Nå må vi slutte å leke med KI

av Caspar Lund - Leder for KI i Sopra Steria

11. juni 2025 | minutter å lese

Det er på tide å gjøre noe mer enn å ha det gøy med ChatGPT. KI må inn i styrerommet. Og det litt fort.

Skal norske bedrifter henge med i den globale innovasjonskappløpet, må KI løftes fra eksperimentering til å bli en sentral del av forretningsstrategien. Derfor er det skremmende å lese resultatene i undersøkelsen fra Konsulentguiden 2025: Bare fem prosent av norske virksomheter har klart å skalere KI-løsninger fullt ut. Det er få, det!

Undersøkelsen tegner et tydelig bilde: De fleste store norske bedrifter befinner seg fortsatt i startgropa når det gjelder KI. Hele 42 prosent har begrenset seg til å prøve ut enkle KI-verktøy som ChatGPT, Gemini og Copilot, og så mange som 16 prosent har ikke kommet i gang i det hele tatt. Og hold deg fast: Bare hver tiende virksomhet har satt KI-løsninger i produksjon, og bare 5 prosent har tatt steget inn i en skaleringsfase med flere KI-løsninger i drift. Med andre ord: De fleste leker fortsatt bare med verktøyene.

På tide å våkne fra hypen

Flere som blir bekymret? Det håper jeg. Kunstig intelligens er ikke lenger et nisjeeksperiment – det er selve kjernen for å få til verdiskaping. Det handler om bærekraftig forretningsutvikling, like mye som konkurransekraft. Og jeg håpet det ville skje noe etter fjorårets KI-hype, der ChatGPT gjorde KI allment kjent. Hadde forventet at nysgjerrigheten skulle føre til handling. Men nei. I stedet ser vi at mange har blitt værende i “sandkassen”, og driver fortsatt med ad hoc-eksperimenter. Når bare fem prosent av virksomhetene har skalert KI, tyder det på at norsk næringsliv risikerer å sakke akterut hvis ikke kursen endres.

Her er problemene

Hvorfor går det tregt? Undersøkelsen avdekker flere strukturelle hindringer som holder KI-satsingen tilbake:

Manglende kompetanse fremheves som den klart største utfordringen. 44 prosent av virksomhetene sier at de ikke har nok KI-kunnskap.
Begrenset kapasitet og ressurser er de nest største hindringen, sier 31prosent av virksomhetene.
1 av 5 oppgir lav tillit til teknologien (19 %) som et problem.
Over 15 prosent peker på uklart eierskap internt som en utfordring – ingen har tydelig ansvaret for KI-satsingen. Heller ikke hos topplederne.

Konsekvensene av disse barrierene ser vi igjen i resultatene: 38 % av virksomhetene har ennå ikke sett noen gevinster av KI-arbeidet sitt. Nesten like mange som har oppnådd økt effektivitet (39 %) rapporterer altså null effekt så langt. Dette gapet illustrerer at uten nok kompetanse, ressurser og forankring blir KI-prosjekter stående på stedet hvil – og fordelene uteblir.

Så hva bør norske virksomheter gjøre? Her er fem konkrete KI-råd:

Ledelsen må på banen: KI må få en tydelig plass i bedriftens strategi og styresett. I dag har bare omtrent halvparten av selskapene definert en egen KI-strategi, og enda færre har KI forankret i forretningsstrategien. Dette må endres.
Bygg kompetanse og kapabilitet: Invester i opplæring av egne ansatte slik at de forstår og behersker KI-verktøyene utover det grunnleggende. Arranger interne kurs og send ansatte på videreutdanning innen dataanalyse og maskinlæring, og søk utover egen virksomhet for eksperthjelp på fagområdet.
Få på plass struktur og styring: Etabler tydelige retningslinjer for risiko og etikk, og mekanismer for kvalitetskontroll av KI-løsningene. Når de ansatte ser at KI brukes ansvarlig og pålitelig, øker aksepten for teknologien.
Gå fra pilot til produksjon: Altfor mange blir i pilotfasen fordi ingen tar eierskap til å rulle ut løsningene bredt. Vær omstillingsdyktig – lær av eksperimentene underveis, men vær villig til å ta sjansen på å implementere når noe viser seg å fungere.
Sørg for strategisk forankring: Teknologien utvikler seg raskt, og de som lykkes er de som etablerer en kultur for kontinuerlig læring og innovasjon. KI er ikke et engangsprosjekt.