|
minutter å lese
På Økernhjemmet sover Tove (82) godt om nettene. Årsaken til den nyvunne roen er sykehjemmets digitale tilsynssystem. For fra sin plass oppe i hjørnet av Toves rom, følger «Nattugla» med.
Et fall kan komme så fort og så uventet, spesielt om natten. I mørket kan det være ekstra vanskelig å se et bord, en feilplassert skammel eller treffe håndtaket på gåstolen. Er du ekstra uheldig, fortsetter det med brudd, kanskje lårhalsbrudd. I så fall store smerter, operasjon, narkose, forvirring ...
Kanskje kognitiv svikt. Kanskje også døden.
– Mamma har gitt meg en så god oppvekst. Selv om hun ikke husker så godt lenger, er vi fortsatt veldig nær hverandre. Hun fortjener en god alderdom. Da er trygghet det aller viktigste, sier Toves datter, Anita Värmskog Elshøy.
For første gang på flere år kjenner Anita seg bra når hun forlater moren på sykehjemmet.
Stanser fall før de skjer
Årsaken til den nyvunne roen er samspillet mellom personalet og Økernhjemmets digitale hjelper. For de ansatte er det umulig å være overalt til enhver tid, men nå våker også «Nattugla» over Tove fra sin plass oppe i hjørnet av rommet.
Om noe skjer som krever bistand, sender systemet en alarm. Kanskje har Tove falt, kanskje har hun blitt så lenge på badet at noe kan ha skjedd der. Avhengig av behovene til hver enkelt beboer, kan Nattugla til og med varsle om at noen kanskje står i fare for å falle når de er på vei ut av senga om natten. Og i løpet av kort tid rekker noen å være på plass.
Tryggere ved hjelp av velferdsteknologi
Større trygghet for alle
– Systemet er med på å gi en trygghet for oss som jobber her. Nå kan vi bruke tiden på «Gunnar» når han har behov for det, uten at vi trenger å bekymre oss for om en sovende «Herman» – som ofte faller – er på vei ut av senga på et annet rom, sier avdelingssykepleier Navneet Sharma.
Ennå kjenner de ikke den fulle effekten av digitalt tilsyn ved Økernhjemmet, men medarbeiderne ser klart at de kommer raskere til med hjelp ved uventede hendelser, både på dagtid og natten. Det blir mer ro om nettene fordi personalet ikke lenger må gå jevnlige runder for å sjekke brukere som i utgangspunktet sover fredelig og ikke trenger å forstyrres. De mange positive erfaringene gjør at det nå innføres digitalt tilsyn på alle sykehjem i Oslo.
Bilde-reportasje i års- og bærekraftsrapporten
Fornøyde brukere
Også Oslos største sykehjem, Langerudhjemmet på Skullerud, har nå innført systemet. Her var det i alt 397 små og store fall blant de 161 beboerne i fjor. Selv om de aller fleste fall ikke var alvorlige, førte noen til litt større skader og fem til lårhalsbrudd. Det betyr også leger, ambulanse, akutthjelp – et stort samfunnsmaskineri som dras i gang.
– Det er ikke så lenge siden jeg så en av «naboene» mine komme med blåmerker til frokost etter et fall, forteller beboer Mette Reinsborg (82). Hun elsker å bo på Langerudhjemmet – «jeg kommer aldri til å flytte hjem igjen, jeg» – men akkurat fallene, de skulle hun gjerne ha vært foruten.
– Alt som kan hjelpe oss til å unngå det, setter vi stor pris på, sier hun.
Institusjonssjef Bente Kristin Solberg Sæve tror at Nattugla skal bli akkurat den hjelperen som trengs.
– Vi har jobbet med å få ned falltallene i flere år og kommet et lite stykke på vei. Nå håper vi på en liten revolusjon, sier hun.
«Smykke» stopper overraskende besøk
Solberg Sæve kan også presentere flere nyvinninger. Beboerne har for eksempel fått hvert sitt «smykke» på håndleddet eller rundt halsen. Det kan brukes til å tilkalle hjelp når det trengs og åpner dørene til akkurat de rommene beboerne skal ha adgang til. For personer med kognitiv svikt som ønsker å bevege seg trygt og fritt på sykehjemmet, kan smykket også knyttes til lokaliseringsteknologi.
Alt bidrar til økt trygghet for beboerne, pårørende og personalet. Også «overraskelsesbesøk» fra beboere som stadig velger feil dør, er blitt nesten helt borte. 
«Smykke» til å tilkalle hjelp
– Det var noen småfeil i innkjøringsfasen med de nye systemene. Men gjennom god og grundig opplæring av personalet og mye informasjon overfor beboere og pårørende, føler vi oss nå riktig godt skodd, sier Solberg Sæve.
