Mange virksomheter sliter med å omsette bærekraftsmål til konkrete resultater. Her er oppskriften som bør få bukt med det.
Å lage strategier er lettere enn å sette dem ut i live. Det har vi sett gjentatte ganger, etter års erfaring med bærekraftsrådgivning.
Årsaken er sammensatt. Bærekraftsledere kan være drevne i miljøfaglige og sosiale problemstillinger, rapporteringskrav og lignende, men vet ikke hvordan de skal operasjonalisere strategien, med tilhørende mål og ansvar. De kjenner ofte ikke godt nok til styringsstrukturene, arbeidsprosessene, når beslutninger tas og hvordan de forskjellige områdene i en virksomhet jobber. Mange opplever også motstand internt av ulike grunner, og noen virksomheter velger rett og slett å prioritere bort bærekraft fremfor det de opplever er mer presserende problemstillinger.
Sjekk hvor moden virksomheten er
For å få bukt med dette, anbefaler vi å ta en titt på «Bærekraftstrappen» – et rammeverk for modenhet og operasjonalisering av bærekraft.
Bærekraftstrappen er en tilstandsvurdering av virksomhetens modenhet i arbeidet med bærekraft, fordelt på seks tema. Bærekraftstrappen gir konkrete anbefalinger til hva virksomheten bør ta fatt i for å bli mer modne innen hvert enkelt tema.
Men hva er viktigst å ta fatt i først? Finnes det en prioritert rekkefølge av vurderinger og tiltak, som sikrer at bærekraftstrategien din får fart og effekt?
Ja, vi mener det. Så vær så god, her vår anbefalte oppskrift for operasjonalisering av bærekraftstrategien:
Få på plass mål til linjen
Bærekraftstrategien må bygge på en analyse av hvordan virksomheten påvirker omgivelsene og hvordan bærekraftstema som klimaendringer påvirker virksomheten. Dette kalles en dobbelt vesentlighetsanalyse og er noe absolutt alle virksomheter bør utarbeide. Basert på analysen bør virksomheten definerte noen langsiktige ambisjoner innen de viktigste bærekraftsetemaene. Disse ambisjonene må gjøres om til målbare, konkrete mål for alle relevante ledere, med en tydelig tidsfrist. Dette arbeidet bør gjøres gjennom virksomhetens ordinære målstyringsprosess, ofte styrt av finansdirektøren. Dette må utløse etterspørsel etter ressurser, kompetanse, retningslinjer og risikoanalyser.
Gjør ledelsen til engasjerte fanebærere
Mange bærekraftsledere opplever at det er vanskelig å være 'profet i eget hus’. Bruk eksterne, respekterte stemmer for inspirasjon. Et engasjert styre og kravstore kunder er gull verdt. La lederne ta ansvar for å representere virksomheten i innlegg og debatter om bærekraft. Dette skaper eierskap til budskapet.
Vis tidlige suksesshistorier
For å legitimere innsatsen og ressursbruken, er det viktig å vise at bærekraft ikke bare gir økte kostnader, men kan styrke virksomhetens lønnsomhet og konkurransekraft. Kartlegg mulighetene for kostnadskutt (energieffektivisering, matsvinnreduksjon, m.m.) eller verdiskaping (økt sjanse for å vinne anbud, høyere betalingsvillighet, styrket omdømme, m.m.), og lag gode verdiforslag ut av det.
Integrer bærekraft i kjerneprosessen
I virksomheter tas det hundrevis av beslutninger hver dag. Derfor må krav, standarder og veiledning om bærekraft beskrives inn i selskapets kjerneprosesser. Det må bli en naturlig del av selskapets operative maskineri og planlegging – i produksjon, salg, investeringer og anskaffelser. Gå inn i styringssystemet og legg inn krav knyttet til risikoanalyser, standarder og minimumsresultater. Lag veiledere, sjekklister og lenk til offentlige kilder og eksempler.
Følger du disse rådene er sjansen stor for å lykkes med at bærekraftstrategien ikke bare blir fine ord, men faktisk skaper reell verdi og endring i virksomheten – og ikke havner i skuffen. Lykke til!
Innlegget ble først publisert i Dagens perspektiv 16.10.25