Virksomheter må ha en helhetlig strategi for å sikre robust beskyttelse, samtidig som de tilrettelegger for innovasjon og vekst.

Forretningsverdi

  • Beskytte virksomheten mot cyberangrep, datalekkasjer og økonomiske tap
  • Ha sikkerhetsstyring basert på analyse av trusler og risikobildet
  • Sikre kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået
  • Etterleve personvernregelverk

 

 

Komplekst trusselbilde

Cybersikkerhet/cybersecurity er et forretningskritisk område fordi økt digitalisering og geopolitisk usikkerhet gir et stadig mer komplekst trusselbilde.

Samtidig setter reguleringer som NIS2, GDPR og DORA stadig strengere krav til sikkerhetsstyring, etterlevelse og risikohåndtering. 

 

 

At trusselbildet er i endring hører vi stadig om, men hvordan kan vi henge med og ikke minst hva har det å si for oss?

Kunde i helsesektoren

Vår tilnærming

  • Få på plass sikkerhetsstrategier som er tilpasset kundens risikoprofil og regulatoriske krav
  • Sikre data, identiteter, applikasjoner og infrastruktur gjennom zero-trust-arkitektur og robuste sikkerhetsløsninger
  • Oppdage og håndtere på cybertrusler gjennom kontinuerlig sårbarhetsstyring
  • Identifisere, evaluere og prioritere sikkerhetstiltak basert på trusler og forretningsbehov
  • Sikre etterlevelse av lovkrav og beste praksis innen cybersikkerhet gjennom rådgivning og tekniske løsninger

Ofte stilte spørsmål om sikkerhet i 2026

Fordi digitale angrep i dag kan stoppe viktige tjenester, gi store økonomiske tap og skade tillit. I noen tilfeller kan konsekvensene også true liv og helse.

Nytt regelverk stiller også strengere krav til ledelsen. Ledere og styremedlemmer forventes å forstå risiko, ta valg og følge opp hvordan virksomheten jobber med sikkerhet. Dette ansvaret kan ikke delegeres bort til IT-avdelingen alene.

De fleste alvorlige angrep skjer ikke ved at angripere bryter seg inn, men ved at de logger seg inn.

Angripere bruker "phishing", lurer ansatte eller utnytter tillit for å få tak i brukernavn og passord. Når de først er inne med en vanlig brukerkonto, kan de ofte opptre som helt legitime brukere og bli værende lenge uten å bli oppdaget.

Fordi angripere i dag først og fremst misbruker vanlige tilganger – ikke tekniske svakheter alene.

Mange virksomheter har for mange brukere med tilgang til for mye, eller gamle kontoer som ikke er slettet. Når angripere får tak i slike tilganger, er det vanskelig å se forskjell på normal bruk og angrep. Derfor er oversikt og kontroll på hvem som har tilgang til hva, et av de viktigste tiltakene for å redusere risiko.

Kunstig intelligens har gjort angrep raskere og mer målrettede. Det er blitt enklere å lage troverdige phishing‑meldinger, falskt innhold og automatiserte angrep.

Samtidig gir kunstig intelligens også nye muligheter for forsvar, som raskere oppdagelse og håndtering av hendelser. Dette forutsetter at bruken av KI styres godt og inngår i et helhetlig sikkerhetsarbeid.

Mobilen er blitt en av de viktigste inngangene til virksomhetens systemer.

Ansatte bruker mobilen til e‑post, skytjenester, pålogging og samhandling. Hvis en mobil blir overtatt eller misbrukt, kan angripere få tilgang til kontoer og data – selv om resten av sikkerheten er god.

Derfor er sikker bruk av mobil en viktig del av virksomhetens samlede sikkerhet.

Fordi det ofte er lettere å angripe noen virksomheten stoler på, enn å angripe virksomheten direkte.

Leverandører og samarbeidspartnere har ofte lovlig tilgang til systemer, data eller drift. Hvis angripere kommer inn hos én av dem, kan de bruke denne tilgangen videre inn i virksomheten.

Derfor handler dette ikke bare om IT‑sikkerhet. Det handler om hvem virksomheten slipper inn, og hvordan dette følges opp. Ansvar for leverandører og samarbeidspartnere er et lederansvar.

Fordi digitale angrep i økende grad rammer systemer som styrer fysiske tjenester.

Cyberangrep kan stoppe tog, påvirke strømforsyning, vann, helsetjenester og annen kritisk infrastruktur. Når digitale og fysiske systemer henger tett sammen kan teknisk enkle angrep få store samfunnsmessige konsekvenser.

Det viktigste er å bygge motstandskraft slik at dere kan å holde viktige tjenester i gang, også når virksomheten blir utsatt for alvorlige digitale hendelser. 

Det innebærer å prioritere noen grunnleggende områder, som å

  • ha oversikt og kontroll på hvem som har tilgang til systemer og data
  • holde systemer oppdatert slik at kjente sikkerhetshull blir lukket
  • være forberedt på at angrep vil skje, og kunne gjenopprette kritiske funksjoner raskt
  • ha en tydelig plan for bruk av sky‑ og KI‑teknologi, også når rammebetingelser og risiko endrer seg
  • sørge for at sikkerhet er tydelig forankret i ledelsen, med klart ansvar og oppfølging

Sopra Sterias trusselrapport for 2026 viser at virksomheter som jobber systematisk med disse områdene, står langt bedre rustet enn de som kun følger sjekklister eller reagerer når noe allerede har gått galt.

