Illustrasjon_grafikk

 

RAPPORT

Norge 2.0: Kjente problemer, nye løsninger

Norge har lenge ligget på topplistene over verdens beste land å bo i, med et omfattende velferdstilbud og en befolkning med høy grad av tillit til hverandre og til styresmaktene.

Men med endret demografi de neste årene, sammen med overgangen til nullutslippssamfunnet, ligger offentlige utgifter an til å øke raskere enn offentlige inntekter fra slutten av 2020-tallet, selv uten videre utbygging av velferdsordningene.

De neste ti årene vil vi derfor se store endringer i norsk økonomi, næringsliv, arbeidsliv og offentlig sektor, og vi blir nødt til å tenke nytt og ta i bruk teknologi for å kunne tilby det samme velferdsnivået som i dag, med betydelig mindre klima- og miljøkonsekvenser.

Digitalisering og automatisering vil utfordre et tradisjonelt arbeidsliv, og livslang læring blir avgjørende for å sikre sysselsetting og økt verdiskaping. Det er fortsatt stor verdi i samhandling mellom mennesker, men hva bruker vi disse møtene til? Hvilken forskjell ligger i menneskelig innsats, og hva gjør maskinene for oss i Norge 2.0?

 

Økonomisk press

Sammenlignet med mange andre land har Norge en stor offentlig sektor, hvor en tredjedel av landets arbeidsstyrke jobber. Det er den største offentlige sektoren sammenlignet med alle industriland, og betyr store statlige kostnader som i dag finansieres av skatter, avgifter og oljefondet. I dag står offentlig sektor for to av tre kroner i norsk økonomi. Norge er dermed på topp i OECDs oversikt over størrelsen på offentlig sektor som andel av verdiskapning. Offentlig sektor utgjør bærebjelken i det norske velferdssamfunnet som rangeres på topp i verden på en rekke levekårsundersøkelser. Vi tror dette er et unikt konkurransefortrinn for Norge globalt, og noe vi skal ta godt vare på, videreutvikle og utnytte.

De neste ti årene vil den økonomiske veksten sannsynligvis avta, ettersom vi lever stadig lengre og bedre liv, noe som gir økte pensjonsutgifter og høyere konsum av tjenester knyttet til eldreomsorg. Samtidig blir det færre i aktivt arbeid som kan finansiere velferdssamfunnet.

Mot 2050 skal vi også gå mot et nullutslippssamfunn, som betyr mindre penger i statskassa. Oljefondet, som har vokst hurtig til nå, vil allerede om ti år vokse svakere enn fastlands-BNP, ifølge NHOs perspektivmelding. I tillegg er Norges handelsoverskudd stadig synkende, og var ifølge Statistisk sentralbyrå nesten utradert i 2020.

Vi skal bort fra en oljebasert økonomi – men hvilken økonomi skal vi til? Her mener vi at kombinasjonen av robotisering, digitalisering og tingenes internett, representerer nye muligheter for industri, også i høykostland som Norge.

Pandemi som akselerator

Det er 100 år siden sist vi opplevde en pandemi av samme omfang som koronapandemien, og 90 år siden Norge hadde en tilsvarende økonomisk krise.

På tross av at virksomheter har blitt truffet i ulik grad og på ulike måter, har resultatet totalt sett vært en digitaliserings-«boost» i hele samfunnet, og en utviklet endringsdyktighet som representerer store muligheter. Gjennom pandemien har det blitt tydelig hvilke muligheter teknologi representerer, og hvilket bidrag teknologien kan gi til samfunnet, arbeidsplassen vår og livene våre. I tillegg har vi fått et digitalt kompetanseløft i befolkningen, som ellers ville tatt årevis og oppnå.

Mange virksomheter har også gjennomført en stresstest der de fikk erfare hvor raskt de var i stand til å respondere på endringene som traff dem, og de fikk erfare hvilke møter mellom mennesker som faktisk gjør en forskjell og ikke.

