassen, Statsbygg

 

Digital ryggrad 

Vi har hørt mange inspirerende eksempler på virksomheter som har tatt i bruk avansert teknologi: Solceller installeres på tak og kombineres med teknologi som kan forutse været. Smarte elbil-ladere og smarte og energieffektive hus. Sensorer benyttes for å måle energiforbruk på fabrikker og kontorer, for å måle bruk av vann, strøm og avfall, og for å hente data om hvor bygg avgir mest varme (termografering) slik at lekkasjer kan tettes. Flere har tatt i bruk digitale modeller av bygg (BIM) på byggeplasser. Vi har hørt om hvordan IT-systemer har gjort det mulig å starte opp virksomheter på andre siden av jordkloden, uten at en eneste person må reise. VR-utstyr kan også bli brukt for å reparere komplisert utstyr fra kontorstolen. Virksomhetene har høy innovasjonsevne og utvikler seg innen både digitalisering og bærekraft.  

Gjennomgående, særlig hos nybegynnerne, kan virksomhetene vise til ett eller flere enkeltstående prosjekter der bruk av avansert teknologi har gitt bærekraftseffekt. Likevel har de fleste virksomheter fortsatt et forbedringspotensial når det gjelder å utnytte teknologi og data. Nesten alle virksomhetene peker på hovedutfordringene; mangelen på data, eller mangelen på systemer som snakker sammen og muliggjør deling og analyse av forskjellige data. 

Dette skyldes i flere tilfeller at virksomhetene mangler den grunnleggende strukturen som binder IT-systemene deres sammen, og muliggjør en sammenstilling og analyse av tilgjengelig data.  

Virksomhetene som har kommet lengst, både på bærekraft og digitalisering, har satt søkelys på den grunnleggende IT-arkitekturen, strukturen og dataflyten. Dette har økt virksomhetenes kompetanse og kunnskap om bruken av teknologi, og gjort det mulig å ta det i bruk i større skala og for å realisere flere gevinster. Eksempelvis gjennom koblinger mellom alle systemer i virksomheten, slik at disse kan samhandle og dele data, som igjen kan brukes i bærekraftsarbeidet. 
  

  • «Det er litt sånn med bærekraft og digitalisering, at man må ha noen innovative ting man tester, men veldig mye av det handler om å fikse basisen.»

    - Kaia Andresen, Rema 1000

Project & Change Management


I denne figuren ser du et eksempel på en slik digital ryggrad og ferdigheter virksomheter bør ha for å høste størst mulig verdi og bærekraftseffekt av nye avanserte teknologier. 

  • Først må man få kontroll over og strukturere selve datainnsamlingen. Målet her er å samle inn all relevant data på tvers av ulike datakilder og systemer. 
  • På neste nivå har vi selve dataplattformen som tilgjengeliggjør informasjonen for ulike tjenester, forretningsprosesser og videre analyse. Her er det viktig å sørge for interoperabilitet og mulighet for datadeling samtidig som god datakvalitet forsikres.

Arbeidet stopper imidlertid ikke her. For å hente verdi av en godt utviklet dataplattform, er det viktig at den integreres med virksomhetens prosesser og styring. Dette spenner et stort område fra kunnskapsforvaltning og data governance til DevOps og sikkerhet. Felles for områdene er at de bygger oppunder og styrkes av en god digital kultur. 

CO2

Skyløsninger og datafangst 

Alle virksomhetene fremhevet at god datafangst gir muligheter for forbedring på bærekraft. Samtlige sier også at de trenger tilgang til data de ikke har. Mange har kommet langt, og bruker datagrunnlaget sitt for å ta gode beslutninger og iverksette bærekraftstiltak som fungerer. Likevel er det fremdeles mange som har mye å tjene på å bli bedre på å dele data på tvers av organisasjonen. Flere snakker om at de ønsker å få samlet aggregerte data i dashboard for å få en oversikt over virksomheten, men at de ikke har mulighet til det i dag ettersom den nødvendige dataen er spredd rundt i ulike systemer i virksomheten og ofte er tilgangsstyrt slik at det er vanskelig dele.  

