EU vil gjøre det enklere å rapportere på bærekraft. Det betyr ikke at norske virksomheter kan fjerne bærekraftsrapporteringen fra to do-listen. Her er fire råd for deg som vil rapportere mindre og skape mer forretningsverdi.
Nylig la EU-kommisjonen frem forslag til endringer i regelverket knyttet til Bærekraftsdirektivet CSRD, Aktsomhetsdirektivet CSDDD og Taksonomiregelverket (omnibus-forslaget). Formålet er å styrke europeisk konkurransekraft ved å forenkle og redusere bedriftenes rapporteringsbyrde.
Grønn omstilling er fremdeles retningen for EU. Parisavtalen står seg, og kapital og ressurser skal fremdeles styres i en mer bærekraftig retning. Med andre ord: Bærekraft forsvinner ikke. Samfunnet skal kutte utslipp og er avhengig av virksomheter som gjør omstillingen lønnsom.
Bortkastet bærekraftsarbeid?
Det er også formålet med omnibus-forslaget. Kommisjonen har varslet at de ønsker fortgang i prosessen. Flere av EUs medlemsland er enige om retningen, som gjør drastiske endringer mindre sannsynlige.
Konsekvensene for norske virksomheter er foreløpig usikre. Mange har brukt betydelige ressurser på bærekraftsarbeid de siste årene. Er analysene, strategiene og erfaringene bortkastet?
Absolutt ikke.
Nå er tiden inne for å tenke forretningsverdi gjennom forenkling og forbedring. Bygg videre på det gode arbeidet som er i gang, og skift fokuset fra rapportering for compliance-formål til rapportering for styrings- og posisjoneringsformål.
Våre fire anbefalinger til norske virksomheter er som følger:
1. Reduser risiko:
Klimaendringer og naturkrisen er forretningskritisk – og en omstillingsplan er uansett viktig. Virksomheter som håndterer utfordringene, står sterkere rustet mot fremtidige regulatoriske krav og markedsendringer. En solid omstillingsplan reduserer risiko, og styrker tilliten hos investorer, kunder og andre interessenter.
2. Styrk konkurransekraften:
Forslaget legger opp til at virksomhetene skal rapportere mindre og bruke tid på det som skaper verdi. Det frigjør flere ressurser til å identifisere nye muligheter for innovasjon og vekst. Da bør en dobbel vesentlighetsanalyse (DVA) stå sentralt. DVA-en identifiserer kritiske temaer for virksomheten og interessenter, fokuserer på verdiskaping og bærekraft, og danner grunnlaget for investeringer og strategiske beslutninger.
3. Forslaget forenkler, men CSRD-kravene gjelder fortsatt:
Færre selskaper blir rapporteringspliktige, frister utsettes, og rapporteringsstandarder forenkles. Likevel må norske virksomheter følge gjeldende CSRD-krav frem til endringene er implementert i både EU og norsk lov, inkludert revisjon med begrenset sikkerhet. CSRD forblir gullstandarden for bærekraftsrapportering, uavhengig av om kravet blir frivillig eller utsatt.
4. Verdikjeder, styring og fremtidige krav:
Vi oppfordrer til å bruke rapporteringsstandarder for bærekraft i EU ( ESRS ) – ikke bare som et rapporteringsverktøy, men også som et styringsverktøy med mål, planer og KPI-er. Er du ikke direkte omfattet av CSRD, gir frivillig bruk mulighet til å fokusere på de mest strategisk viktige parameterne og velge bort de mindre relevante. Og selv om mange virksomheter aldri blir direkte pliktige til å rapportere etter CSRD, vil indirekte krav bli en realitet. Dette gjelder spesielt i B2B-markeder, hvor kunder som omfattes av CSRD er avhengige av pålitelig leverandørdata for å oppfylle egne rapporteringskrav. Bedre data gjør deg mer attraktiv som leverandør. Foreslåtte endringer i CSDDD påvirker i liten grad norske virksomheter siden Åpenhetsloven allerede er mer omfattende.
Et «enklere» bærekraftsregelverk betyr mindre rapportering, og mer tid til å skape forretningsverdi. Og ved å følge anbefalingene over, vil norske virksomheter forhåpentligvis lykkes med begge deler.
De viktigste endringsforslagene Foreslåtte endringer i CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive): - Nytt størrelseskrav: Rapporteringsplikten i EU gjelder nå kun for store selskaper med over 1 000 ansatte, og som enten har en omsetning på over 50 millioner euro eller en balanse over 25 millioner euro.
- Utsettelse: To års utsettelse av rapporteringskravene for selskaper som skulle startet CSRD-rapportering i 2025 og 2026, til henholdsvis 2027 og 2028. Dette betyr at selskaper som skulle begynne å rapportere fra regnskapsåret 2025, nå vil få utsatt fristen. Virksomheter som oppfyller kravene til rapporteringsplikt og som allerede har rapportert for 2024, skal fortsette med dette.
- Forenkling av standarder: De gjeldende rapporteringsstandardene (ESRS) skal forenkles betydelig ved å redusere antall obligatoriske rapporteringspunkter og prioritere kvantitative data.
- Ingen sektorspesifikke standarder: Det skal ikke lenger utvikles egne bransjestandarder.
- Frivillig standard: For selskaper som ikke omfattes av CSRD, vil det utvikles en frivillig rapporteringsstandard basert på VSME (Voluntary SME standard).
- Begrensninger i datainnsamling: Rapporteringspliktige virksomheter får ikke lov til å be leverandører og forretningspartnere om data som faller utenfor VSME, med mindre leverandør er et stort foretak med mer enn 1 000 ansatte.
- Revisorattestering: Den planlagte overgangen til revisjon vil med rimelig sikkerhet fjernes, men krav til revisjon med begrenset sikkerhet består.
|
Foreslåtte endringer i EU-taksonomien: - Endret størrelseskrav til rapporteringspliktige: Store selskaper med over 1 000 ansatte og en omsetning på mer enn 450 millioner euro.
- Frivillig rapportering: Selskaper som ikke lenger omfattes av de obligatoriske kravene, kan frivillig rapportere i henhold til taksonomien. Dette gjelder også selv om klimaendringer er identifisert som vesentlig og virksomheten skal rapportere på ESRS E1.
- Forenkling: Rapporteringsmaler forenkles, og antall datapunkter reduseres med nesten 70 prosent.
- Justering for finansinstitusjoner: Banker kan ekskludere visse eksponeringer fra beregningen av Green Asset Ratio (GAR).
|
Foreslåtte endringer i CSDDD: - Utsettelse: Frist for medlemslandenes implementering utsettes med ett år, til 2027. Første gruppe selskaper må dermed rapportere fra 2028.
- Aktsomhetsvurderinger: Skal kun gjelde egen virksomhet og direkte leverandører og forretningsforbindelser, ikke hele verdikjeden (med mindre man kan sannsynliggjøre faktisk eller potensiell negativ påvirkning lenger ut i verdikjeden), Kravet om årlige aktsomhetsvurderinger erstattes med vurderinger hvert femte år.
- Ansvarsregler: Fjerner EU-regler om erstatningsansvar, fjerner krav om å avslutte kontrakter ved alvorlige negative virkninger.
- Handlingsplan: Krav om å utarbeide en handlingsplan for å unngå negativ påvirkning gjelder fortsatt.
- EØS-relevant: CSDDD er merket som EØS-relevant, men ikke innført i norsk lov.
|