Digital deltakelse har blitt selve inngangsbilletten til velferdssamfunnet. Så hvorfor ender så mange utenfor?
Svein Bryn delte sin frustrasjon over utfordringene med å hjelpe sin aldrende mor digitalt. Skatteetaten svarte. Ja, det skjer noe bra, men selv om Skatteetaten går foran er utfordringen fremdeles enorm. Utfordringen kan løses, men det er legitimt å spørre om viljen, for her går det tregt.
Intensjonen og ambisjonen om å gjøre det lett for pårørende å håndtere deres nærmeste digitale tjenester er der, men det mangler på gjennomføringsevne. Utfordringen er ikke ny. Konsekvensene av digitalt utenforskap blir derimot stadig større – både for den enkelte og oss som fellesskap. Det digitale Norge jobber likevel for tregt mot gode løsninger. De enkelte offentlige etater vil nok, men det legges ikke til rette for at de skal få det til.
Ikke den første historien
Digitalisering fremstilles ofte som en nøytral effektivisering. En smartere måte å løse oppgaver på. I praksis er det også en omfattende overføring av arbeid fra tjenestetilbydere til innbyggere og kunder. Oppgaver som tidligere ble håndtert av ansatte, forventes nå løst av den enkelte, på egen tid, med egne forutsetninger.
Historien til Svein er ikke første vitnesbyrd om hvordan det er å betjene ulike tjenester på vegne av en nærstående. En nærstående som på grunn av alder eller andre midlertidge eller permanente situasjoner ikke kan betjene digitale tjenester selv. For eksempel er det en vedvarende debatt hva vi skal gjøre for mennesker som av ulike grunner har et vergemål, og kun av den grunn nektes tilgang til egen Bank ID.
1 av 5 i fare for digital sårbarhet
I 2050 forventes det at 1 av 5 nordmenn er 71 år eller eldre. Allerede i dag er det over 1 million nordmenn som har en eller flere former for funksjonsnedsettelser, synlige eller usynlige, kortvarige eller langvarige. Digitaliseringsdirektoratet sier at 1 av 5 nordmenn står i fare for å oppleve digital sårbarhet. Manglende tilgang til digitale tjenester og sårbarhet i møte med det digitale har ingen aldersgrense og vi må innse at det ikke er et problem som vil forsvinne.
Det må tas ansvar for å lage en løsning som passer for alle. Vi kan ikke belage oss på at virksomheter må ta regningen alene, og lage individuelle løsninger. Det vil både ta mer tid, mer penger og gi en dårligere brukeropplevelse.
Det offentlige Norge må ta ansvar
Norge har som ambisjon å bli det mest digitale landet. Det er på tide at det offentlige Norge tar ansvar for ønsket og retningen som er satt om å digitalisere og effektivisere alle sine tjenester ut mot innbyggerne. Kanskje trenger loven en oppdatering som handler om å beskytte innbyggernes rett på tvers av tjenestene? Kanskje trenger vi aller mest at det gis penger og mandat til å utvikle en representasjonsløsning for hele Norge. Slik at de offentlige virksomhetene faktisk kan la nærstående betjene digitale tjenester, uten at det kreves en heldagsjobb for å forstå hvordan det fungerer, og uten at man må bryte loven ved å bruke en aldrende mors Bank ID.