Et heldigitalt samfunn med strammere kraftbalanse trenger datasentre. Hvordan løser vi det i Norge?
Hvor mange ganger har du brukt Google, ChatGPT, Instagram, Facebook eller Microsoft-programmer det siste døgnet? Antakeligvis flere ganger enn du kan komme på. I gjennomsnitt tilbringer en nordmann over fire timer daglig på internett. Ni av ti bruker sosiale medier.
Et gjennomdigitalisert norsk samfunn er godt posisjonert for å ta ut fremtidige teknologigevinster. Bruk av KI vil være viktig for produktivtetsveksten vi sårt trenger. Men så langt leder andre land an i KI-kappløpet.
KI-boom gir flere datasentre
Den globale KI-etterspørselen har skutt i taket. Utbygging av datasentre akselererer ytterligere, og tech-gigantene investerer rekordsummer. Microsoft og Blackrock lanserte nylig et KI-fond på 100 milliarder dollar.
Slikt forsterker en utvikling der datasentre allerede står for rundt ett prosent av verdens kraftforbruk. Den vil øke betydelig, ifølge International Energy Agency.
Det kommer også med klimakonsekvenser. KI-søk forurenser 10 ganger mer enn Google-søk. Googles egne utslipp økte kraftig i fjor, delvis grunnet KI-prosjekter. Microsofts datasentersatsing har økt utslippene med 30 prosent siden 2020. IEA har etterlyst virkningsfulle tiltak.
Utviklingen skaper med andre ord et umettelig kraftbehov. I USA ønsker flere tech-selskaper å løse denne utfordringen med investeringer i kjernekraft.
En prioriteringsdebatt få er tjent med
Kjølig klima, tilgang på ren og rimelig kraft og stabile rammevilkår har lenge gjort Norge attraktivt for datasentre. Teknologi-, energi- og infrastrukturselskaper er allerede godt i gang med å drifte dagens 60 datasentre, og planlegger eller bygger nye. Det er flere enn både Danmark, Finland og et samlet Baltikum. Men en strammere kraftbalanse, rekordlavt utbyggings- og konsesjonstempo og krevende nettkapasitet byr på utfordringer.
En del av bakteppet er dagens geopolitiske situasjon. Norge må beskytte samfunnskritiske data og digitale tjenester for å unngå for stor avhengighet av andre land. Da betyr det noe hvor datasentrene bygges.
En annen del er et historisk stortingsvedtak. Vi har ikke til vane for å forby enkeltnæringer i Norge, men er flertall på Stortinget ønsker at kryptoutvinning forbys. Da er det poeng at dagens norske datasentre er langt fra kryptofabrikker. Heldigvis har en tydelig digitaliseringsminister understreket av vi trenger datasentre i Norge. Derfor peker den nye digitaliseringsstrategien på at fysisk digital infrastruktur er avgjørende for å nå ambisjonen om å bli verdens meste digitaliserte land.
Likevel har flere politikere etterlyst en tydeligere prioritering av kraft og nett. I praksis snakker vi om et scenario der politikerne bestemmer hvilke prosjekter som får kraft. Det vil føre til en intens lobbykamp. Men mest alvorlig, risikerer jakten på «politisk verdige arbeidsplasser» å stenge døren for våre neste lønnsomme teknologi- og industrieventyr, helt uten å vite det.
Krav og koordinering kan unngå prioriteringsdebatt
Det løfter minst ett dilemma. Når tech-gigantenes betalingsevne for kraften overgår fastlandsindustrien, er langsiktig konsekvens en avindustrialisering. Det ønsker få i Norge.
Derfor må Stortinget og regjering få fart på kraft- og nettutbyggingen. Men politikerne både kan og bør stille krav og legge til rette for koordinering som gjør at vi unngår en prioriteringsdebatt:
- Krav om utnyttelse av overskuddsvarme: En lavthengende frukt er at datasentre må utnytte overskuddsvarmen de produserer til oppvarming av nærliggende bygninger eller i industrielle prosesser. Det vil frigjøre elektrisitet som ellers ville blitt brukt til varme, og dermed også behovet for mer arealkrevende kraft- og nettutbygging. En ny forskrift stiller krav til at nye datasentre må utrede mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. Selv om mange datasentre utnytter denne varmen i dag, bør næringen være forberedt på at kravene kan strammes inn fremover.
- Bedre planlegging – med samlokalisering som prinsipp: Datasentrene bør etableres i nærheten av virksomheter eller boligområder som kan dra nytte av overskuddsvarmen. Prinsippet om samlokalisering er blant annet demonstrert i Ulven i Oslo. Der bruker 5000 leiligheter overskuddsvarme fra et datasenter, som fremmer effektiv energibruk og reduserer belastningen på strømnettet. Kommunene har ansvar for å balansere ulike hensyn, inkludert arealbruk, energieffektivitet og lokale behov. De spiller en nøkkelrolle i å regulere og legge til rette for etableringen av datasentre, og
- Lokal energiproduksjon og -effektivisering: Datasentre bør som et minstekrav plasseres med nærhet til fornybare energikilder, som vann-, sol- eller vindkraft, og aller helst produsere energi selv. Samtidig er det viktig å investere i energieffektiv teknologi i datasentrene, som avanserte kjølesystemer og effektive servere, for å redusere det totale kraftforbruket. Industrivarmepumper som løfter temperaturen på overskuddsvarmen, er viktig for økt utnyttelse.
Slik legger vi til rette for nødvendig infrastruktur og en verdens raskest voksende næringer. Det er avgjørende for at vi kan bli verdens mest digitaliserte land – og at vi evner å skape store verdier på veien.
Innlegget ble først publisert hos Teknisk Ukeblad 19. november.