Illustrasjon

Twin transition - grønn omstilling og digitalisering hånd i hånd

Hva har bærekraftsjefen og IT-sjefen til felles? De har det travelt!

Klimamål og bærekraftrapportering har vært frivillig. Men allerede fra januar 2024 måtte mange norske virksomheter etterleve nye, lovpålagte krav til dokumentasjon, transparens og strategisk arbeid med bærekraft. 

Trenger systemstøtte for omfattende krav

De nye kravene er omfattende. Den tid er forbi da bærekraftsjefen kunne gjøre denne jobben uten systemstøtte. Med den nye Åpenhetsloven, CSRD, og myndighetens krav om at klima og miljø skal vektes 30 % i offentlige anskaffelser, handler bærekraftarbeidet stadig mer om risikostyring.

Men mest av alt handler det om å samle data og sette dem i strukturer som ikke bare kan brukes til den nye, lovpålagte rapporteringen, men til å sikre lønnsom virksomhetsstyring.

Twin transition er krysningspunktet mellom det grønne og det digitale skiftet. Å lykkes med twin transition krever at IT-sjefen og de som har ansvar for bærekraft i virksomheten, snakker samme språk og jobber mot et felles mål.

Er din virksomhet berørt? Ta kontakt

Enten via skjemaet eller direkte til Bastian Klunde.

 

Twin transition i praksis 

Norsk Kylling: Målet er at de skal ha det som plommen i egget

REMA 1000: Med ServiceNow som systemstøtte for åpenhetsloven

Wattn: Tydelig retning med bærekraftstrategi i kraftmarkedet

Mesta: På god vei til å bli en datadrevet virksomhet

Slik gjør vi det 

| Simen Rudi

Bærekraft - revisorens kjedelige lekegrind

| Bastian Klunde

Dette må du vite om CSRD

| Henrik Fonahn

Nye krav om offentlige anskaffelser trer i kraft fra nyttår. Er dere klare for endringen?

| Lars Fjelddalen

Slik gjør du bærekraftsrapportering til en lek

ESG og bærekraft – to sider av samme sak

| Hege D. Olsnes, Øyvind Vederhus

Er digitalisering en forutsetning for raskere grønn omstilling?

Vil du vite mer?

Begrepet twin transition brukes om strategier som bruker digitalisering og bærekraft som kjerneaktiviteter for å sikre konkurransekraft og grønn vekst. Dette er ikke noe bare hvert enkelt selskap skal gjennom, hele samfunnet er på vei inn i denne teknologiske revolusjonen. Digitale teknologier støtter allerede den grønne transformasjonen innen en rekke sektorer. Twin transition brukes for eksempel i arbeidet med å utvikle smarte byer og transportsektoren bruker store mengder data for å optimalisere trafikkflyten og designe mer bærekraftige mobilitetsløsninger. Forsterket av AI vil twin transition i løpet av få år akselerere både den digitale og den grønne transformasjonen. Skal din virksomhet unngå et kostbart etterslep, lønner det seg å komme i gang nå.

De fleste virksomheter har forstått hvor viktig det er å ta del i det grønne skiftet. Men mange er fortsatt umodne i tenkningen rundt behovet for å koble bærekraftstrategien med fremtidsrettede digitale løsninger. Twin transition handler kort sagt om effektivisering av grønn omstilling.

Med den nye Åpenhetsloven og innføringen av CSDR fra 1. januar 2024 øker behovet for å tenke på twin transition som virksomhetskritisk. Sopra Steria Footprint kan bistå, enten det handler om å få oversikt over hvilke rapporteringskrav din virksomhet møter – eller hvilket system som er best egnet for effektiv og fremtidsrettet arbeid med twin transition.

Økende rapporteringskrav krever store mengder data. Effektiv innhenting og behandling av data blir derfor stadig viktigere for virksomheter både i offentlig og privat sektor. Nye standarder og regulatoriske innretninger gjør at dokumentasjon og innsamling av bærekraftig virksomhetsdata går fra å være frivillig, til å bli lovpålagte krav.

Ta kontakt med oss for en uformell prat.

For alle store og mellomstore virksomheter er målet «datadrevet bærekraft». Om noen år vil AI gjøre arbeidet med datadrevet bærekraft lettere for oss, men hvordan kommer vi dit?

Det er ikke enkelt. Selv store organisasjoner sliter akkurat nå med å få riktige tall og løsninger på plass. Samtidig vet vi at i løpet kort tid vil kravene til rapportering tvinge frem løsninger som sikrer at bærekraft inngår som en naturlig del av all virksomhetsstyring, på linje med andre myndighetskrav. Det er hele formålet med rapporteringskravene, som er langt er mer enn rapportering. Et av kravene som stilles i CSRD er at virksomheten skal rapportere på sin transisjonsplan i tråd med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

Enn så lenge er dette krevende. Norske virksomheter trenger hjelp. Enten de befinner seg i offentlig eller privat sektor.