Mange av virksomhetene, både nybegynnere, de operative og lederne, fremhever at skytjenester kan være en del av løsningen på denne utfordringen. Dette gjelder også for de virksomhetene som nylig har begynt å ta i bruk skyløsninger.  
 

  • «Mange kan være bekymret for å gå ut i skyen for det er noe abstrakt. Men sannheten er antagelig at dataene dine er enda sikrere der enn på ditt eget datarom, gitt at du har gjort en skikkelig due diligence av valgt løsning.» 

    - Kristian O. Stenbakk, Pareto Securities


Flere virksomheter trekker frem hvordan det å ta i bruk skyløsninger har muliggjort både bedre datafangst og datadeling, og har gjort dataene sikrere. De har fått bedre oversikt over egen drift, og dermed bedre grunnlag for både rapportering på bærekraft og tiltak for økt bærekraft. 

  • «Vi har løftet vår Asset Management-plattform opp i skyen. Nå vil vi endelig kunne få bedre tilgang til all dataen som ligger innenfor Asset Management slik at vi lett kan trekke relevant data som for eksempel ut de største utslipperne i vår portefølje, og dermed jobbe med dem for å motivere dem til å redusere sine utslipp.»

    - Karin Greve Isdahl, Storebrand 


Særlig lederne har fremhevet hvordan skyløsninger har ført til en demokratisering av informasjon i virksomheten. Det betyr at flere får tilgang til informasjon og kan få et eierskap til arbeidet med bærekraft. Transparens og etterprøvbarhet av data er i mange tilfeller også helt sentralt for å nå de sosiale bærekraftsmålene, slik som etterprøving av lønns- og arbeidsbetingelser i leverandørkjeden. Et annet eksempel som er trukket frem er arbeid med likestilling på arbeidsplassen, som kan bli lettere når det er åpenhet rundt forhold som lønnsnivå og kjønnsfordeling.

Ja til sirkulærøkonomi – men hvordan? 

Flertallet av virksomhetene rapporterer at de jobber med sirkulære forretningsmodeller der produkter er designet slik at de kan brukes lengst mulig, og gjenvinnes kun når de ikke lenger kan brukes. Eller ved at virksomheten går over til en mer tjenestebasert modell der kunden ikke lenger kjøper et produkt for å eie det, men heller leier en tjeneste gjennom en abonnementsbasert modell. 
 

  • «Det er veldig mange som bommer på det med sirkulær økonomi. De tenker at det har med gjenvinning å gjøre, men det er jo siste utvei. Det er veldig lite du klarer å gjenvinne i dag, så du må være i disse innerste sirklene der du prøver å beholde verdien av produktet ved å reparere, redesigne, dele eller selge videre.»

    - Britt Nilsen, Schibsted 


Det er bred enighet om at dette ikke vil være mulig å få til uten bruk av digitale verktøy for å samle og analysere informasjon om livssyklusen til det enkelte produkt.  

Illustrasjon av mennesker på arbeidsplassen

 

  • «Digitalization plays a role in a circular strategy by enabling product and material tracking and tracing and to ensure end-to-end visibility of the flow of materials. Digitalization also plays a role in secondary-use business models or subscription schemes to enable flow of information to the end customer; and in the reverse supply-chain to ensure that you get the materials back into the production loop».

    - Stephanie Hubold, Altor  


Lederne i vår undersøkelse har kommet langt i å integrere sirkulære strategier i deler av virksomheten, enten det innebærer økt gjenbruk i egen drift eller endret modellen for å levere produkt eller tjenester. Selv i denne gruppen har få klart å sette det ut i livet. Nybegynnerne og de operative har iverksatt noen tiltak, men det er i hovedsak på et nivå hvor sirkularitet- og bærekraftseffekt blir liten. Eksempler på dette er resirkulering av søppel, gjenbruk og leasing av elektronisk utstyr og gjenbruk av møbler på individ eller enkeltkontornivå. 
 

