Nå prioriteres nettkøen for forsvarsindustrien, men hvor blir det av kontraktene?

av Tarald Fidjeland - Manager strategi, posisjonering og politikk
| minutter å lese

Økt produksjonskapasitet krever mer enn nettkapasitet. Nå trengs langsiktige og strategiske samarbeidsavtaler.

Et enstemmig Storting har bedt regjeringen prioritere forsvarsindustri i nettkøen. Dette er et viktig grep i en tid hvor sikkerhetssituasjonen i Europa er dramatisk endret, og behovet for en sterk forsvarsindustri er større enn på lenge. 

Usikkerhet om det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet gjør at Europa må ta mer ansvar for egen forsvarsevne. Russlands krig mot Ukraina har vist hvor avgjørende det er å ha en robust forsvarsindustri, både for å støtte allierte og sikre egen beredskap.  

For å unngå at forsvarsindustrielle aktører havner bakerst i køen, bekrefter statsminister Støre at regjeringen jobber for å sikre en lovhjemmel som prioriterer forsvarsindustrien.  

Behov for hurtigarbeid 

Det er vesentlig å følge opp Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien med handling. Økt produksjon krever tilstrekkelig nettkapasitet og tilgang på ren og rimelig kraft, som fortsatt er en konkurransefordel for norske selskaper. 

Kombinasjonen av høy etterspørsel etter forsvarsmateriell og sprengt nettkapasitet flere steder gjør at en slik lovhjemmel haster. NATO-toppmøte og femprosentsmålet forsterker behovet. Under toppmøte i Haag ble for første gang en gradert liste over behov for våpen, ammunisjon og militært utstyr delt med industrien. Listen omtales som et aggregert etterspørselssignal. 

Regjeringen kan løse nettproblematikken på flere måter. Stortingsvedtaket sier at regjeringen skal gå i dialog med nye og eksisterende aktører som har reservert stor nettkapasitet for å undersøke om behovet er reelt. Det bes også om å forbedre forsvarsindustriens tilgang på strøm, ved å la sikkerhetspolitiske hensyn overgå modenhetskriteriet – eller ved å definere forsvarsindustri som del av såkalt «vanlig forbruk» til nødvendige samfunnsfunksjoner. 

Lovhjemmelen vil utformes i en tid der kampen om kraften har intensivert seg. Nammos kraftbehov tilknyttet utvidelse har blitt godt kjent gjennom mediene.  

Det finnes legitime bekymringer rundt at politikere skal avgjøre hvilke sektorer eller prosjekter som prioriteres for strøm. Slike beslutninger utfordrer prinsipper om likebehandling, rettferdighet og forutsigbarhet for alle næringer. 

Hensyntagen til grønn industriutvikling og arbeidsplasser i andre sektorer er nødvendig – også for at legitimiteten til forvaltningen beholdes. I dagens sikkerhetssituasjon er det likevel er det betryggende at et enstemmig Storting erkjenner at det kreves ekstraordinære tiltak. 

Forsvarsløftet krever samarbeidsavtaler 

Nå venter forsvarsindustrien på mer enn signaler. Den trenger tydelige avklaringer som kan gi forutsigbarhet når store investering skal på plass og produksjonen opp. 

For å ta nødvendige investeringsbeslutninger for å øke produksjonen, bygge ut leverandørkjeder og sikre beredskap og forsyningssikkerhet, trenger industrien konkrete kontrakter og risikoreduserende tiltak fra myndighetene. 

Et sted å begynne er langsiktige og strategiske samarbeidsavtaler mellom Forsvaret og industrien. Slike avtaler vil legge grunnlaget for bærekraftige industrielle økosystemer, sikre robuste forsyningslinjer og gi nødvendig beredskap i kriser og krig. 

Den nye normalen krever større kriseforståelse hos alle som skal bidra til at vi får en robust forsvarsindustriell beredskap. Derfor må tempoet i beslutningsprosesser og gjennomføring økes betydelig. Andre, nærliggende land har langt større handlekraft og evne til å utnytte sitt handlingsrom. 

Forsvarsløftet legger rammene. Nå er det tid for handling. 


Innlegget ble først publisert på Alltinget 10. juli 2025.

Forfatteren er medlem av bærekraftsutvalget i Forsvars- og sikkerhetsindustrien. 

Search

Se alle blogginnleggene våre