Under ekstremværet Hans har mange av oss mottatt gjentatte og feilsendte nødvarsel på mobil, og DSB og politiet har varslet en gjennomgang av bruken av varslingssystemet. Det er mye som kan gjøres annerledes.
I juni advarte jeg i en kronikk i Dagens Perspektiv mot at introduksjonen av nødvarsel på mobil kan medføre flere risikoer å ta høyde for, deriblant hvordan feilbruk av løsningen kan medføre nye uønskede hendelser.
Den gang viste jeg til hvordan en person på Hawaii i 2018 trykket på feil knapp i et lignende system og ga alle innbyggerne på øya et varsel på mobilen om innkommende atomraketter, og at de hadde rundt 10 minutter igjen til rakettene traff. Dette resulterte i at folk strømmet til tilfluktsrom i panikk, og kapasiteten på motorveier ble sprengt.
Nå, to måneder etter at systemet er blitt testet på hele befolkningen, har ekstremværet Hans truffet store deler av Østlandet, og systemet har fått sin første ordentlige test. Her har vi fått se hvilke følger feilbruk kan gi.
Mange av oss har mottatt gjentatte og feilsendte nødvarsler på mobilen. Når nødvarslene kommer, vibrerer mobilen og spiller en høy lyd – uavhengig av om du er i en samtale eller har skrudd av lyden.
Personer har fått disse varslene uavhengig av om de har befunnet seg i kommuner med rødt farevarsel.
En konsekvens av dette er at befolkningen får en negativ assosiasjon til varslene og ikke ser alvoret når krisen først er ute.
«Ulv, ulv»?
Selve feilbruken av varslingssystemet vi har sett den siste uken utgjør ikke på langt nær like stor risiko som hendelsen på Hawaii i 2018, men viser hvordan innføring av teknologiske verktøy for varsling ikke bare gir økt nytte for vår beredskap – men også kan muliggjøre nye uønskede hendelser.
I verste fall kan gjentatte og feilsendte nødvarsler medføre motvilje i befolkningen. Jeg er ikke den første som drar paralleller til eventyret om gutten som ropte «ulv, ulv» etter denne ukens feilvarslinger.
Nødvarsel på mobil var ved lanseringen i juni ment som et supplement til Sivilforsvarets sireneanlegg. Politiets etablerte varslingsrutiner om man befinner seg i et område hvor det oppstår akutt fare eller en farlig situasjon. Det er grunn til å å tro om de tradisjonelle varslingskanalene kunne vært mer hensiktsmessig under ekstremværet.
I flere kommuner på Østlandet er det nå personer i akutt nød, men ikke alle, som har mottatt varselet, var – eller er – det. Flere innbyggere i nabokommunene har også mottatt nødvarselet, uten å befinne seg i områder hvor farenivået er vurdert som rødt beredskapsnivå. I disse tilfellene kunne varsling over SMS vært en like effektiv og ikke like voldsom måte å varsle befolkningen på.
Stort rom for forbedring
Heldigvis har myndighetene ved DSB og Politiet varslet at bruken av Nødvarsel på mobil skal gjennomgås. Det er hensiktsmessig. Hva bør de da ta i betraktning?
Det åpenbare er å løse de tekniske feilene. Men selv etter at en optimal teknisk løsning er på plass, er det ikke gitt at vi inngår feilbruk ved neste krise. Apparatet bak – med rutiner og vurderinger for varsling – må gjennomgås.
Det viktigste er at varslingen samsvarer med beredskapsnivåene. Varselet må begrenses til å sendes ut til beboerne i de kommunene det er rødt farevarsel – med fare for liv og helse.
Hos nabokommuner og andre utsatte områder holder det langt med hyppig informasjon på meldinger, slik vi mottok under koronapandemien ved økt smittetrykk. For at dette skal fungere, er man avhengig av tilstrekkelig samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og DSB/polititet.
Det må avklares hvem i hvilke områder som skal varsles når, og hvordan.
Nå skal regnet fra de indre områdene i Viken og på Innlandet ut til havet. Dette vil dessverre gi store konsekvenser for enda flere som er bosatt i nærheten av elver og vassdrag.
I dagene fremover gjelder det derfor å varsle befolkningen uten at det blir «ulv, ulv».
Innlegget ble først publisert på Dagens perspektiv 14. august 2023