Stein Nilsen har drømt om å gjøre Widerøe til et utslippsfritt flyselskap siden han tok sjefsjobben i 2015. Nå begynner teknologien, digitaliseringen og politikerne å komme ham i møte, men Widerøe må tenke flere generasjoner frem – på mer enn én måte.
Det at Widerøe-flyene skulle være grønne, ble bestemt mange år før Stein Nilsen ble administrerende direktør i selskapet.
Dengang handlet det imidlertid om fargepaletten på flykroppen, og ikke om selskapets miljøprofil. Som merkevaregrep var det så vellykket at alle skjønte hvem Øystein Sunde mente i tekstlinjen «Jeg er en Twin Otter på vei fra Mo i Rana // En grønn og liten knott med dårlig tid» i sangen «Liten og grønn» helt tilbake i 1981.
Men da Nilsen inntok lederstolen i flyselskapet i 2015 – med erfaring fra SAS, NSB, Nobina og Credo Partners – var han klokkeklar på én ting: Widerøe-flyene måtte bli enda grønnere. Og da ikke bare i fargen på folien i det tynne laget ytterst på flykroppen, men grønne tvers gjennom.
Mer effektivitet i lufta
– Det begynte egentlig som en drøm. Den gangen snakket ingen om bærekraft i bransjen vår. Elektriske fly virket utenkelig, men vi snakket med flyprodusenter og andre som delte vår ambisjon, og så har det utviklet seg. Nå håper vi å kunne begynne å fly noen av passasjerene fossilfritt innen 2030, og så alle innen 2040. Vi har sett slike maskiner på tegnebrettet i fem år allerede, nå begynner vi å se at de kan fly, sier Nilsen.
Mye vann skal renne i havet, og ikke minst skal mye flybensin forbrennes i atmosfæren, men Widerøe-sjefen ser klare tegn på at det er underveis: I september 2022 fløy det batteridrevne 9-setersflyet til israelske Eviation Alice for første gang, og i starten av mars fløy amerikanske Universal Hydrogen jomfruturen med sin hydrogen- og batteridrevne Dash-300. Sistnevnte har 40 seter og lengre rekkevidde, og stemmer derfor bedre med Widerøes behov.
– Første generasjon av slike batteridrevne fly kan neppe bli lønnsom for oss, til det er de for små. Men bærekraft handler jo om å tenke på kommende generasjoner, og om å finne alternativ energi. Der skjer det veldig mye nå, ikke minst på hydrogensiden, sier han.
Selv om hydrogenproduksjon i dag er en svært omdiskutert bransje, har Nilsen også her blikket godt festet på fremtiden og ulike teknologiløp som kan øke effektiviteten og bærekraften. Han nevner havvind, atomkraft og kombinasjonen naturgass og CO2-fangst for å lage hydrogen. Uansett er han tydelig på at det fremdeles er mange komplekse prosesser som må klaffe, både hver for seg og sammen, for at utslippsfrie fly skal være mulig å realisere.
– Industrialisering, kommersialisering og særlig sertifisering vil å ta tid. Kanskje snakker vi tidligst 2027-28 før det er i mål, og det er jo først da at produksjonen av flyene kan begynne. Men vi er uansett der at det vi har drømt om i syv år, bokstavelig talt begynner å ta av, sier han.
Datadrevne endringer i mellomtiden
Og om det nå skulle være sånn, syv år etter at han begynte å drømme om utslippsfrie fly, at det er syv år igjen til nettopp slike fly løfter passasjerene til værs, så må det vel gå an å si at Widerøe-sjefen befinner seg midt mellom drøm og virkelighet. Men Nilsen vil på ingen måte la selskapet sove seg inn i fremtiden – han er klokkeklar på at data må til for at selskapets eksisterende fly i mellomtiden skal bidra minst mulig til klimautslippene.
– Frem til vi har fly som går på elektrisitet, hydrogen eller noe annet, må vi håndtere det vi allerede har best mulig. 95 prosent av vårt kostnadsbilde handler om drivstoff og det vi gjør om bord på flyene. Nå er disse maskinene heldigvis på mange måter en flyvende computer, og vi har begynt å dra ut flere datasett. Jeg tror at det kan være mulig å hente rundt 15-20 prosent høyere effektivitet i flyvningen, sier han.
