Kunstig intelligens har spart Equinor for flere hundre millioner kroner

| minutter å lese

Vi har bare sett starten! Arbeid som tidligere tok flere måneder, tar nå få dager. Feil og avvik som nærmest er umulig for mennesker å oppdage, blir plukket opp på sekunder. Det er både penger å tjene og penger å spare med kunstig intelligens.

Åshild Hanne Larsen holder ikke tilbake når hun snakker om mulighetene som finnes med kunstig intelligens.

– Vi er inne i en utrolig spennende periode. De kvantesprangene vi nå ser er helt fantastiske. Jeg ser ikke et eneste forretningsområde som ikke kan få verdi ut av denne teknologien.

Larsen har jobbet i Equinor i snart 30 år. De siste tre årene i rollen som Vice President for Subsurface Excellence & Digital.

Der har hun ansvar for alt som går på tvers av data, teknologi-implementering, digitale prosjekter og digitale verktøy innen Subsurface. Implementering av kunstig intelligens i Equinors virksomhet er en stadig større del av arbeidet til Larsen.

Selskapet har brukt kunstig intelligens i flere år, men det er fortsatt et stort mulighetsrom, forteller hun.

Flere måneders arbeid løst på noen dager

Et prosjekt som nå rulles ut på tvers av selskapet, er Artificial Intelligence for Maturation (AIM).

Når man skal bore ned til et oljereservoar, kan det være millioner av mulige veier ned og inn. Larsen sammenligner det med en labyrint, der AIM hjelper deg å kartlegge den beste ruten til reservoaret basert på feltspesifikke regler som gjør at aktiviteten kan skje så raskt og sikkert som mulig.

AIM-modellen til Equinor gjør jobben på en brøkdel av tiden sammenlignet med et team av ingeniører og geologer.

– AIM gir oss et knippe forslag. Så er det mennesker med kompetanse på feltet som tar den endelige avgjørelsen. AIM hjelper oss med å gå fra manuell brønnplanlegging til å bli mer automatisert. Det gjør at alt går mye fortere.

Hun viser til at på oljefeltet Gullfaks utførte man planleggingen ti ganger raskere enn før ved hjelp av AIM.

– Vi har eksempler på at det som tidligere ville tatt mange måneder, nå gjøres på noen få dager, forteller Larsen.


Kunstig intelligens som katalysator i energiomstillingen var ett av de aller viktigste temaene under en av verdens største energikonferanser, Offshore Northern Seas(ONS) i Stavanger i slutten av august. Åshild Hanne Larsen fra Equinor (t.h) sammen med Sopra Steria-topp Hege D. Olsnes, leder for forretningsrådgivning. Foto: Elisabeth Tønnesen

Unngikk full produksjonsstans

Equinor bruker også kunstig intelligens til vedlikehold og overvåkning av produksjonsanlegg. AI verktøyet Omnia.Prevent, benytter maskinlæring for finne mønster og sammenheng i enorme mengder data.

Ingeniører som overvåker maskinene manuelt, har en oppgave som både er gjentagende og omfattende – og dermed perfekt for maskinlæring. Omnia.Prevent gjør også at man kan skalere utstyrsovervåkningen til å omfatte mange utstyrstyper på samtlige produksjonsanlegg på en svært kosteffektiv måte.

Larsen viser til et eksempel da Omnia.Prevent identifiserte et problem det nærmest ville vært umulig for et menneske å oppdage i prosessanlegget på Kårstø.

– Programvaren rapporterte om en feil på en viktig kompressor og utløste en alarm som førte til at feilen ble oppdaget og håndtert slik at en unngikk driftsstans. Det ville igjen ført til et tap av flere dager med forventet produksjon, senere estimert til en verdi av 300 millioner kroner.


Treffer ikke alltid blink på første forsøk

– Vil du være en vinner, må du være med nå, og du må tørre.

Det sier Hege D. Olsnes som er leder for forretningsrådgivning i Sopra Steria. Hun er begeistret for hva Equinor har fått til med kunstig intelligens.

