Er Norge for rikt til å digitalisere seg raskt?

Vi har ressurser, sterke fagmiljøer og løsninger som ID-porten og Altinn. Likevel mangler vi kanskje det aller viktigste for å bli verdens mest digitaliserte land: Press! 

For et år siden la regjeringen fram digitaliseringsstrategien 2024–2030. Målet er ambisiøst: Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Strategien peker på alt fra 1 Gbit/s-bredbånd til alle, til økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor og bedre digital sikkerhet. 

Samtidig som vi legger planer og utarbeider strategier, har Estland allerede gjort jobben. Landet er i dag 100 % digitalisert – alle tjenester fra fødsel til gravlegging kan gjøres digitalt. Norge har strategien, men vi bygger fortsatt i siloer. Hva kan vi som utviklere og konsulenter og ikke minst politikere og digitaliseringsdirektører lære av et lite land som satset alt på å bli digitalt?  

En radikal løsning 

Som IT konsulent har jeg vært med i flere offentlige prosjekter, både på kommunalt og nasjonalt nivå. Jeg besøkte nylig e-Estonia Briefing Centre i Tallinn, for å lære om hvordan digitalisering kan drives fram og hvorfor Estland ligger så langt foran Norge til tross for at de har mindre ressurser.  

Estland ble uavhengig i 1991, og startet med nesten ingen ressurser. Staten sto i fare for å gå konkurs hvis de skulle bygge opp byråkratiet på tradisjonelt vis, med papir, kontorer og mange ansatte. 

Løsningen ble radikal: bygge en digital stat fra bunnen av. Allerede i 1994 ble en prosent av statsbudsjettet øremerket til IT-utvikling. I 1996 kom «Tiger Leap»-programmet, som ga internett til nesten alle skoler. Estland satset på teknologi fordi de måtte.  

X-Road – den digitale motorveien 

Visjonen ble X-Road, en strategi av en distribuert plattform for sikker datadeling på tvers av hele samfunnet: 

• Borgeren oppgir informasjon kun én gang. 
• Data flyter sømløst mellom offentlig og privat sektor.  
• Tre parter er involvert når data skal deles. Staten, brukeren og den forespurte tjenesten. 
• Alt er kryptert, logget og sporbarheten gir tillit.  
• Dataminimalisering er en prioritet og data ligger frakoblet fra hverandre. På den måten får  man aldri en hel oversikt over en person.  
• Innbyggerne eier sine egne data. 

For Estland er X-Road ikke bare teknologi, men en strategi som ble gjennomført og som nå er fundamentet for staten. 

Digitalt valgsystem  

Et av prosjektene som fascinerte meg veldig, er iVote – Estlands elektroniske valgsystem. Systemet er skrevet med programmeringsspråket GO og brukes i faktiske valg, der innbyggerne kan stemme fra hvor som helst i verden med elektronisk ID, en pc og kryptert teknologi. Valget kan endres fram til valgdagen, noe som gir borgeren fleksibilitet og kontroll. 

At staten velger å åpne kildekoden, handler om det samme som resten av digitaliseringen: tillit. Borgerne skal kunne se hvordan systemet fungerer – og dermed stole på prosessen. Det er fortsatt mulig å stemme fysisk med stemmeseddel, ingen blir tvunget til å stemme digitalt. Men faktisk valgte halvparten å stemme digitalt da landet hadde valg for to år siden.  

Norge: strategi, men ikke krise 

I Norge er vi i en helt annen situasjon. Vi har ressurser, sterke fagmiljøer og løsninger som ID-porten og Altinn. Men vi mangler det Estland hadde: et press som tvang frem enkelhet og helhet. 

Vi har en strategi. Vi har mål. Men vi bygger fortsatt i siloer, der innbyggerne må oppgi den samme informasjonen flere ganger. 

I “World Digital Competitiveness Ranking” rangeres Norge på 15. plass i 2024, Estland er på andre plass etter Danmark. 

Hva betyr dette for oss? 

Norge må få opp farten på digitaliseringen, og det trengs en tydelig strategi med klare milepæler og rammer. 

• Helhet fremfor siloer: vi må bygge systemer som faktisk henger sammen.
• Åpenhet gir tillit: åpen kildekode er ikke farlig – det kan styrke demokratiet.
• Teknologi er samfunnsbygging: hver API, hver plattform vi utvikler, legger fundamentet for samfunnet vi skal leve i fremover. 

Estland ble digitalt av nødvendighet. Norge kan bli digitalt av vilje. Men da må vi tørre å gjøre mer enn å lage strategier, vi må bygge som Estland: enkelt, helhetlig og tillitsbasert. 

Det er ikke enkelt. Flere prosjekter i Estland feilet underveis, men de lærte av feilene og kom likevel til målet. I 2024 ble den siste tjeneste digitalisert: e-Divorce (skilsmisse) – og kan gjøres hjemmefra på nett. Skilsmisse bør alltid være siste utvei – også digitalt. 

Og som i et ekteskap gjelder det også for digitalisering: står vi sammen og jobber mot et felles mål, kan vi skape et godt produkt, gjøre hverdagen enklere og heve livskvaliteten. 

Innlegget ble først publisert på Digi 25.09.2025.