  • «Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få et perspektiv der store organisasjoner og det offentlige kommer til å gå mye mer mot tjenester. Man kan ikke bare kjøpe den billigste PCen og så kaste den. Det er en grunn til at det desidert største klimaavtrykket til et selskap i tjenestesektoren i dag er fra IT-produktene.»

    - Stefan Nilsson, Foxway


I vår undersøkelse har vi hatt med noen aktører der tilrettelegging for sirkulær bruk av produkter utgjør hele eller deler av forretningsmodellen. Dette er virksomheter med en høy grad av digital modenhet, og der datafangst og analyse av informasjon utgjør ryggraden for tjenesteleveranse. Ved å legge til rette for digitale markedsplasser, eller ved å analysere bruksmønstre utnytter virksomhetene det fulle potensialet digitalisering gir, for å skape et alternativ og forlenget bruk av produkter som ellers kunne blitt kastet.
   

  • «Uten å ha digitalisering som backbone lykkes vi ikke med å bygge en sirkulærøkonomi. Vi har ekstremt velstyrte prosesser som reparerer, oppgraderer og setter enheter sammen. Vi har et system for rapportering, for å sikre datasikkerhet og for fakturering.»

    - Stefan Nilsson, Foxway 
  •  «Besparelsen i CO2e-utslipp i 2020 på 10 av våre markedsplasser utgjør over 40 prosent av Norges totale utslipp på ett år».

    - Britt Nilsen, Schibsted
Illustrasjonsbilde_lysendegraf_440x325

Digitalt samarbeid for bærekraft 

Virksomhetene har ofte de samme utfordringene, spesielt innenfor samme bransje. Blant annet deling av data – enten fra leverandør til kunde eller mellom konkurrenter i næringen. De digitale løsningene har ikke tilgang til nødvendig data, enten fordi det mangler en systemintegrasjon eller på grunn av eierskaps- eller konkurranseproblematikk. Virksomhetene ser at det er store muligheter for ytterligere utvikling innen bærekraft. Flere nevner betydningen av samarbeid med andre for å komme videre.  

  • «Whether it's environmental or social topics, you won't succeed unless you do it in conjunction with others».

    - Stephanie Hubold, Altor 
  • «Det er en felles utfordring og en felles mulighet.»

    - Geir Ausland, Elkem 


Mange av suksesshistoriene handler også om at flere aktører i næringen har gått sammen og forsøkt å løse et felles problem.  

  • «For å løse bærekraftsutfordringene er vi avhengige av å samarbeide med hele verdikjeden. Emballasje er et eksempel der de de valgene vi tar også må fungere for avfallsindustrien, for de som skal gjenvinne emballasjen, for kunden som skal kildesortere og for kommunene som skal sørge for sorteringen. Et verdikjedeperspektiv står derfor helt sentralt i vårt ansvarsarbeid.»

    - Kaia Andresen, Rema 1000 
  • «Det er de store internasjonale koalisjonene som kommer til å endre ting, ikke like lett for en enkelt aktør å endre selskaper og systemer alene. Men vi kan være en pådriver og vi er med i de globale nettverkene. Det er der vi kan skalere og få ordentlig impact.» 

    - Karin Greve Isdahl, Storebrand 


Flere samarbeider også med næringsforum, stiftelser, forskning eller offentlige aktører for å få gjennomført innovative prosjekter som har en stor effekt på bærekraft.  

  • «Vi har store forskningsprosjekter hvor vi samarbeider godt med Sintef og NTNU og andre. Veldig ofte når vi går inn i forskningsprosjekt, så gjør vi det i samarbeid med organisasjoner og det offentlige.»  

    - Marit Flinder, Elkem 


Gode digitale løsninger muliggjør samarbeid i mye større grad ved at det blant annet blir lettere å dele data mellom aktører. På denne måten kan digitalisering fungere som et verktøy for samarbeid på tvers av bransjer, verdikjeder og andre grupperinger. 

