Norske offentlige virksomheter bruker milliarder på digitalisering hvert år. Men altfor sjelden stilles det enkleste spørsmålet: Skapte vi egentlig verdi for innbyggerne?
Tallene viser at Norge er svært gode på digitalisering. Faktisk ble vi rangert på 4. plass i Europa av OECD i 2024. Men tallene viser også at vi kan bli langt bedre, og særlig har vi mye å hente på å måle effekt og nytteverdi av tiltakene som gjøres.
Da Riksrevisjonen i 2025 undersøkte arbeidet med sammenhengende digitale tjenester var konklusjonen nedslående: Ved utgangen av 2024 var det i liten grad realisert effekter for brukerne av de fire undersøkte livshendelsene. Penger var brukt. Løsninger var utviklet. Men flere risikerte å aldri bli satt i drift. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen oppsummerte det treffende på Forbedringskonferansen: Vi sløser fellesskapets ressurser hvis sektorene skal finne opp kruttet hver for seg.
Og det er nettopp her problemet med verdimåling blir synlig. Når hver sektor styrer, finansierer og måler sine egne tiltak isolert, forsvinner den verdien som oppstår mellom tjenestene og der innbyggeren faktisk befinner seg. Verdien av at NAV, helsetjenesten og kommunen deler informasjon sømløst er svært nyttig, men lar seg ikke måle i én etats regnskap. Uten felles modeller for å synliggjøre tverrgående verdi, blir den rett og slett usynlig i beslutningsgrunnlaget.
OECD peker i samme retning. I sin gjennomgang fra 2024 anbefaler de en helhetlig porteføljetilnærming med standardiserte beslutningsprosesser og dedikert finansiering av tverrgående tiltak. Norge scorer godt på digital modenhet, men svakere på styring og samordning. Her er vi nede på 10. plass mot 4. plass totalt.
Aktivitet er ikke det samme som verdi
Vi gjennomfører mye. Men har vi systematikk for å måle om tiltakene faktisk gir den effekten de var ment å gi? Tall fra IT i praksis, en undersøkelse på vegne av Digitaliseringsdirektoratet, viser at bare 44 prosent av offentlige virksomheter bruker innsikt om brukerbehov til å styre sine digitale strategier. Og kun 30 prosent av innbyggerne opplever at digitale tjenester bidrar til sammenheng og overblikk i situasjonen deres.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sitt eget notat «Utfordringsbildet i forvaltningen» fra 2025, slår også fast at dette kan bli bedre. Syv av ti virksomheter oppgir at de lykkes «i noen grad» med å ta ut forventede gevinster fra digitaliseringsprosjekter, men bare én av ti sier de lykkes i stor grad. Dette er ikke godt nok.
Digitaliseringsdirektoratets analyse underbygger dette. Rundt 60 prosent av virksomhetene oppgir at digitalisering gir mer effektive arbeidsrutiner, men bare hver femte svarer at ansatte i stor grad får endrede arbeidsoppgaver. Kun fire prosent kan redusere bemanningen. Koblingen mellom effektivisering og faktisk frigjøring av arbeidskraft er påfallende svak. Det er et problem.
Perspektivmeldingen 2024 peker på knapphet på arbeidskraft som en av Norges hovedutfordringer fremover. Hvis digitaliseringen ikke bidrar til å løse det, hva gjør den da?
Verdiorientering er mer enn et buzzword
Å bli en verdiorientert virksomhet betyr noe ganske konkret. Det betyr å flytte oppmerksomheten fra «hva skal vi levere?» til «hva skal vi oppnå – og for hvem?» For offentlig sektor er verdien sjelden kroner og øre. Det er livskvaliteten en hofteoperasjon gir. Tilgjengeligheten et digitalt skjema skaper. Tryggheten en innbygger opplever når ulike etater snakker sammen i stedet for å sende vedkommende i ring.
Tre ting som må til:
- Styringsmodellene må vektlegge effekt og gevinstrealisering, ikke bare milepæler og budsjettoverholdelse. Når gevinster i hovedsak defineres som budsjettkutt, mister vi av syne den verdien som faktisk betyr noe.
- Initiativ må kunne sammenlignes og prioriteres på tvers av siloer. Når gevinstene oppstår et annet sted enn der investeringen gjøres, kreves helhetlig porteføljestyring. Det er akkurat det OECD anbefaler.
- Toppledelsen må eie dette. Ikke som et digitaliseringsprosjekt, men som en strategisk beslutning om hvordan virksomheten definerer og måler suksess.
Regjeringens mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 krever mer enn nye bevilgninger. Det krever en grunnleggende endring i hva vi definerer som suksess. Vi i Sopra Steria ser dette på nært hold hver dag – og vi vet at virksomhetene som lykkes best, er de som tør å stille det ubehagelige spørsmålet: Fikk innbyggeren det noe bedre, da?