Plutselig bruker «alle» Teams, Slack og Zoom, eller andre digitale samhandlingsverktøy. Enkelte mener at en slik endring skulle ha tatt ti år, så, hva har gjort at vi har klart det på noen få måneder? Smidige prinsipper!
Vi er ikke lengre fysisk samlokalisert i samme grad, og mange arbeidsplasser og team har som en løsning adoptert smidige metoder for å kunne effektivt samhandle.
Cynefin, er navnet på en konseptuell modell som beskriver ulike nivåer av kompleksitet fra det opplagte, kompliserte, komplekse - og til det kaotiske. Det er åpenbart at vi befinner oss i det kaotiske, hvor det det er nesten umulige å lete etter årsak-virkning-forhold og ting er svært ustabilt.
Per Morten Schiefloe, seniorforsker ved NTNU, beskriver pandemien som såkalte umedgjørlig problemer, eller «wicked problems», i DN tidligere i vår. Han beskriver at disse problemene er vanskelige å avgrense, er unike, og representerer ukjente utfordringer. Man aksjonerer, prøver å forstå hva som skjer, og responderer. Helt nye praksiser fremtrer, nye måter å jobbe på, nye metoder oppstår. De kjente løsningene fungerer ikke, og man må finne nye veier. Det er her smidige metoder blitt en del av løsningen. Smidig metodikk er nemlig særlig godt egnet for å løse komplekse problemer, hvor forutsetningene stadig endrer seg. Ikke ulikt krisen vi er inne i nå.
Felles målsetning
Vi ønsker alle å ivareta samme velstands- og produktivitetsnivå fra hjemmekontor. Vi er ikke lengre fysisk samlokalisert i samme grad, og mange arbeidsplasser og team har som en løsning adoptert smidige metoder for å kunne effektivt samhandle. De har daglige morgenmøter (eller standups som det kalles i smidig-språket) hvor de snakker om hva de har gjort siden sist, hva de skal gjøre og hva de trenger hjelp til. I stedet for at disse blir en arena hvor lederne overvåker og kontrollerer, har det blitt en viktig kilde til innsikt for å forstå hvordan de ansatte arbeider og hva de finner utfordrende.
Læring og eksperimentering
Fokus for mange har vært å finne nye måter å jobbe på. Ettersom krisen var unntakstilstand, ble det større rom for prøving og feiling. Et viktig prinsipp innen smidig-metoden. Slik lærte man, og fant ut hvilke plattformer fungerer og hvilke som ikke gjøre det.
På Linkedin, Facebook og Instagram har det poppet opp masse digitale samhandlingsselfies. «Se hva vi får til!». Man feirer læringspunktene. Feiring er også et viktig smidig prinsipp!
Smidig metodikk får oss gjennom krisen
Flere ledere har over den siste tiden utrykket at de er blitt overrasket over hvor effektive de ansatte er når de jobber hjemmefra. Selv vår nye digitaliseringsminister har uttrykt sine store begeistringer over hastigheten Norge digitaliseres på under denne krisen. Dette burde ikke være en overraskelse, men en bekreftelse av hva man får til når man har en klar målsetting og tilrettelegger for å la de menneskene som skal løse problemene, organisere seg rundt disse på den måten som fungerer mest effektivt for dem. Håpet er at vi tar disse nye måtene å arbeide på tilbake på kontoret når vi fysisk samlokaliseres igjen.
Jeg mener at smidige prinsipper er grunnen til at vi har klart oss gjennom krisen, og at det er et bevis for at smidig metodikk er en god løsning på komplekse situasjoner med dynamiske forutsetninger.
Innlegget sto første gang på trykk i Computerworld.
Forfatter: Marianne Nilsen
Kontaktperson: Kommunikasjons- og markedsdirektør Kristin Blix-Elton