Covid-19: Akselerert digitaliseringstakt 

Ifølge virksomhetene har ikke Covid-19 vært en bremsekloss for arbeid med bærekraft og digitalisering. Tvert imot har pandemien akselerert arbeidet med digitale arbeidsflater og informasjonsdeling.

Flere av virksomhetene, særlig i «high performance»-bransjer slik som finansnæringen, rapporterer om hvordan de ansatte opplever en mer bærekraftig hverdag der hensynet til jobb og famille i mindre grad er i konflikt etter at det ble mulig å jobbe hjemmefra.

Samtidig er det også en bekymring for den langsiktige effekten på virksomhetskulturen og samholdet på arbeidsplassen.  

 

 

Del 1

Innledning

 

Del 2

Hovedfunn

 

Del 3

Anbefalinger

Fire anbefalinger

1.

Lønnsom bærekraft 

Et av hovedfunnene er at bærekraftsinitiativer må være lønnsomme for å lykkes. Ettersom bærekraftstrategien i seg selv også skal overleve over tid, må den være økonomisk levedyktig samtidig som den er levedyktig for menneskene og planeten vår.  

Lønnsomhet er også en driver for at bærekraftstrategien skal vokse, både innad i virksomheten og på tvers av industrien. Dette betyr at det bør utarbeides et business case for foreslåtte tiltak, på samme måte som for enhver annen endring eller utvikling i virksomheten. Dersom mål og ønskede gevinster er tett koblet mot virksomhetens kjernevirksomhet, vil også sannsynligheten for å lykkes øke.

Project & Change Management

Forklaring av figuren:

Klimaendringene og tilhørende omlegging til et bærekraftig samfunn har medført et skifte i dagens markedslandskap. Virksomheter må nå levere på en trippel bunnlinje og ikke bare imøtekomme dagens behov fra kunder og aksjonærer, men også kommende generasjoner sine behov og mulighet for verdiskaping. Dette trigger en strategisk respons og virksomheter er nødt til å gjøre strukturelle endringer i måten de skaper, leverer og fanger verdi på.

Med andre ord, en endret, og bærekraftig, forretningsmodell. Her er det imidlertid ofte et gap og virksomheter mangler nødvendig data og innsikt for å gjøre riktige og effektive endringer i forretningsmodellen.

Det er her digitalisering danner selve ryggraden i fremtidens bærekraftige forretningsmodeller, ved å muliggjøre datadrevet beslutningsstøtte og etablere det faktabaserte grunnlag som trengs for å skape reell bærekraftig verdi. Gjennom et fokus på langsiktig levedyktighet og den triple bunnlinjen vil bærekraftige forretningsmodeller også åpne for økt konkurransekraft for virksomheter på sikt. 

Resirkulering

2.

Kultur for bærekraft 

Å skape en kultur for bærekraft i virksomheten er viktig for at organisasjonen skal jobbe sammen mot de målene som er satt innen bærekraft. Her må toppledelsen gå foran som et godt eksempel og stille til rådighet nødvendige ressurser i form av både midler og tid. Kontinuerlig kommunikasjon, opplæring og felles mål vil være gode tiltak som er med på å bringe kulturen i en mer bærekraftig retning.  

Kjernen i en organisasjonskultur er den faktiske adferden som kollektivt utøves i organisasjonen. Dette kan ofte ta tid og være komplisert å påvirke. For å få til endringer innen kultur knyttet til bærekraft, er det derfor tiltak på flere områder som må til. Under er fire områder hvor det kan iverksettes konkrete tiltak, med eksempler på tilnærminger:   

  1. Ledelse: Lederne har selv et aktivt forhold til bærekraft knyttet til virksomheten, og kommuniserer dette på en tydelig måte og opp mot virksomhetsstrategien. 

  1. Struktur: Interne rutiner, prosesser, opplæring og retningslinjer beskriver hvordan virksomheten ivaretar og jobber med bærekraft. 

  1. Mål og styring: Bærekraft inkluderes som en del av virksomhetsstyringen, og gjenspeiles også i hva medarbeidere blir målt på. 

