Energisektoren har et enormt potensial i å utnytte skyteknologi for innovasjon, datautnyttelse og effektivisering av ressursbruk. Men hvordan kan din virksomhet gå i skyen på en trygg måte, og hvordan får du fart?
Hybride skyplattformer kan sørge for økt fleksibilitet og skalerbarhet innen energisektoren, men likevel møter energisektoren på utfordringer med å implementere disse plattformene. En av årsakene til at det tar tid med digitaliseringen er strenge reguleringer fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og energiforskriften. Disse begrenser overføringen av kraftsensitive systemer til skyen. Dette skjer i stor grad på bakgrunn av bekymringer knyttet til sikkerhetsrisiko.
Det har vært et stort fokus på å være på den sikre siden og unngå å gjøre noen feil. Dette har ført til at store ressurser er brukt på utredninger, risikovurderinger og andre tiltak som i seg selv ikke har vært verdiskapende. Mange virksomheter opplever at de blir stående på stedet hvil. Dette har energisektoren hverken råd eller tid til – spesielt når vi vet at det finnes løsninger som kan ivareta den viktige sikkerheten. I mange tilfeller kan også bruk av offentlige skytjenester øke det totale sikkerhetsbildet.
I tillegg krever økt bruk av skytjenester og sikring av verdien disse kan gi, et skifte i teknologikompetanse og forståelse. Dette gjelder både i IT-avdelingene, som har økt fokus på infrastruktur som kode og automasjon, men også i forretningen, knyttet opp mot innovasjon og bruk av teknologi for å skape forretningsverdi. Samspillet mellom forretningsområdene og IT må styrkes, og tverrfaglighet er viktig både i etablering av strategi, planlegging og gjennomføring av ny teknologiutnyttelse.
Bruk av skytjenester, både nasjonalt og lokalt, er viktig for videre investering og utvikling av kapabiliteter, sikkerhet og etterlevelse. Gjennom et målrettet arbeid hvor fokus på teknologi, sikkerhet, organisasjon og mennesker skjer i samspill med hverandre, vil skytjenester være en muliggjører for innovasjon og modernisering av kraftproduktsjon og distribusjon.
Hybride skyløsninger kan løse utfordringene
Til tross for reguleringene, er det ifølge energiloven eller beredskapsforskriften ingen konkrete forbud mot bruk av skytjenester i nettdriften. Sistnevnte stiller imidlertid strenge krav til sikring av informasjon som kan benyttes til å skade anlegg eller systemer i energiforsyningen. Det er også et krav om nasjonal autonomi, det vil si at systemene i krig og krise kan driftes utelukkende fra norsk jord. Den kraftsensitive informasjonen omfatter data relatert til infrastruktur, produksjon og transmisjon, som for eksempel kan brukes til planlegging av sabotasje. Dette har til nå satt store hindringer for overføring av slike systemer til offentlige skytjenester.
Hybride skyløsninger kan løse disse utfordringene ved å kombinere private, lokale og offentlige skytjenester.
Dette gir energiselskaper større sjanse for å lykkes med innovasjon, og det skaper fleksible og skalerbare tjenester. I tillegg sikrer tjenestene datasikkerhet og etterlevelse. Med et hybrid tankesett får virksomheten en optimal løsning for kritiske systemer og datasikkerhet, samtidig som den sikrer riktig data på rett sted. Høyt regulerte virksomheter som opererer samfunnskritisk infrastruktur kan utnytte fordeler i offentlige skytjenester, inkludert dataportabilitet til allierte om nødvendig.
Nye løsninger for datasuverenitet
Økende global uro påvirker teknologiutvikling og markedstrender. Kriger, politiske trusler og Kinas teknologiske fremgang øker behovet for lokale skyløsninger. Analyseselskapet Gartner har inkludert «Hybrid Compute» i sin topp 10-liste over IT-trender for 2025, etter år med fokus på offentlige skytjenester.
Store skyplattformleverandører, som Microsoft med Azure Local, og Google med Distributed Cloud, lanserer nå løsninger som sikrer datasuverenitet. Amazon Web Services har utvidet sitt med Outposts. Målet er å tilby dynamiske skyplattformer med høy portabilitet og fleksibilitet, og utfordre allerede etablerte aktører som VMware som nå er eid av Broadcom. Den økte satsningen på hybriditet og dynamisk sky gir nye muligheter for innovasjon og teknologiutnyttelse i høyt regulerte virksomheter.
Fem suksessfaktorer for å lykkes
Å bygge og drive en dynamisk skyplattform krever ny kompetanse. Automatisering og en smidig operasjonsmodell er kritisk for å hente ut forretningsverdi utover sikkerhet og etterlevelse.
Skal du etablere skyplattformer som krever en betydelig omstilling av din virksomhet, så er det fem suksessfaktorer som bør på plass:
- Virksomheten må ha en digitalstrategi som er koblet til virksomhetsstrategien. Denne er ledende for retning og investeringer i skytjenester. IT og forretning må jobbe sammen om verdidrevne prosjekter, og samtidig kontinuerlig måle gevinster.
- Sikkerhetsarbeidet må være en integrert del av skyreisen hvor gjeldende lovgivning og krav til etterlevelse bygges inn i skyarkitektur, prosesser og rutiner.
- Ansatte trenger kunnskap innen automasjon, observabilitet, kostnadsoptimalisering og kodeferdigheter.
- Virksomheten som helhet må rigge seg for økt utviklingstakt, med verktøy, smidige arbeidsformer, opplæring og kulturendring.
- Opprett et tett samarbeid mellom energiselskaper, skypartnere og plattformleverandører gjennom nøkkelferdige produkter, ekspertkompetanse og investeringsmidler.
Energisektoren har et enormt potensiale i å utnytte skyteknologi for innovasjon, datautnyttelse og effektivisering av ressursbruk. For å møte de utfordringene som den digitale transformasjonen i energisektoren står overfor, må vi omfavne hybride skyløsninger og sikre at ansatte har den nødvendige kompetansen til å utnytte dem fullt ut.
Ved å styrke samarbeidet mellom energiselskaper, skypartnere og plattformleverandører, og ved å investere i opplæring og kulturendring, kan vi skape en smidig og sikker skyinfrastruktur. Denne kan igjen håndtere fremtidens krav til innovasjon, bruk av data og effektivisering av operasjonen, og ikke minst være en del av en digital beredskapsplan for sikring av kontinuitet i driften av vår kritiske infrastruktur.
Innlegget ble først publisert på Europower.no den 21. februar 2025