I løpet av dette tiåret skal en rekke av dagens varer og tjenester, fra biler og fly til ferdigmat og energisystemer, erstattes med varer og tjenester som har et betydelig lavere, eller ingen, utslipp. Det er denne overgangsfasen til lavutslippsamfunnet som utgjør «det grønne skiftet».

Begrepet ble for første gang brukt i 2012 i en twittermelding av Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses nettmagasin Energi og Klima og Det grønne skiftet ble kåret til årets nyord av Språkrådet i 2015. Samme år ga Bjartnes ut en bok med samme navn. Den beskriver det grønne skiftet som en erkjennelse i tre etapper:

1. Klimavitenskapen anerkjennes.
2. Vi har et begrenset karbonbudsjett og kan ikke fortsette som før.
3. Dette har konsekvenser for meg, for mitt selskap og mitt land.

Denne erkjennelsen lå også til grunn for Parisavtalen, som ble vedtatt i desember 2015. 186 land signerte avtalen og forpliktet seg dermed til å ta klimautfordringene på alvor. Paris-avtalen trådte i kraft i 2020, men allerede i 2006 presenterte regjeringens Lavutslippsutvalg en rapport med anbefalinger om å redusere Norges utslipp av klimagasser med to tredjedeler innen 2050. Dette ble starten på omstillingen som i dag går under benevnelsen «det grønne skiftet».

Trenger du en ekstern gjennomgang av dagens arbeid med bærekraft, med tilhørende forslag til tiltak?

Gjennom en modenhetsanalyse vurderer vi dagens situasjon for virksomheten din – sammenlignet med tilsvarende virksomheter. Analysen identifiserer krav og forventninger på bærekraft, og gir tydelige anbefalinger på hva som bør prioriteres videre for å styrke virksomhetens bærekraftsarbeid.

Vil du gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for å overholde kravene i EUs direktiv for bærekraftsrapportering – CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive)?

Som begrepet «dobbel» indikerer, kartlegger analysen virksomhetens påvirkning på omverdenen (mennesker, samfunn og miljø), og hvordan verden påvirker virksomheten (for eksempel hvordan klimarisiko påvirker virksomheten).

En vesentlighetsanalyse handler om å identifisere selskapets muligheter og risiko, og danner grunnlaget for en god bærekraftstrategi. Analysen gjennomføres i samarbeid med dere og interessentene deres i tråd med forventninger og kommende regulatoriske krav.

Etter vesentlighetsanalysen sitter dere igjen med en konkret prioritering for arbeidet framover, og ser hvilke strategiske grep dere bør ta for å lykkes med bærekraftsarbeidet.

Trenger dere en klimastrategi? Den inneholder klimamål på kort og lang sikt, og beskriver hvordan dere kan nå disse målene. I korte trekk innebærer dette: Å etablere og analysere klimaregnskap, identifisere klimatiltak og klimamål og etablere et klimabudsjett.

Klimastrategien tilpasses eksisterende bærekraftsarbeid i virksomheten deres. Har dere ikke klimaregnskap eller påbegynt bærekraftsarbeid, så starter vi sammen med å etablere et klimaregnskap i henhold til GHG-protokollen. For mer modne selskaper tar vi utgangspunkt i eksisterende klimaregnskap.

Vi vurderer klimaregnskapet og identifiserer deretter effektive klimatiltak og -mål. Arbeidet baseres på prinsippene i Science Based Targets Initiative. Vi etablerer også et klimabudsjett som kan brukes som styringsverktøy i investeringsbeslutningene deres.

Med innføringen av Åpenhetsloven i Norge og stadig høyere forventninger til bærekraftsdokumentasjon, har aktsomhetsvurderinger blitt mer aktuelt for mange norske bedrifter. Du omfattes av Åpenhetsloven dersom du oppfyller to av tre vilkår:

  • Salgsinntekt: 70 millioner kroner
  • Balansesum: 35 millioner kroner og
  • Gjennomsnittlig antall ansatte: 50

Aktsomhetsvurderinger gjør at dere kan kartlegge, forebygge og begrense risiko for skade som er forårsaket av egen virksomhet, eller gjennom deres leverandørkjeder og forretningsforbindelser. Aktsomhetsvurderinger gjør at dere etterlever åpenhetsloven, og er helt avgjørende for å sikre håndtering av risiko i verdikjeden.

Vårt arbeid med aktsomhetsvurderinger baseres på OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, med tilhørende veiledning.

Er dere blant dem som er pålagt å rapportere på bærekraftsarbeidet?

Rapportering kan gjøres på ulike måter for ulike selskaper. Vi er opptatt av fagekspertise og kreativ formidling: Hvilke nøkkeltall og hvilken informasjon må, kan eller bør det rapporteres på? Hva bør prioriteres, eller nedprioriteres?

Vi leverer rapporter i tråd med internasjonale rammeverk og standarder som svarer til interessenters behov, sikrer antigrønnvasking og skaper engasjement rundt bærekraftsarbeidet.

Kontakt oss