Fra dagen kalven blir født, starter jobben med å sikre den beste melkeproduksjonen for fremtiden.
Klokka har nettopp passert åtte om morgenen. I fjøset på Kongsgården på Bygdøy ønskes 50 kuer og 50 kalver og ungdyr en god morgen av fjøsmester Eva Kristin Bjørnø.
Det er overraskende stille, foruten litt ivrig rauting av kyrene som venter på at døra ut til beite skal åpnes. Tyder på at de har det godt, disse kuene på Bygdøy Kongsgård. Oslos største økologiske melkeprodusent.
-> Les historien med flere bilder i års- og bærekraftsrapporten vår
Dyrevelferden først
Så åpnes døra. Sprettene er ikke like høye som de var på kuslippet noen dager før, men de er åpenbart glade for at utesesongen er i gang igjen. En av dem som rauter høyest, er Siri. En av kuene som har vært på gården i tre år, og som det er helt synlig at har det godt.
Du kan se det på pelsen hennes. Ikke bare har hun en vakker brun pels, men de hvite flekkene kaller vi trivselsroser, forklarer Eva Kristin og klapper godt over nakken til det sosiale dyret.
Helt siden Eva Kristin startet som fjøsmester på Kongsgården, har nettopp det vært det viktigste. Å sikre at dyrene har det godt.
— Min viktigste jobb er kua. Dyrehelse er alfa og omega for at dyrene produserer melk, som igjen gjør at vi blir mer bærekraftige, forklarer hun.
I gamle dager var hovedfokuset kua, og ikke så mye på kalvens helse. Da visste man ikke at god kalvehelse påvirker hvor mye melk kua produserer når den starter melkingen. Det krever mye arbeid, fokus og stell av kalven fra den er født.
I gamle dager var hovedfokuset kua, og ikke så mye på kalvens helse. Da visste man ikke at god kalvehelse påvirker hvor mye melk kua produserer når den starter melkingen. Det krever mye arbeid, fokus og stell av kalven fra den er født.
I snitt produserer hver ku her på Kongsgården nesten ti tusen liter melk i løpet av et år, forteller Eva Kristin.
Det er over landssnittet på 8500 liter, som gjelder all melkeproduksjon. Ofte ligger økologisk produksjon litt lavere enn konvensjonell eller vanlig produksjon, siden økologisk produksjon har strengere krav til hvordan fôret dyrkes, tilgang på uteareal og forbud mot bruk kunstgjødsel. Likevel leverer kuene på Kongsgården mer enn nok til å fylle melkeglassene.
Teknologi som støttespiller
Råmelk til kalvene, egenprodusert grovfôr og at kuene tas inn fra beitet hver kveld, slik at gresset «spares» i løpet av natten, er bare noen av tiltakene Eva Kristin gjør. I tillegg har teknologien blitt en god støttespiller.
— Melkeroboten er helt fantastisk! Den hjelper til med å melke kuene, i tillegg gir den data som gjør at jeg oppdager at kua er syk, lenge før den viser det selv, forteller hun.
Roboten vasker spenene, melker og måler data automatisk. På en flatskjerm ved siden av, kan fjøsmesteren lese av informasjonen.
Dataene som registreres på Kongsgården, sendes rett videre til TINE – som henter melk fra Kongsgården tre ganger i uka. Og som videre sørger for at melka blir levert ut til folket.
Hver melkebil har sensorer og datamaskiner som måler temperatur, volum og andre nøkkeldata idet melka pumpes fra tanken på gården. Prøvene sendes til analyse og kvalitetskontroll hos TINE.
God data om gårdsdrift og melkeproduksjon er avgjørende for å utvikle et mer bærekraftig landbruk. Derfor jobber melkebøndene og TINE sammen om å styrke datakvaliteten og automatisere prosesser. Det skal gjøre det enklere å få innsikt i hvilke tiltak som kan redusere klimaavtrykket, styrke jordhelsa og løfte dyrevelferden enda mer.
Innsikt og analyse
Johanne Kjuus er direktør for bærekraft i TINE. Selv om hun opplever at bøndene har bærekraft i ryggraden fra generasjoner tilbake, er det fortsatt potensial for å lykkes med en enda mer bærekraftig melkeproduksjon.
Johanne Kjus, bærekraftsdirektør i Tine
Hun mener det å styrke dokumentasjon, innsikt og analyse av miljøpåvirkningene er avgjørende for å få til en omstilling på gårdene.
— Bærekraftig omstilling skjer ikke i ett stort løft. Men gjennom tusenvis av valg – hver dag. Ute på gårder og i meierier over hele landet. Gode valg krever innsikt. Derfor er data helt sentralt i TINEs bærekraftsarbeid, sier Kjuus.
Tiril Raknes er en av konsulentene fra Sopra Steria som bistår TINE med å analysere data, sette mål og oppnå resultater i TINEs bærekraftsarbeid.
Bøndenes innsats er helt avgjørende. Det er de som gjør tiltakene på gården og registrerer data så vi kan måle effekten, sier hun.
Samtidig understreker hun at både tiltak og dataregistrering må fungere i en travel hverdag og passe inn i en lønnsom drift.
— Heldigvis går bærekraft hånd i hånd med god dyrevelferd og effektiv ressursbruk. De fleste tiltak gir derfor gevinster for både bonden, kua og miljøet – både i dag og i morgen, sier Raknes.
-> Les historien med flere bilder i års- og bærekraftsrapporten vår
For ja, det er jo det det handler om. Morgendagen.
Fra dagen kalven blir født på Kongsgården, til den drøyt to år senere er klar til å bære fram sin egen kalv og starte melkingen. Både for eget behov, men også et godt overskudd som sikrer melk i kjøleskapet til folk i hele landet.
Tiril Raknes, Sopra Steria
Dette har Sopra Steria bidratt med
I tett samarbeid med TINEs bærekraftsavdeling og øvrig organisasjon, bidrar Sopra Steria med:
- Utvikle TINE Gruppas bærekraftsstrategi og mål for 2030 innen konsernets vesentlige bærekraftstemaer.
- Utvikle KPIer og styringsmodell for bærekraft, som sikrer eierskap og fremdrift i hele organisasjonen.
- Bidra med styring og gjennomføring av tiltak og prosjekter som bidrar til å nå TINEs bærekraftsmål.
- Bidra med automatisering og standardisering av rapporteringsprosesser, for å redusere manuelt arbeid og sikre skalerbar konsernrapportering.
- Utvikle datamodell og dashboards for analyse og beslutningsstøtte på konsern-, selskaps-, avdelings- og produktnivå.