KI-praten: KI og CISO-rollen

Brems, fasilitator og eller en som heier på innovasjon? Hvordan holder sikkerhetssjefen balansen når KI-utviklingen går i rasende tempo? Hør praten med Tobias Aabel, sikkerhetssjef (CISO) i Sopra Steria.

KI-praten: KI og CISO-rollen

Vi mener om sikkerhet

| Jørgen Rørvik

Neste cyberangrep blir et topplederproblem

| Tarald Fidjeland

Et nordisk mineralløft for europeisk sikkerhet

| Anders Liland

Når geopolitisk usikkerhet blir et lederansvar

Prosjekter innen sikkerhet

Ålhytta: Sikkerhet og GDPR på hyttetur

mai 5, 2022, 15:52 p.m.
Title : Ålhytta: Sikkerhet og GDPR på hyttetur
Button label :

Kortversjonen: 

  • Ålhytta trengte systemstøtte for personvern- og informasjonssikkerhetsarbeid. 
  • Sopra Steria hjalp til i utarbeidingen av et styringssystem, et utkast til behandlingsprotokoll og intern personvernerklæring. 
  • Prosjektet ga Ålhytta systemoversikt samt økt kompetanse innen personvern og informasjonssikkerhet. 

Bakgrunn for prosjektet 

Ålhytta produserer hytter som gjennom arkitekturen bringer oss nærmere naturen. Bedriften har vokst de siste årene, og hadde behov for å implementere en helhetlig systemstøtte (ERP, CRM og prosjektstyring). Dette innebar blant annet vurdering av IT-drift og support, samt etablering av styringsdokumentasjon for å vise at de etterlever GDPR-lovgivningen. Prosjektet foregikk med digitalt samarbeid mellom Ål og Stavanger, samtidig som andre deler av prosjektet hadde prosjektdeltagere i Oslo.  

Før dette prosjektet startet, var det allerede gjort en gjennomgang av salgsprosessen, produksjonsprosessen og prosjektgjennomføring. Prosjektets mandat ble derfor å utarbeide konsept for helhetlig systemstøtte, samt se på økonomiske konsekvenser ved ulike valg​ gjennom å verifisere behov og dagens data/applikasjonsarkitektur, vurdere muligheter og anbefale veivalg. 

Hva bisto Sopra Steria med 

Sopra Steria utarbeidet sammen med Ålhytta,  etterlevelsesdokumentasjon for personvern og informasjonssikkerhet. Dette innebar overordnet styringssystem (internkontroll), utkast til behandlingsprotokoll og intern personvernerklæring. Vi bidro også med intern policy for informasjonssikkerhet, ga generell rådgivning og bevisstgjorde ansatte gjennom workshops. Prosjektet hadde en risikobasert tilnærming. Det vil si at personopplysninger skal beskyttes etter risiko, for å sikre personopplysningenes konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet.

Hvordan skapte dette verdi for kunden?

Prosjektet het «Slik gjer me det i Ålhytta », og endte opp i en anbefaling for fremtidens systemportefølje. Dette innebar analyse av teknologi, økonomi og prosesser.  

Ålhytta fikk altså støtte til å systematisere personvern- og informasjonssikkerhetsarbeidet sitt gjennom et overordnet styringssystem. De fikk bedre oversikt over sine behandlingsaktiviteter (hvordan de behandler personvernopplysninger), tydelig oppgave- og rollefordeling, bedre tilgangsstyring og tiltak for å redusere risiko.   

Å ha en behandlingsprotokoll er lovfestet i personopplysningsloven artikkel 30, og tiltakene gjorde at Ålhyttaetterlever lovpålagte krav. Kundene kan med dette være trygge på at de får oppfylt rettighetene sine.   

De ansatte i Ålhyttahar fått anledning til å reflektere over egen arbeidshverdag – og komme med innspill på forbedring av rutiner som reduserer risikoen for brudd på sikkerhets- og GDPR-lovgivning. Ansatte har fått større forståelse for, og blitt mer bevisste på egne arbeidsprosesser, for eksempel ved utveksling av dokumenter internt. Prosjektet førte til bedre oversikt, bedre struktur, og lettere tilgang til lik informasjon.  

Etter endt prosjekt kunne Ålhytta selv forvalte sitt eget styringssystem med trygg kompetanse i egen organisasjon.

Fakta

  • Ålhytta tilbyr et modulsystem som gjør at du kan skreddersy din egen hytte til din tomt.  I en kåring utført av Morgenbladet i forbindelse med årtusenskiftet, ble Ålhytta kåret til Norges 8.  viktigste byggverk. Hovedkontoret og fabrikken befinner seg i Ål og selskapet har rundt 45 ansatte.   

  • Sopra Steria har levert tjenester knyttet til GDPR, informasjonssikkerhet, internkontroll, behandlingsprotokoll og personvernrådgivning. Prosjektet var en del av et større prosjekt innen digitalisering og helhetlig systemstøtte (ERP). 

 Bildene i saken er fra Ålhytta

Tags :

KI-praten: KI og KI-styring

Hvilke regler og sjekklister må virksomheter ha på plass for å ha kontroll på KI-teknologien? Hør praten med Hallvard Müller, rådgiver innen personvern og informasjonssikkerhet i Sopra Steria.

KI-praten: KI og KI-styring

Nyheter om sikkerhet

Sopra Steria er blant de mest attraktive arbeidsgiverne
2026
Nyhet

Kystverket og BarentsWatch inngår ny avtale med Sopra Steria
2026
Nyhet

Helse Nord IKT velger Sopra Steria som sikkerhetspartner
2026
Helse
Nyhet

Vil du vite mer?