Bane NOR: Effektiviserer Alnabruterminalen med nye kraner

| minutter å lese

Kundens situasjon 

Bane NOR jobber målrettet med å gjøre godsterminalene i Norge mer effektive, og som en del av dette arbeidet skal de gamle godskranene på Alnabruterminalen byttes ut med nye semiautomatiserte, fjernstyrte og strømproduserende kraner.

Så hva betyr det i praksis? 

  • Semi-automatisering  Enkelte kranbevegelser vil i starten være autonome, og kranene kan bevege seg automatisk etter instruksjoner fra systemet. I fremtiden vil dette bli stadig mer automatisert. 

  • Fjernstyrte  Dagens kraner styres manuelt av kranfører som sitter i en kabin på selve kranen. De nye kranene har ikke kabin, så da vil kranførerne jobbe fra et kontrollrom på terminalen og styre kranene via videoskjermer og joystick. 

  • Strømproduserende  En fordel med de nye kranene er at de også produserer strøm, for eksempel når en last senkes. Denne energien gjenbrukes i kranen og kan også sendes tilbake til strømnettet. 

Det kreves kraft når en kontainer full av varer skal løftes om bord på et godstog. Neste generasjon av kraner er større, raskere og mer bærekraftige. De er levert av østerrikske Künz, og etter planen skal de være i produksjon fra 4. kvartal 2022.  

Terminalen på Alnabru er stor i europeisk målestokk, og tar imot om lag 90 prosent av alle kontainere som fraktes rundt i Norge. Hvert år håndteres ca. 450 000 TEU på terminalen. TEU er en forkortelse for «Twenty-foot Equivalent Unit», som er en seks meter lang kontainer. Dette betyr at terminalen håndterer 1230 kontainere hver dag. 

Dagens kraner på Alnabru. Foto: Øystein Grue - Bane NOR 

Fakta: Nye kraner på Alnabru 

  • Kranene er rundt 18 meter høye
  • Kan løfte kontainere 12,8 meter høyt. Kapasitet på 18 til 20 kontainere i timen 
  • Løfter opptil 45 tonn last 
  • Produsert av østeriske Künz 

 

Kraner på terminalenFoto ved Kunz_440x325

Disse nye kranene skal være på plass på Alnabru i løpet av 4. kvartal 2022. Illustrasjon: Künz 


Sopra Steria bidro med automatisering og fjernstyring
 

Dette prosjektet er et byggeprosjekt, men IKT spiller en viktig rolle spesielt i forbindelse med fjernstyring og automatisering av kranene. Sopra Steria ledet arbeidet med IKT i prosjektet, og startet med å utarbeide en helthetlig arkitektur over hvordan kranløsningen skulle integreres fysisk og logisk i kundens eksisterende infrastruktur.

- Et viktig element her var å få på plass et REST-basert API (grensesnitt som får systemer til å snakke sammen) mellom kranløsningen og terminalens logistikksystem, sier Ørjan Nordvik, som har jobbet som IKT-arkitekt fra Sopra Steria på dette prosjektet . På toppbildet er han sammen med Sopra Sterias kundeansvarlig for Bane NOR, Øyvind Kristoffersen.

Det gjør at kranførerne kan velge løfteoppdrag i logistikksystemet og utføre dette autonomt og manuelt (semi-automatisert). Sammen med Bane NOR var Sopra Steria med å kvalitetssikre utviklingen av forretningslogikken i grensesnittet. 

Sopra Steria var ansvarlig for etablering av infrastruktur som muliggjør vedlikehold og overvåking av kranene fra driftsleverandøren i Østerrike. Nødvendig infrastruktur lokalt på terminalen ble også etablert, slik at kranførerne kan styre kranene fra et kontrollrom. I tillegg ble det etablert infrastruktur mellom kranløsningen og logistikksystemet i kundens sentrale datasenter for å gjøre det mulig å automatisere. 

 

Verdi: Redusere årlig kost på mellom 7 og 9 millioner 

Nye kraner inngår i Bane NORs strategi med å automatisere og digitalisere operasjoner på terminalene. De nye kranene vil kunne øke kapasiteten på godsterminalen med 10 prosent og redusere de årlige kostnadene med mellom syv og ni millioner.   

– Å få disse nye kranene blir bokstavelig talt et stort løft for oss. Vi blir mer stabile og forutsigbare i produksjonen. Det har en skikkelig effekt på kapasitet og kostnader, og kan sørge for at flere togavganger fra Alnabru går etter tidsplanen, forklarer Kristin Ljønes i en artikkel på Bane NOR sine nettsider.  

Bane NOR kraner på Alnabru_1560x515


Prosjektet er knyttet til flere av FNs bærekraftsmål:

Prosjektet støtter også opp under Bane NORs bærekraftstrategi som bidrar til å nå FNs bærekraftsmål. (Kilde: Bane NORs Bærekraftstrategi) 

Mål 9: Innovasjon og infrastruktur. Jernbanens teknologiske utvikling synliggjøres gjennom mer energieffektive kraner.  

Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn. Økt transport på jernbane gir mindre lokal miljøbelastning og frigjør mer areal til andre brukervennlige formål.  

Mål 13: Stoppe klimaendringene. Ved innføring av nye kraner effektiviseres Alnabru godsterminal som fører til mer miljø- og klimavennlig varetransport ved at gods flyttes fra vei til bane. 

9 Industri, innovasjon og infrastruktur
11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn

13 Stoppe klimaendringene

 

 

 

Ann-Kristin Skarbøvig

Ann-Kristin Skarbøvig

Direktør for forretningsutvikling, transport

Se alle prosjektene til Sopra Steria

Se alle