Hun mener selskapet er et godt eksempel på hvordan man bruker kunstig intelligens til å løse konkrete forretningsutfordringer.

– Dette er en teknologi som kan brukes av alle. Kanskje treffer du ikke blink på første forsøk, men på sikt kan man hente ut store verdier av teknologien, sier hun og forsetter:

– Equinor har vist hvor verdifullt det er å bruke kunstig intelligens på en måte som er skreddersydd seg og sitt. Olsnes mener Norge og norske virksomheter har gode forutsetninger for å lykkes. Samtidig mener hun det må gå raskere.

– Det er en helt ny verden vi går inn i. Vi er et lite land og har ikke nok folk til å levere på alt vi skal levere på fremover. Klarer vi å bruke kunstig intelligens fornuftig, ansvarlig og etisk, kan vi øke produktiviteten og komme på topp.

– Dette må alle ta inn over seg. Toget går nå, og skal man være med i årene fremover, må man hoppe på, sier Olsnes og fortsetter:

– Kunstig intelligens kan gjøre en tidkrevende oppgave raskt. Det vil igjen frigjøre tiden til mennesker, som kan bruke sin tid på oppgaver som krever egenskaper kritisk tenkning, problemløsning, kreative tankeprosesser, kommunikasjon og samarbeid.

Dette mener Olsnes er med på å skape verdi og vil bidra til innovasjon og nye måter å løse oppgaver og utfordringer på.

Prioriter hvilke forretningsproblem du ønsker å løse

I et landskap hvor kunstig intelligens tilsynelatende er på alles lepper, mener både Åshild Hanne Larsen og Hege D. Olsnes at man må prioritere riktig.

Man må finne ut av hvor det er mest hensiktsmessig å starte og hvilken teknologi man skal benytte. Larsen sammenligner det med en hammer. Et verktøy som først og fremst skal brukes til å slå inn spiker. Andre steder trenger du et annet verktøy.

– Kunstig intelligens kan gi store effektivitets- og produktivitetsgevinster. Men du må ha en bevisst holdning til hvilket forretningsproblem eller mulighet du skal bruke teknologien på. Og du må være klar over at teknologi alene aldri er løsningen. Den finnes i skjæringspunktet mellom teknologi, mennesker og data.

Olsnes er enig. Hun mener det ikke er en automatikk i at kunstig intelligens er løsningen på alt, alltid.

Hun forteller at det er viktig at man har en bevisst prosess, og at man har gått virksomheten i sømmene for å se hvilke områder kunstig intelligens kan gi mest verdi i første omgang.

– Ledere må huske at dette er et kulturelt skifte for organisasjonen. Vær en leder som våger å vise vei, og som prøver og feiler. Først da er organisasjonen i stand til å lykkes, avslutter Olsnes.

Åshild Hanne Larsen fra Equinor (t.v) sammen med Hege D. Olsnes, leder for forretningsrådgivning i Sopra Steria. 


Saken ble først publisert på DN.no.

Alle foto: Elisabeth Tønnesen

Search

Kort om Sopra Steria

Sopra Steria er Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, innovasjon og bærekraft. Selskapet har gjennom en årrekke vært rangert som en av Norges beste arbeidsplasser. Som et av Europas største konsulentselskaper, bistår Sopra Steria store private selskaper og offentlige virksomheter med deres omstilling.  

Selskapet er opptatt av å skape verdi for sine kunder og samfunnet, og har som mål å skape en bedre og mer bærekraftig fremtid. 

Sopra Steria har 52 000 medarbeidere i 30 land, og hadde en omsetning på € 5,8 milliarder i 2023. I Norge sørger 3300 medarbeidere for en årlig omsetning på over 5,2 milliarder kroner i 2023. Selskapet har kontorer i Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen, Drammen, Hamar, Fredrikstad, Kristiansand og Tromsø. 

Sopra Steria ble kåret til Årets konsulentselskap i 2023 og 2024.

Vil du vite mer?