Og revolusjonen kommer helt til riktig tid. Antallet eldre stiger bratt, mens det blir stadig vanskeligere å få tak i utdannet helsepersonell. Enhver effektivisering tas derfor godt imot. Særlig når den, som her, kan frigjøre menneskene til der de virkelig trengs.
Stort framskritt
Og hovedpersonene selv, hva tror de?
– Det er fantastisk at Nattugla kan stilles inn til behovene for hver enkelt av oss, sier Mette Reinsborg på Langerudhjemmet. – Nei, jeg tror vi bare kommer til å føle oss tryggere nå, jeg.
– Der mamma var tidligere, var det verken digitalt tilsyn eller nok folk, sier Anita Värmskog Elshøy. – Før følte jeg meg urolig etter hvert besøk. Å slippe den angsten betyr enormt mye for både henne og meg.
Medarbeidere på sykehjemmet
Fakta
Digitalt tilsyn
- Sopra Steria bistår Sykehjemsetaten i Oslo kommune i prosjektet som skal støtte institusjonene med å innføre moderne velferdsteknologi. Dette inkluderer teknisk prosjektledelse, endringsledelse og gevinstrealisering.
- Nattugla leveres av NetNordic og er et digitalt tilsynssystem som gjenkjenner og varsler helsearbeiderne om farefulle situasjoner for beboerne, som fall eller situasjoner som kan føre til fall. Sykehjemsetaten bruker også lignende systemer fra Sensio og Ascom/Tellu.
- Systemet kan innstilles individuelt etter risikobildet til hver enkelt beboer, som fysisk funksjonsevne eller kognitiv svikt.
- Blant innstillingene er alarm ved fall ut av stol eller seng eller om noen er for lenge på badet (og dermed kan ha falt der). Alarmen kan også, ved behov, stilles inn til å gå om noen reiser seg opp i senga eller går ut av rommet.
Digitalt tilsyn frigjør tid til det som er viktigst 23 000 eldre over 80 år i Oslo blir til 60 000 i 2050. Utviklingsdirektør Johnny Advocaat i Sykehjemsetaten mener at systemer som Nattugla blir helt avgjørende for å håndtere den store økningen. Hvilke bemanningsendringer fører slike digitale tilsynssystemer til? – Sensorteknologi gir oss mange muligheter, og på natt kan tiden brukes på beboere som trenger det og ikke på dem som sover. Det gir oss muligheten til å arbeide mer effektivt og være færre ansatte. Det vil se ulikt ut fra sykehjem til sykehjem – men som et eksempel jobber Langerudhjemmet med å gå fra ti til fem nattevakter. Det viktige for oss fremover er å bruke tid på de oppgavene som faktisk krever tilstedeværelse. Helsepersonellkommisjonen har etterspurt mer reell personellbesparende teknologi – og dette er en slik teknologi og organisering. Endringen handler ikke bare om teknologi, men også om hvordan man nå jobber som et team for å dekke hele sykehjemmet. Hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser kan løsningen få? – Jeg tror denne typen sensorteknologi vil bidra til å redusere antall fall, alvorlige skader og behovet for akutt helsehjelp. Det betyr færre innleggelser i sykehus, mindre press på legevakt og ambulanse og bedre ressursbruk i helse- og omsorgstjenestene. Samtidig gir det oss som jobber i tjenesten mulighet til å følge opp de som faktisk trenger det – når de trenger det. Vi går fra rutinemessig å gjøre oppgaver det ofte ikke er behov for, til å yte rask hjelp basert på faktiske behov og hendelser som oppstår. Hva er den neste revolusjonen du ser for deg innen velferdsteknologi i Sykehjemsetaten? – Jeg tror neste store steg handler om smartere bruk av data fra ulike type sensorer; beslutningsstøtte som kan fange opp bivirkninger av medisiner, søvnkvalitet, eller tegn til alvorlig somatisk forverring – bedre og tidligere enn i dag. Men det krever både forskning, utvikling og grundige etiske og juridiske vurderinger. En viktig forutsetning er også en mer moderne pasientjournal, der sensordata kan dokumenteres automatisk og brukes i kliniske vurderinger. I tillegg tror jeg vi snart vil se at teknologien tar et nytt steg: At det ikke lenger er helsepersonell som gjør et digitalt tilsyn, men at første vurdering gjøres av kunstig intelligens. I tvilstilfeller kan det fortsatt være en menneskelig vurdering. I tillegg må vi ha løsninger som støtter ansatte og gir dem gode og effektive dager. De ønsker jo også å bruke tiden på det som er viktigst – beboere som trenger dem. 
Utviklingsdirektør i Sykehjemsetaten, Johnny Advocaat |