– Denne typen energisparing er utrolig viktig nå, men den vil være minst like viktig også etter at verden har omstilt seg til grønnere energikilder, for de vil bli kostbare! All omstilling vil kreve ekstremt mye energi, men dette handler jo om å bruke minst mulig av den – her er det et stort paradoks og vanskelige utfordringer. Alle nye ideer som styrker vår effektivitet nå, kan bidra til at vi klarer å opprettholde en lønnsom virksomhet også etter det grønne skiftet, sier Nilsen.
Stein Nilsen, administrerende direktør i Widerøe, deltok i på Sopra Sterias seminar om lønnsom grønn omstilling.
-> Du kan se hele seminaret i opptak på DN.no.
Fra Twin Otter til Twin Transition
Fra sin tid som partileder, statsråd og politiker kjenner Trine Skei Grande Widerøe-flyene bokstavelig talt inn og ut. Nå jobber hun i Footprint, en del av Sopra Steria, og regnes blant Norges fremste rådgivere på problemstillinger i skjæringspunktet mellom IT, miljø og politikk. Hun er godt kjent med Widerøe arbeid for mer effektiv drift, og har vært rådgiver for selskapet i en tid allerede.
– Mange virksomheter ligger et godt stykke bak i løypa på både bærekraft og teknologi, og det er ikke uvanlig at de tror det vil være krevende for organisasjonen å klare to så store løft samtidig. Men gjort rett, vil disse to disiplinene tvert imot spille på lag, og skape en selvforsterkende syklus av positive effekter, sier hun.
– Dette kalles «Twin Transition»: Data og målinger gjør det mulig å jobbe målrettet for å skape innsparinger og øke effektiviteten, og dermed gjøre driften mer bærekraftig. Det sparer kostnader, som gjør at bedriften både styrker konkurransekraften, øker prosesskompetansen og frigir midler til ytterligere effektiviseringstiltak. Da blir det faktisk enklere å gjøre driften mer bærekraftig, slår Grande fast.
Farten må opp
Dette er med andre ord ikke bare den riktige måten å gjøre det på, det er også bortimot den eneste måten det er mulig å komme i mål fort nok. Det gjelder ikke bare i næringslivet – det offentlige Norge er like utsatt, og det helt opp på regjeringsnivå.
Akkurat nå står nemlig et vell av miljø- og bærekraftsrelaterte lover og regler i kø for å bli implementert i det norske lovverket. Disse er allerede vedtatt i EU, og regjeringen har svært dårlig tid med å overholde Norges forpliktelser i EØS-avtalen.
– Norge trodde lenge at EU ville slite med å få for eksempel avgiftsstrukturen for CO2-håndtering på plass. Nå har imidlertid Brüssel fått ryddet opp i dette – og vel så det. Faktisk har de satt så mye fart i dette arbeidet at det nå er EUs tur til å være alvorlig bekymret for om Norge klarer sin del av dette, sier hun.
– Vi i Footprint ser at Widerøe har riktig «mindset» for å klare denne omstillingen, med helt riktige initiativer og strategi rundt både den digitale og bærekraftsmessige delen av problemstillingen. Det gjenstår bare at de også får de rette rammebetingelsene fra politikerne, slik at de kan bringe bærekraftige flyreiser til hele landet, slår Grande fast.
Stein Nilsens viktigste råd om bærekraft:
Bærekraft handler ofte om at endringer må skje over hele fjøla, og ikke sjelden krever det et stort teknologiskift. Det er viktig å være ærlig på at det kan skape usikkerhet i organisasjonen. Vi vet hvor vi skal, men kjenner ikke veien i detalj. Og er vi ærlige på det, om vi klarer å bygge engasjement, vil organisasjonen komme med det som skal til for å nå dit. Det betyr at om du tør du å være usikker som leder, så får du den kraften tilbake fra organisasjonen.
Trine Skei Grandes fire råd om bærekraft:
Etabler en bærekraftstrategi med tydelige mål mot 2030. Og finn de markørsakene som gir tydelig retning og konkurransefortrinn.
Bygg bærekraft som en kapabilitet – på alle nivåer – for en felles kompetanseplattform sikrer grunnlag for de gode strategiske beslutningene og prioriteringene.
Bruk styrken i digitalisering til å skape grønn vekst. Det ligger et enormt effektiviseringspotensial i digitalisering av bærekraftdata, det sikrer kontroll i verdikjedene og skaper grunnlag for bedre målstyring og beslutninger.
Tilrettelegge for at virksomheten skaper verdier på en bærekraftig måte – med utgangspunkt i den triple bunnlinjen; For på lang sikt må det være bærekraftig både for ansatte, miljø og for økonomien.
Du kan se hele seminaret i opptak på DN.no.