  1. Medarbeiderpåvirkning: Motivasjon og endret adferd henger sammen med opplevd autonomi, mestring og tilhørighet for medarbeidere. Det er derfor viktig at medarbeidere opplever at de får være med å bidra til å finne nye, og gode måter å inkludere bærekraft som en del av arbeidshverdagen. 

 

Resirkulering

3.

Digitalisering som verktøy

Digitalisering kan brukes til å gjøre informasjon tilgjengelig for alle. Digitale verktøy kan fungere som et lim mellom ressursflyt og informasjonsflyt som tilrettelegger for samarbeid og reduserer friksjon. Videre kan digitalisering fungere som en katalysator for bærekraftsarbeidet ved å synliggjøre ineffektivitet og muligheter for forbedringer av både produkter og prosesser. I tillegg kan digitalisering tilrettelegge for nye ideer og strategier, blant annet ved å introdusere nye forretningsmodeller, tjenester og digitale produkter som kan fremme en reduksjon i avhengigheten vår av fysiske materialer. Alt dette kan utnyttes i arbeidet for bærekraft: 

  • Effektivisering: Bruker mindre energi/ressurser på prosesser når de optimaliseres. 

  • Oversikt: Hjelper virksomheten med å få et klart bilde av driften og hvor de må sette inn tiltak for å forbedre seg og hva som gir størst bærekraftsgevinst 

  • Overvåking: Gjør det mulig å følge med på effekten av tiltak og rettferdiggjøre investeringer og bruk av ressurser. Gir et solid beslutningsgrunnlag for å avvikle det som ikke fungerer og skalere opp det som fungerer.  

  • Demokratisering av informasjon: Flere får tilgang til informasjon som gjør at kvaliteten i beslutningstakingen økes, gode ideer kan komme fra uventet hold, og personer som kan bli oversett, får en sjanse til å bli hørt og jobbe seg opp og fram. 

  • Teknologi: Muliggjør bruk av spennende teknologi som kan bidra til utviklingen av nye tjenester/forretningsmodeller for bærekraft (for eksempel sirkulær økonomi). 

For at en virksomhet skal få mest mulig ut av både teknologi og data i arbeidet med å bli mer bærekraftig, bør ledelsen ta stilling til om selskapet har den riktige underliggende teknologiplattformen. Det er ikke noe i veien for å ta i bruk avansert teknologi, som sensorer, VR eller AI, i deler av virksomheten før man har etablert en helhetlig dataplattform som integrerer og strukturerer datainnsamlingen fra ny og gammel teknologi. For noen virksomheter kan dette gi mening for å akselerere innovasjonstakten og pilotere ny teknologi. Dersom potensialet i data og systemer skal kunne utnyttes fullt ut, må imidlertid ryggraden på plass. I avsnittet Digital ryggrad har vi angitt et veikart for digitalisering i en virksomhet. 

Videre er innsikt og data viktig for å nå bærekraftsmålene. Datafangst og analyse gjør det mulig å optimalisere, øke effektiviteten, følge materialstrømmer gjennom hele verdikjeden, og mye mer. Vårt råd er derfor å investere i de riktige hjelpemidlene, slik at virksomheten får mest mulig ut av den dataen den har og tilgang til den dataen den ikke har. 

 

Resirkulering

4.

Bærekraft og digitalisering i virksomhetsstrategien

Både bærekraftstrategien og digitaliseringsstrategien bør integreres i virksomhetsstrategien. Dette vil sikre at begge områder vurderes når strategiske beslutninger fattes, og ikke minst sikre at hensynet til bærekraft blir en del av de kommersielle beslutningene i virksomheten. Sopra sterias råd er derfor at bærekraft settes som et av flere mål for digitalisering.  