Disse erfaringene er gull verdt når vi fremover skal skape endringsdyktige, smidige og effektive virksomheter – som skaper gode brukerreiser, og arbeidsplasser der de ansatte trives, lærer og utvikler seg kontinuerlig.

Illustrasjon_Norge_2.0_440x325

Forventningspresset

Stadig bedre brukeropplevelser øker forventningene våre til alle typer tjenester – uavhengig av bransje, eller om tjenestetilbyder er offentlig eller privat. Når vi som innbyggere vet hva som er mulig å tilby, stiger forventningene våre til alle typer tjenester.

  • Enten vi bestiller time hos fastlegen vår, eller søker om utbetaling av pensjon, forventer vi en førsteklasses brukeropplevelse.
  • Vi forventer sømløse brukerreiser med mulighet for å bestille de varene og tjenestene vi ønsker, kun ved få tastetrykk på mobiltelefonen eller i en nettleser, når det passer oss.
  • Dersom vi handler varer i en mobilapp, forventer vi disse dukker opp foran døren vår kort tid etter.
  • Dersom det underveis i en brukerreise blir behov for personlig service, øker også stadig forventningene våre til at de man møter har god kunnskap og gir god personlig service.

Forventningene våre er også stadig økende, noe som legger et stadig større press på offentlige og private virksomheter. 

Den fjerde industrielle revolusjon

Den fjerde industrielle revolusjon er over oss. Ordet revolusjon kan brukes med rette, ettersom skillene mellom fysiske, digitale og biologiske sfærer stadig blir jevnet ut. Kombinasjonen av teknologi som 5G, tingenes internett (IoT) og kunstig intelligens (AI), bidrar til at vi vil kunne løse oppgaver på smartere og mer effektive måter enn tidligere, både i offentlig og privat sektor. Derfor bør teknologi ikke lenger begrenses til bare deler av organisasjoner, slik den ofte gjør i dag, men støtte alle funksjoner – dette gjelder også både i det private og offentlige.

For at virksomheter skal kunne følge opp mulighetene som den fjerde industrielle revolusjonen gir, må virksomhetene rigge organisasjonen og arkitekturen for stadig endring og utvikling.

Jobbe annerledes

Med endringene i norsk økonomi fremover, må både privat og offentlig sektor jobbe mer effektivt, og få mer verdi for hver arbeidstime som legges ned. Ettersom ikke alle virksomheter har hatt det samme effektiviseringspresset, må virksomheter i varierende grad effektivisere og automatisere verdikjeder med hjelp av data, innsikt og teknologi.

Virksomheter får stadig mer komplekse oppgaver, usikkerhetene vokser, og det kommer stadig nye teknologier, arbeidsmetoder og endringer som de raskt må respondere på. Det er de smidigste virksomhetene som klarer å svare raskest på disse endringene. Norske virksomheter må derfor rigge organisasjonene og arkitekturen sin for å jobbe smidig.

Etter hvert som stadig flere rutineoppgaver blir automatisert, og møtet mellom mennesker prioriteres der hvor det gir mest verdi – er det viktig med endringsdyktige og lærende medarbeidere. Arbeidsgivere og samfunn må derfor legge til rette for kunnskapsdeling på tvers av virksomheter, akademia og organisasjoner. Samtidig må virksomheter utvikle en prestasjonskultur, og sikre utvikling og livslang læring for den enkelte. Det tjener alle på.

Norge 2.0 har behov for hele arbeidsstokken, men oppgavene som skal løses vil endres raskere enn tidligere, og derfor må også arbeidstakerne følge med i utviklingen.

Illustrasjon_Norge_2.0_440x325

Den nye staten

I Norge 2.0, hvilken rolle vil staten spille? Som i dag blir statens viktigste rolle å legge til rette for like muligheter til et godt liv. Dette må gjøres gjennom omfordeling over skatter og avgifter, men i stigende grad også gjennom ulike velferdstjenester og ikke minst støtteordninger for utsatte grupper.

