Vil du ha et eksempel på energiomstilling i praksis? Ikea som satser på norsk havvind.
Tidligere i år ble det klart at Ventyr skal bygge ut første utlyste havvindpark på norsk sokkel – Sørlige Nordsjø II. Konsortiet som vant auksjonen består av japanskeide Parkwind fra Belgia og Ingka Group, investeringsselskapet til Ikea.
De lover oppstart i 2030, med mål om årlig produksjon på 6–7 terawattimer. Kontrakten er signert, men mye gjenstår. Det vil ta tid før vi vet faktisk oppstart, markedspris, lønnsomhet og subsidienivå.
Når Norge er i gang med å bygge opp det som kan bli en ny, stor industri, er det flere som har pekt på at utenlandsk retail-kapital står bak de første prosjektene. Vinnerkonsortiet sier oss noe om energiomstillingen – og hva vi kan vente oss i fremtiden.
For hvorfor gikk møbelgigantens investeringsarm inn i hard konkurranse mot Equinor og RWE om å utvikle havvind på norsk sokkel?
Langsiktig strategi
Blant svarene finner vi en ambisiøs klimastrategi og -mål, med krav om hundre prosent fornybarandel. Ikea skal halvere utslippene innen 2030 og oppnå netto nullutslipp senest i 2050. Forpliktelsen om klimapositivitet innen 2030 skal skje uten å bruke klimakvoter. Ikeas samlede globale utslipp er på 24,1 millioner tonn CO2. Det tilsvarer mer enn halvparten av norske 2023-utslipp.
For å levere i praksis skal fornybarandelen i dagens verdikjede opp til 100 prosent. Selv om Ikea allerede produserer mer fornybar energi enn selskapet forbruker, krever klimamålene fornybar energi til hele verdikjeden, inkludert scope 3, som er indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Og derfor vil Ingka Group investere stort i årene fremover. Det kommuniserte målet er på 15 TWh fornybar kraftproduksjon. Status i dag er 1,6 TWh nå, men de kommende havvindparkene vil gi omtrent 10 TWh totalt.
Når Ikea ser viktigheten av å kutte utslipp i hele verdikjeden, ikke bare i produksjon eller ved utsalg, får havvindinvesteringen i Norge en tydelig langsiktig og strategisk dimensjon.
Tar økonomisk risiko
Likevel har mange stilt spørsmål om hvordan Ventyr har klart å regne hjem investeringen og en kontraktspris på 115 øre/kWh. Men Ingka Group og konsortiet har flere fortrinn.
Ingka Group har selv opplyst at de risikerer penger mot fremtidig strømpris – men at de til gjengjeld er en stor strømforbruker. En langsiktig kraftkjøpsavtale med Ikea kan sikre Ventyr inntekter etter at differansekontrakten har utgått etter 15 år. Usikkerhet om langsiktig tilgang på fornybar energi har spilt inn i vurderingen, sier selskapet.
Det betyr at formålet er større enn kun å tjene kroner og øre på prosjektet. Det gir nye risikovurderinger for en stor strømforbruker med ambisiøse klimamål – og gjør at økonomisk avkastning ikke er nok.
Før auksjonen pekte flere analytikere på at Ventyr potensielt har godtatt en lavere avkastning enn konkurrentene i Equinor og RWE. Førstnevnte opplevde en børsoppgang på nyheten om at selskapet ikke ble auksjonsvinner. Markedet belønnet selskapet for ikke å vinne Norges første havvindkonkurranse. Forventet avkastning var for lav sammenlignet med andre fossile prosjekter.
Industrien har ambisiøse klimamål
En EnergyWatch-analyse tar for seg ulike scenarioer for prosjektet, med ulik installert effekt, kapasitetsfaktor, årlig kraftproduksjon, markedspris og investerings- og driftsutgifter.
Regnestykkene viser et svært krevende prosjekt, preget av usikkerhet. Ventyr kan ha priset inn betydelig fallende kostnadsutvikling innen havvind eller vektlagt «first-mover»-posisjonen større verdi enn konkurrentene. Både Parkwind og Ingka Group kommer fra marginskvisende detaljhandel – kjent for å kutte kostnader der det trengs.
Likevel har verdien av langsiktig tilgang på fornybar kraft fremstått som et hovedargument for særlig Ingka Group i ukene etter auksjonsseieren.
Flere bet seg merke i at også Norges-Gruppen lanserte deltakelse i konkurransen om Sørlige Nordsjø II. Heller ikke dagligvaregiganten er kjent som en havvindutvikler, men mål om utslippskutt skapte samme rasjonale som for Ikea. Særlig distributørleddet Asko har ambisiøse klimamål. Innen 2026 skal selskapets 700 lastebiler være fossilfrie.
Selv om Norseman-konsortiet til Norges-Gruppen var blant flere som trakk seg underveis, skal konsernet gå gjennom samme omstilling og kutte utslipp i hele verdikjeden. Asko Fornybar produserer i dag fornybar energi fra vann-, vind- og solkraft for å realisere målet.
Utviklingen viser at stadig flere selskaper tar del i energisomstillingen. Det gjelder både fremoverlente kraftkonsern, olje- og gasselskaper med seriøse omstillingsplaner, store strømforbrukere innen retail, transport og industri, investeringsmiljøer og teknologibedrifter som driver omstilling i praksis – og i stort omfang, basert på klimamål.
Tenk på det neste gang du skrur sammen en stol, et bord eller en bokhylle.
Innlegget ble først publisert på TU.no 16. august 2024.