Som denne rapporten gjør rede for, kan digitale verktøy være nødvendig for virksomheters arbeid med å nå sine bærekraftsmål. Investeringer i digitalisering, bør derfor fattes med bærekraftsperspektivet i mente. Det er derfor avgjørende at bærekraftsansvarlig har kunnskap om det arbeidet som skjer innen digitalisering, og hvilke prosesser som iverksettes. Bærekraftsansvarlig og digitaliseringsansvarlig bør ha et tett samarbeid. 

 

Resirkulering

 

Visualisering av fremgang - Del 4 av 4

 

Del 1

Innledning

 

Del 2

Hovedfunn

 

Del 4

Om rapporten

Solcellepanel

Om rapporten

Resultatene fra spørreundersøkelsen

54 virksomheter svarte på denne undersøkelsen som ble sendt ut av Sopra Steria våren 2021. 

Gevinster og strategi

  • 81 % av virksomheter som har en bærekraftstrategi som er integrert i virksomhetsstrategien, rapporterer reduserte klimagassutslipp gjennom klimatiltak. 
  • Blant virksomhetene som ikke har en integrert strategi, rapporterer 70 % om reduserte klimagassutslipp.
  • 67 % av de som har en integrert strategi, rapporterer om bedre omdømme etter å ha innført klimatiltak.
  • 43 % av virksomheter uten en integrert strategi, rapporterer om bedre omdømme.  

Til sammenligning har kun 21 % av virksomhetene som ikke har en bærekraftstrategi, rapportert at de har oppnådd reduserte klimagassutslipp etter innføring av klimatiltak.  

Rapportering 

  • 81 % av virksomheter som har en bærekraftstrategi, rapporterer på bærekraft.
  • Kun 21 % av virksomhetene som ikke har en strategi, rapporterer på bærekraft.  

Virksomheter som har en bærekraftstrategi, følger opp klimamålene sine oftere enn virksomheter som ikke har det. 

Datadrevede beslutninger om å innføre tiltak  

  • 44 % av virksomhetene rapporterer at avgjørelser om å innføre klimatiltak i liten eller noen grad, er basert på innsamlet data og fakta (datadrevet).
  • 33 % av virksomhetene rapporterer at avgjørelser om å innføre klimatiltak er basert på innsamlet data og fakta (datadrevet). 

Lav bevissthet rundt ITs klimaavtrykk 

  • 67 % av virksomhetene har svart at de er lite eller noe bevisste på hvordan lagring, flyt og bruk av data kan påvirke virksomhetens klimaavtrykk. 

Digitalisering og klima

  • 78 % av virksomhetene svarer at digitalisering vil spille en avgjørende rolle for at virksomheten skal lykkes i å bli mer klimavennlig. (90 % av virksomhetene som har en integrert bærekraftstrategi, 74 % av virksomhetene som ikke har den integrert og 64 % av virksomhetene som ikke har en strategi.) 

Digitalisering og bærekraftige produkter 

  • 62 % av virksomhetene svarer at digitalisering vil spille en avgjørende rolle i utviklingen av klimavennlige produkter og tjenester (uten at det er definert hva dette er).
  • 23 % svarer at digitalisering i liten grad er avgjørende.
  • 15 % svarer blankt. 

 

 

Metode

Rapporten er også basert på data fra en spørreundersøkelse om bærekraft og digitalisering. Den ble sendt ut i flere runder – både våren 2021 og september 2021, og fikk til sammen 54 respondenter fordelt på små, mellomstore og store virksomheter innen både offentlig og privat sektor. 

Rapporten er også basert på innsikt hentet fra 11 semistrukturerte intervjuer med ledere eller ansvarlige for bærekraft i offentlige og private virksomhetene. Intervjuene er gjennomført høsten 2021.

 


Vil du vite mer?
Ingvill Tollman Fosse
Ingvill Tollman Fosse Leder for bærekraftsrådgiving
Lillian Røstad
Lillian Røstad Direktør forretningsrådgivning, Skandinavia

Mer om bærekraft

DNs leder er på Blekkulf-nivå

| Stine Rebekka Vikesland

Å handle i grevens tid: Slik måler du virksomhetens klimaavtrykk

| Hilde Solberg Holm