Trusselen vil bare vokse, drevet fram av kunstig intelligens, algoritmer som forsterker innholdet og chatboter som kan produsere overbevisende tekster i høyt tempo. Skal vi klare å stå imot, må vi gjøre mer enn å være oppmerksomme. Vi må teste oss selv, trene og bygge erfaring i å avsløre manipulering – før vi møter den i virkeligheten.
Å vite at falsk informasjon finnes, er et godt utgangspunkt. Kunnskap om kildekritikk hjelper oss et stykke på vei. Men når manipulerende budskap er godt pakket inn, spiller på følelser eller drukner i informasjonsstøy, er det erfaringen som avgjør om vi faktisk klarer å avsløre dem.
Tvert imot blir teknikkene mer sofistikerte og budskapene vanskeligere å gjennomskue som feilinformasjon.
Når et manipulerende budskap treffer oss emosjonelt, ser ut til å komme fra en troverdig kilde eller gjentas så ofte at det føles sant, blir grensen mellom løgn og fakta uklar. Selv for de som har høy kompetanse innen sitt eget fagfelt, eller som arbeider profesjonelt med å avsløre falsk informasjon.
Så hva da, med barn og ungdom som vokser opp i en digital hverdag, eller eldre som i mindre grad har erfaring med sosiale medier? Disse gruppene er enda mer sårbare for feilinformasjon, og bør prioriteres når vi snakker om trening og øvelse i å gjenkjenne manipulerende innhold.
Å være klar over faren ved falsk informasjon er lett å forklare i teorien, men kan være vanskelig å avsløres i praksis.
Først når vi har kjent på tidspress, informasjonskaos og psykologiske påvirkningsmekanismer, vet vi hvordan vi faktisk reagerer, om vi først blir utsatt for falsk informasjon.
Realistiske øvelser gir denne erfaringen. I kontrollerte scenarioer blandes sanne og falske budskap, og deltakerne må raskt skille mellom det som er reelt, misforstått eller bevisst manipulert. Ulike verktøy som etterligner sosiale medier og nyhetsstrømmer i sanntid, kan gjøre det mulig å oppleve hvordan påvirkningsforsøk faktisk ser ut – og trene på å gjenkjenne dem uten risiko.
Bevissthet er en god start, men stopper ikke spredningen alene. Skal vi kunne motstå desinformasjon – nå og i fremtiden – må vi trene på å oppdage og håndtere den i praksis. Det finnes flere måter å gjøre det på:
- Test deg selv. Følg nyhetsstrømmen en uke og prøv å vurdere hvilke saker du stoler på, og hvorfor. Sjekk deretter fakta – og se om magefølelsen din stemmer.
- Analyser før du deler. Still deg tre spørsmål før du sprer et innlegg: Hvem står bak? Hva vil de oppnå? Og hva vet jeg egentlig om kilden?
- Delta i realistiske øvelser på jobb. Organisasjoner kan bruke simuleringsverktøy eller egne interne scenarier for å trene ansatte i å skille mellom ekte og manipulert informasjon under tidspress. Organisasjoner kan bruke simuleringsverktøy for å trene ansatte i å skille mellom ekte og manipulert informasjon under tidspress.
- Snakk om det. Diskuter med venner, kolleger og familie hvordan dere kjenner igjen manipulasjon. Å dele erfaringer skjerper dømmekraften.
- Bygg rutiner. For virksomheter bør håndtering av feilinformasjon inngå i sikkerhetsopplæring og beredskapsplaner, på lik linje med IT-sikkerhet og personvern.