Er empati den nye valutaen i arbeidslivet? Jeg tror svaret er ja.
Mens KI-løsninger inntar arbeidsflatene våre i rasende fart, er det mange som glemmer at empati må til for å lykkes med omstilling.
Teknologien kan automatisere oppgaver, analysere data og effektivisere arbeidsprosesser. Men den kan ikke fullt ut forstå usikkerhet, motivasjon eller behovet for å bli sett.
Er empati den nye valutaen i arbeidslivet? Jeg tror svaret er ja.
La meg være tydelig: Jeg er ingen motstander av kunstig intelligens. Tvert imot. Jeg er fascinert av mulighetene teknologien gir oss til å utvikle bedre tjenester, produkter og arbeidsprosesser.
Men jeg er også et følelsesmenneske. Jeg leser andre godt, og jeg har opplevd nok i livet til å kjenne igjen når noen strever, tviler eller opplever gleder og mestring. Jeg kan møte dem med forståelse, omsorg og medfølelse. Akkurat der tror jeg fortsatt mennesket har et forsprang.
Empati har lenge blitt sett på som en myk verdi i arbeidslivet. Å være følsom passer ikke alltid inn i bildet av en sterk leder eller karriereperson, ei heller en som jobber med teknologi. Jeg tror dette er i ferd med å endre seg. I en verden hvor teknologi gjør oss stadig mer effektive, blir evnen til å forstå menneskers situasjoner, behov og følelser enda viktigere. Empati vil bli vår viktigste valuta.
Empati gjør endring mulig
Som rådgiver og designer møter jeg mennesker som står midt i store omstillingsprosesser. De skal ta i bruk nye systemer, nye arbeidsmåter eller digitale plattformer. Arbeidshverdagen som for mange har vært trygg og stabil blir utfordret. Jeg er akkurat gammel nok til å huske da PC-en kom inn i hjemmet vårt, og da mobiltelefonen ble en del av hverdagen. Ikke alle møtte utviklingen med entusiasme (Hint til mamma som synes lyden av modemet som koblet seg opp var skummelt). Mange kjente på usikkerhet og frykt for ikke å mestre, bli utdatert eller erstattet.
I dag er det lett å glemme denne frykten når vi innfører nye systemer, prosesser og teknologier. Vi har blitt så vant til at utviklingen og endringene kommer på løpende bånd. I stedet blir frykt kanskje feiltolket som motvilje eller negativitet? Bak endring ligger det ofte helt menneskelige reaksjoner: Frykt for å bli irrelevant. Frykt for å ikke forstå. Frykt for å mislykkes.
Når vi avfeier disse reaksjonene som bakstreverske eller irrasjonelle, skaper vi avstand. Når vi møter dem med forståelse, nysgjerrighet og empati, skaper vi gode miljøer - både fysisk og digitalt.
«Jo kraftigere teknologien blir, desto mer bevisste må ledere være på å beskytte og utvikle den menneskelige opplevelsen av arbeid.»
Sitat er hentet fra Center for Compassionate Leadership.
En fersk studie fra Harvard Business Review (2026) viser at ansatte med ledere som utviser empati og omsorg har betydelig høyere sannsynlighet for å innovere og ta i bruk nye verktøy. Det rett og slett god business å ta høyde for empati i digitale prosjekter.
Empati skaper bedre tjenester
Klarspråk er fundamentalt for gode digitale tjenester. Om man, enten som sluttbruker eller en ansatt som jobber i plattformen, ikke forstår hvordan de skal løse en oppgave — da handler det ikke bare om dårlig kommunikasjon. Da handler det også om hvordan det føles. Ingen liker å føle seg dum eller frustrert. Ingen liker å føle seg utenfor.
Når vi utvikler tjenester med empati for menneskene som skal bruke dem, blir løsningene annerledes. Vi skriver enklere. Vi forklarer bedre. Vi fjerner unødvendige hindringer. Vi designer ikke bare for de ressurssterke, men også for dem som er usikre, stresset eller sårbare.
Brené Brown, som har forsket på sårbarhet, ledelse og empati, formulerer det godt: «Clear is kind. Unclear is unkind.» Det er et motto jeg har adoptert. Teknologi endrer seg raskt. Mennesker gjør ikke det. Empati kommer til å avgjøre om endringene lykkes, og derfor er ikke empati bare en menneskelig egenskap. Det er en strategisk ferdighet for ledere, designere og organisasjoner som ønsker å lykke med endring.
Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 9. oktober 2026.