Det forsvarsindustrielle startskuddet er gått. Hvordan kan Agder posisjonere seg fremover?
Etter tiår med reduserte forsvarsbudsjetter, må Europa igjen ta større ansvar for egen forsvarsevne. Usikkerheten rundt det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet og Ukrainakrigen har gitt store bevilgninger, og vedtak om femprosentsmålet ble gitt under NATO-toppmøte i sommer.
En ny geo- og sikkerhetspolitisk tid har gitt erkjennelsen av at en robust forsvarsindustri er avgjørende. Det gjenspeiles i Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036, med samlede bevilgninger på 1624 milliarder, og Veikartet for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien. Enorme summer skal absorberes. Det gir store muligheter for næringslivet på Agder.
I over 60 år har norsk forsvarsindustri utviklet seg til å bli sterkt eksportdrevet, med over 75 prosent av inntektene fra utlandet. I fjor var eksporten 16,2 milliarder kroner – en økning på 36 prosent fra året før. Industrien sysselsetter over 17 000 og vokser raskere enn fastlands-BNP.
Industrien er høyt spesialisert innen missiler, luftvern, ubemannede systemer og kryptoteknologi, og samarbeider tett med Forsvaret og forskningsmiljøer (FFI). Trekantsamarbeidet med bruker, industri og forskning gir innovasjon og langsiktighet.
De store «lokomotivene» utgjøres av Kongsberggruppen, Nammo, Thales, Chemring Nobel og NFM Group. Selv om miljøene på Kongsberg og Raufoss dominerer, eksisterer det en stor underskog av norske underleverandører.
På Agder er Kitron i Arendal mest kjent. Samtidig har også Umoe i Mandal og Nekkar og Norsap i Kristiansand fått et fotfeste gjennom betydelige forsvarskontrakter. Scanmatic er nok et eksempel fra Arednal. Siden den nasjonale konkurransen tilspisses, har lokalpolitikere i samme by pekt på industritomter som et egnet sted for etableringer fra forsvarsindustrien.
For bedrifter på Agder som ønsker å styrke sin posisjon i forsvarsindustrien, er det mest strategiske å satse på områder der regionen allerede har kompetanse, industriell kapasitet og ressurser.
Mulighetene ligger først og fremst i å bygge opp flere underleverandører. Industrien etterspør blant annet mekanisk produksjon (grovmekanikk), finmekanikk, robotikk, kabler og connectorer og elektronikk. Mekatronikkmiljøet på UiA er et naturlig sted å involvere i et regionalt forsvarsløft, med kompetanseprogrammer og videre- og etterutdanning.
Dual-use-teknologi er løsninger som kan brukes både sivilt og militært. Det gir forsvarsindustrien tilgang til raske og billigere innovasjon, siden det sivile markedet ofte beveger seg raskere enn forsvarssektoren. Det vil ikke bare styrke konkurransekraften, men også gi bedre forsyningssikkerhet og reduserer sårbarhet. Agders industribase, med prosessindustri, materialproduksjon og offshore- og mekatronikkindustri, har naturlige fortrinn. Det industrielle økosystemet gjør det mulig å utvikle løsninger som kan skaleres for både sivile og militære behov, og som kan konkurrere internasjonalt i et voksende marked for sikkerhets- og beredskapsteknologi.
Agder kan også bidra til strategisk autonomi for Norge, Norden og Europa. NATO har utpekt 12 råmaterialer som kritiske for den allierte forsvarsindustrien. Syv av disse finnes på den norske havbunnen. Som en «hub» for havbunnsmineraler kan det nasjonale arbeidet springe ut fra regionen. Egnede havner og infrastruktur, samt strategisk lokalisering nær kontinentet, forsterker argumentasjonen. Etableringen av Nasjonalt havvindsenter er et godt og nylig eksempel på at industriaktører i regionen lykkes når de står sammen.
Og nettopp Agders sterke og kompetente klynger, med verdensledende bedrifter og teknologi, danner et godt grunnlag. Å videreutvikle og spisse innsatsen mot forsvarsindustri blir avgjørende, og arbeidet er i gang. 3. september samler Agder Defence Industry Dialogue næringsliv, akademia og offentlige for å styrke Agders rolle som forsvarsindustriell region.
Da er det viktig å ha i bakhodet at rollen som forsvarsleverandør innebærer strengere sikkerhets-, kvalitets- og konfidensialitetskrav og eksportkontroll enn hva som gjelder for annen industri. Flere forsvarsleverandører opplever også tilgang på kapital som en særskilt utfordring. Det gir forventinger om større strategiske avtaler og samarbeid mellom Forsvaret og næringslivet de kommende årene.
Med tradisjoner for klyngesamarbeid kan næringsliv ta del i historisk forsvarsløft. Første steg er å løfte sammen.
Innlegget sto først i Fædrelandsvennen 22. august 2025.