Skal bedrifter være i stand til å vinne offentlige anbudskonkurranser som har fått skjerpede miljøkrav, må de gjøre én vesentlig ting: Lage livsløpsanalyser for produktene og tjenestene de leverer.
Det handler kort og godt om at det offentlige skal få levert like gode produkter eller tjenester, til konkurransedyktig pris – med mindre negativ effekt på klima og miljø.
Tall gir fokus og fart
Det er delte meninger om de nye kravene, og fortsatt uklart hvordan de skal håndteres i praksis – og hva 30 prosent vekting av miljø faktisk betyr. Både i næringslivet og det offentlige er det mange som mener at det finnes bedre måter å sikre klimavennlige innkjøp på. Innkjøpernes frykt er at kostnadene skal skyte i været, mens bedriftene er usikre på om vektingen blir rettferdig og basert på sammenlignbare tall.
Jeg er derimot trygg på at tilnærmingen vil skape et marked for mer bærekraftige varer og tjenester. Krav om å hensynta klima og miljø har tross alt ligget i regelverket lenge, uten at det har skjedd mye. Den nye vektingen kan bidra til raskere klimagevinster.
I næringslivet ser vi at det å tallfeste endringer og gevinster, gir økt fokus og fart. Nå innføres nye regelverk fra EU og norske myndigheter på løpende bånd – med stadig strengere krav til etterprøvbare tall. De nye kravene innføres altså ikke i et vakuum.
LCA-analyse som gullstandard
Skal de nye kravene fungere på en praktisk og rettferdig måte, trengs det omforente bransjestandarder for å beregne og dokumentere klima- og miljøbelastning. Vi ser at for mange virksomheter forsøker å finne løsninger alene, fremfor å samarbeide med resten av sektoren.
Så hvorfor bør livsløpsanalyser bli standarden? Livsløpstenkning tar hensyn til de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av et produkt eller en tjeneste gjennom hele livsløpet. Livsløpsanalyser, eller Life Cycle Assessment (LCA) på engelsk, benyttes for å utrede klima- og miljøpåvirkningen. Analysen gir full oversikt – fra råvareutvinning, produksjon og fremtidig drift, til tilbakeføring i kretsløpet eller avfall.
Metoden premierer (eller straffer) valg virksomheten tar, enten det bidrar til lavere energiforbruk, økt levetid, gjenbruk av materialer eller fjerning av miljøfarlige stoffer. Ingen andre metoder som egner seg bedre til å sammenligne klima- og miljøytelsen på tvers av forskjellige produkter og løsninger.
Ingen grunn til å vente
Det er naturligvis en del spørsmål som må besvares. Hvem bestemmer hvilken metode som skal benyttes? Hvor går grensen for hva som skal, og ikke skal, medregnes i analysen? Hvilke krav skal stilles til dokumentasjon og tredjepartsverifisering? Mye er helt eller delvis uavklart men det er likevel ingen grunn til å vente.
De fleste bransjer – også det offentlige, er i dag relativt umodne på livsløpsanalyser. Men noen leder an, med nybygg innenfor eiendomsbransjen som et godt eksempel. Der har livsløpsanalyser blitt benyttet lenge, og klima- og miljøpåvirkningen er godt dokumentert. Bygg er komplekse innretninger med svært mange komponenter – så klarer de det, bør andre bransjer også få det til.
Slik skaper du fortrinn og konkurransekraft
Ved å utarbeide livsløpsanalyser vil virksomheter få god kunnskap om hvilken påvirkning deres produkter og tjenester har på klima og miljø. Og å vite hva som setter størst avtrykk, er et godt utgangspunkt for forbedring. Etter hvert som omverdenen modnes og kravene strammes ytterligere inn, vil virksomheter som sitter på egne svar og erfaringer ha helt klare fortrinn.
Det tar nok noe tid før alle offentlige innkjøpere legger livsløpsanalyser til grunn ved anskaffelser.
Mitt råd er like fullt å begynne først som sist. Kartlegg hvilke rammeverk og metoder som finnes for din bransje, og gå sammen med øvrige aktører for å enes om datadeling og felles standarder.
Virksomhetene som blir ledestjerner innen livsløpsanalyser, vil være med på å definere bransjestandardene – med økt konkurransekraft som konsekvens. Har din virksomhet råd til å vente?