Tor W. Andreassen har et godt poeng når han skriver i DN at spart tid ikke automatisk blir til økt produktivitet. Men med de andre argumentene gjør han KI til et smalere fenomen enn det er.
Hallusinerer PWC-konsulentene også, spør Tor W. Andreassen i denne DN-kronikken.
Han mener konsulenthusene forveksler teoretisk tidsbesparelse med reell økonomisk vekst. Mye av argumentasjonen til Andreassen tar utgangspunkt i dagens oppgaver: Hvor mye av arbeidet kan automatiseres? Hvor mange timer kan spares? Hvor mye av tiden blir faktisk brukt produktivt? Det er relevante spørsmål om effektivisering. De sier langt mindre om hva som skjer når selve arbeidet endrer seg. At noen bruker 20 minutter mindre på et notat, betyr ikke at de resterende 20 minuttene blir omsatt i verdiskaping.
En påminnelse om gevinsten av internett
Jeg jobber med dette hver dag, og har åpenbart et lodd i løpet. Men den posisjonen gir også innsyn i hva virksomheter faktisk gjør – ikke bare hva de teoretisk kunne spart. Hos en av våre kunder handlet ikke gevinsten om at saksbehandlerne ble raskere. Den kom da de la om hele prosessen, slik at saker som før krevde tre overleveringer nå løses i ett ledd.
Det er den typen endring oppgaveregnestykkene ikke fanger.
Det interessante med KI ligger i muligheten til å gjøre ting på andre måter – og i noen tilfeller gjøre ting som tidligere verken var mulig eller lønnsomt. Nye tjenester blir økonomisk mulige fordi kostnaden ved å produsere dem faller kraftig.
Da blir det begrensende å ha stoppeklokken som viktigste måleinstrument.
Det minner om å vurdere internett ut fra hvor mye raskere e-post var enn brevpost. Gevinsten ved internett viste seg ikke i portoen vi sparte. Den lå i alt som etter hvert ble bygget oppå teknologien.
Fortjener å bli tatt på alvor
Det betyr ikke at PwCs anslag på opptil 20 prosentpoeng høyere BNP vil slå til. Det er et scenario, og et offensivt et. Slike tall bør diskuteres. Men PwCs eget premiss er at de største gevinstene forutsetter endringer i produkter, tjenester, arbeidsformer og forretningsmodeller. Da blir det merkelig å bruke begrenset gevinst fra automatisering av dagens oppgaver som hovedargument mot scenarioet.
Andreassen viser til Daron Acemoglus langt mer nøkterne beregninger. De fortjener å bli tatt på alvor, blant annet fordi de er etterprøvbare: De regner på hvilke av dagens arbeidsoppgaver som kan automatiseres lønnsomt. Men nettopp derfor fanger de ikke omstillingseffekter. Elektrisiteten ga først store produktivitetsgevinster da fabrikkene ble bygget om rundt teknologien, flere tiår etter at elmotoren erstattet dampmaskinen. Den som regnet på energisparing i eksisterende fabrikker, bommet på det meste av gevinsten.
Det er ikke bare et KI-lag på toppen
Vi vet ikke hvor stor effekten av KI blir. Det vet ikke PwC. Det vet ikke Acemoglu. Og det vet definitivt ikke vi som jobber med dette hver dag. Men vi bør være forsiktige med å anta at økonomien i 2035 består av dagens virksomheter, dagens prosesser og dagens produkter, bare med noen KI-verktøy lagt på toppen.