Staten er viktig i alle innbyggernes «brukerreise» gjennom livet, og burde derfor sikre at den er god og sømløs, uavhengig av livsfase eller utgangspunkt. For å lykkes med dette må offentlig sektor bli bedre på å innovere, prioritere riktig, bruke ressursene effektivt og ha høy kvalitet i saksbehandling og tjenesteleveranser. Det må også tenkes gjennom hvilke oppgaver det offentlige skal ha – og hva som skal overlates til innbyggerne selv eller til det private.

I Norge 2.0 må også myndighetenes rolle styrkes i det å drive innovasjon. Myndighetene bør ta større risiko og legge til rette for innovasjon og teknologiske nyvinninger i samfunnet. Blant annet bør offentlige innkjøp på 500 milliarder kroner årlig stimulere mer til innovasjon, enn hva det gjør i dag. Her mener vi at den nye satsningen på StartOff er et steg i riktig retning for å løse offentlige utfordringer med ny teknologi.

Samtidig må stat og det private kunne samarbeide i større grad rundt innovasjonsinitiativ, ta risiko sammen og dra nytte av fordelene sammen. Gevinstene kan være mange, og gevinstene fra forretningsinnovasjon distribueres både til forbrukere (i form av forbrukeroverskudd) og til staten (i form av skatt på bedrifter).

Norge 2.0

Med endret demografi og målet om et nullutslipps-samfunn, må vi ta store grep i fremtiden dersom vi skal fortsette å ha et av verdens beste velferdssamfunn. Vi må produsere velferdstjenester som er bedre tilpasset innbyggerne og langt mer kostnadseffektive.

Norge må samtidig utvikle seg fra en oljebasert til en kunnskapsbasert økonomi. For å sikre handelsoverskudd i fremtiden, bør vi derfor utnytte mulighetene kombinasjonen av robotisering, digitalisering og tingenes internett (IoT) representerer, også i høykostland som Norge.

Næringsliv og arbeidsliv må også endre seg for å kunne respondere raskere på dynamiske omgivelser. Vi tror de mest vellykkede virksomhetene i fremtiden er smidige, tillitsbaserte og lærende kompetansevirksomheter som kontinuerlig utvikler verdiskapingen sin i nært og godt samarbeid med omgivelsene og målgruppene de er til for.

Vi trenger hele arbeidsstokken vår, men oppgavene som skal løses vil endres oftere. Vi må derfor sikre høy grad av endringsevne og vilje hos norske arbeidstakere, og legge til rette for utvikling og livslang læring. Spesielt må vi utvikle teknologikompetanse hos hele befolkningen, ikke kun de som arbeider med IT. Da er vi avhengige av et utdanningssystem som har kapasitet og kvalitet nok til å sikre solid IT og teknologikompetanse hos alle fremtidens arbeidstakere.

Privat og offentlig sektor må også lære av hverandre og legge opp til større kunnskapsdeling på tvers, enn hva vi har i dag. Slik kan fagpersoner, sektorer og virksomheter stadig spille hverandre bedre. 

Vi har et solid grunnlag. Vi har en offentlig sektor i verdensklasse, som representerer store konkurransefortrinn vi må beholde, utvikle og utnytte. Koronapandemien har bidratt til at befolkningen og virksomheter er mer digitale og endringsdyktige, enn noen gang tidligere. Smart og tilkoblet teknologi blir også stadig mer integrert i folks dagligliv, og noe vi er vant med å forholde oss til.

Det er derfor på tide å rokke ved fundamentet, slik at vi sammen kan skape Norge 2.0!
Vil du vite mer?
Kristin Blix-Elton
Kristin Blix-Elton Markeds- og kommunikasjonsdirektør, Skandinavia
Meld deg på nyhetsbrev

Vi sender deg informasjon om våre kurs og arrangementer.

Kryss av i boksen for å bekrefte*