Når Kina og USA barker sammen, kan tilgangen til kritiske råvarer og innsatsfaktorer strupes. Forsvarssektoren skal trygge samfunnet, men løper nye og store risikoer de kommende tiårene.
På nyåret ble det klart at Kina forbyr eksport til 28 amerikanske våpenprodusenter. Det er en opptrapping av Beijings svar på amerikanske eksportrestriksjoner på høyteknologi. Kinesiske bedrifter forbys allerede å eksportere gallium, germanium, antimon og andre råvarer som brukes for å produsere høyteknologi, blant annet til militær bruk.
Proteksjonisme er et dystert tegn i tiden. Stormaktene bygger opp tollmurer og innfører restriksjoner. Handelskrigen er allerede i gang – selv før Donald Trump har blitt innsatt som president igjen.
Geopolitisk turbulens treffer forsvarssektoren med stor styrke. Det er dramatisk for Norge og våre allierte. Så langt har det vært lite offentlig debatt om de omfattende endringene som sektoren står overfor, spesielt når det gjelder energiomstilling, infrastruktur og verdi- og forsyningskjeder.
Et komplisert og sammensatt situasjonsbilde
Grønn omstilling i forsvarssektoren er, mildt sagt, sammensatt. Materiell, utstyr, anskaffelser og investeringer kan ikke gå på bekostning av operativ evne. Det er krig på kontinentet, og Norge er en viktig energileverandør til Europa.
Likevel har Forsvaret tatt store klima- og miljøgrep siste årene. Fagmilitært råd skisserer at nullutslippsleirer skal ha energisystemer med produksjon og lagring, og at fossilt brennstoff skal reduseres på sikt. Langtidsplanen for forsvaret forbereder Norge på en ny geopolitisk virkelighet. Den beskriver godt hvordan anskaffelser med svært lange tidshorisonter må følge den teknologiske utviklingen. Den går som kjent i retning av lavere utslipp, og vil legge til rette for utfasing av fossil energi.
Gode problembeskrivelser og bevisstgjøring er viktig. Inntrykket er likevel at planene og utredningene ikke godt nok gjenspeiler alvoret ved at fossile energikilder vil fases ut på sikt, og være en langt mindre tilgjengelig ressurs i 2040.
Det reiser spørsmål om sektorens langsiktige beredskap og tilpasningsevne. Hva er svarene på utviklingstrekkene og endringene?
Grundige risikoanalyser
Et problem avler ofte flere, særlig når sakskomplekset er så sammensatt. En omstilling som ikke går på bekostning av operativ evne, krever robuste verdikjeder. Eierskapet og kontrollen over strategisk infrastruktur, ressurser og verdikjedene domineres i dag av Kina, som påpekt i Forsvarssjefens vurdering av situasjonsbildet.
Ikke nok med det. Klimaendringene vi forsøker å bekjempe, forstyrrer ulike deler av forsyningskjedene, som mineralutvinning, prosessindustri og matproduksjon verden over.
For klimaendringer er en trusselmultiplikator, som daværende NATO-sjef Jens Stoltenberg uttalte i fjor. De øker risiko for krig, konflikt og geopolitisk uro.
Likevel fremstår Forsvarets analyser om hvordan dette kan påvirke deres operative evne og beredskap som til dels utilstrekkelig. Økende geopolitisk spenning, kamp om forsynings- og verdikjeder og klimarelaterte utfordringer, gjør at vi ikke lenger kan basere oss på "business-as-usual".
For å styrke vår nasjonale sikkerhet i møte med disse utfordringene, bør grundige risikoanalyser av globale forsyningskjeder og deres sårbarhet for klimaendringer og geopolitiske spenninger, ligge til grunn.
Beredskapsplaner for scenarioer der fossile brensler, viktige mineraler eller øvrige innsatsfaktorer blir utilgjengelige eller er sterkt begrenset bør på plass.
Ny takt for omstilling og sikkerhet
Forsvarssektoren intensiverer nå sin energiomstilling for å redusere avhengigheten av fossile brensler. En strategisk tilnærming som inkluderer utviklingen av lokale energisamfunn ved militærbaser, bidrar til å styrke energisikkerhet.
For å håndtere nye og komplekse trusselbilder er det avgjørende med tettere samarbeidet mellom forsvarssektoren og sivile aktører. Dette samarbeidet kan sikre tilgang til kritiske ressurser og teknologier i krisetider, og reduserer sårbarheten i forsyningskjeder.
Derfor må vi tenke nytt om nasjonal sikkerhet. Energiomstilling, endringer i globale verdikjeder og klimaendringer krever mer omfattende risikoanalyser enn tidligere.
I en tid preget av usikkerhet og raske endringer er det forsvarssektoren som holder oss trygge. Men det er kun ved å holde samme endringstakt som omverdenen at vår nasjonale trygghet og handlefrihet kan bli opprettholdt – også i fremtiden.
Innlegget ble først publisert Dagsavisen 6. januar (på nett bak betalingsmur og i papirutgaven).