– Resultatet av å maksimere profitt på bekostning av brukerbehov, skriver Irene Svendsen i Sopra Steria EGGS.
Det kan være god butikk å lage dårlige produkter, fremfor noe som varer. Billig plast som knekker i kjøkkenmaskiner eller mobiltelefoner som ikke kan repareres.
Dette er også blitt vanlig i de digitale løsningene vi bruker. Omsider er flere begynt å oppdage mønstrene, og temaet «enshittification» har nådd lunsjpratene. I rapporten, «Breaking free – pathways to a fair technological future», tar Forbrukerrådet opp kampen mot drittifiseringen.
Vi designere stiller oss gjerne til tjeneste.
«Enshittification», eller drittifisering, er et begrep som ble lansert av Cory Doctorow, forfatter, journalist og aktivist. Han beskriver en gradvis forringelse av digitale tjenester og plattformer drevet av økonomisk vinning.
Fra eventyr til dystopi
Historien går som følger:
Det var en gang en digital tjeneste det gikk gjetord om. Vi flokket til og delte villig til andre hvor genial og brukervennlig denne tjenesten var. Helt gratis var den også! Etter en stund oppdaget vi at tjenesten endret seg og det virket som den ble styrt av et flerhodet troll som gjorde alt det kunne for å utnytte oss, grafse i persondata og sperre oss inne når vi prøvde å ta med oss vennene våre over til et tryggere sted.
Taktikken i Silicon Valley er: Bli størst, lås folk inne og gjør det tilnærmet umulig å forlate plattformen. Jeg har flere ganger gått inn på Meta for å slette brukeren min, men så kommer jeg på alle gruppechattene og arrangementene som går med i dragsuget.
Et annet eksempel er Google som med vilje har gjort søkeresultatene dårligere, slik at vi bruker mer tid på å lete gjennom betalte søk og KI-genererte svar. Det gir mer penger til Google fordi vi blir værende lenger i Google-universet og klikker oss ikke videre til andre nettsider. Drittifiseringen har allerede nådd ChatGPT som skrudde på reklame i januar. Du kan stille klokka etter hvor punktlig Big Tech er på å skape frustrerte brukere for profitt.
Drittifisering og manipulerende design skaper digital ekskludering
Vi designere står mer enn gjerne på barrikadene for brukeren. Litt for ofte ser vi eksempler på manipulerende design og funksjonalitet som er direkte menneskefiendtlig. Som:
- design som får brukerne til å velge noe som er bra for business, men dårlig for brukeren
- tekster som forvirrer slik at brukeren holder seg på en plattform de vil ut av
- viktig funksjonalitet gjemmes bak uforståelige kategorier
- persondata som brukes til å få mennesker i en sårbar situasjon til å kjøpe noe, såkalt sårbarhetsmarkedsføring
Tillit og troverdighet er en mer langsiktig og bærekraftig forretningsmodell i disse KI-tider der det er vanskelig å skille ekte fra falskt, og der KI-botene har sine egne «sannheter» og agendaer, styrt fra USA og Kina.
Riv ned murene
Forbrukerrådet foreslår en motgift av lovgivning og reguleringer. Ja, lovverket må bli bedre, men som Forbrukerrådet tydelig får frem i rapporten: Ting tar tid når det blir advokat-mat. Den første saken de åpnet mot Google i 2018 er ennå ikke avsluttet.
Et annet tiltak, som Forbrukerrådet foreslår, er at offentlig sektor i større grad bør velge teknologisk infrastruktur og tjenester som er åpne (open source), laget for å være kompatible med andre løsninger, og som gjør at du kan ta med deg dine egne data til en ny løsning.
Vi må ikke glemme rollen brukersentrert design kan spille. Det hjelper ikke hvor etisk en digital løsning er, dersom ikke brukeropplevelsen kan konkurrere med Silicon Valley. Alternativene må være så intuitive og brukbare at de ikke bare er for spesielt interesserte teknologer, men for alle.
Offentlig sektor må også stille større krav til brukervennlighet og verdi for enkeltmennesket. Krav om brukertester, tidlig i prosjektet, for å sjekke om de fine ordene om brukervennlighet stemmer med virkeligheten, er et minimum.
Tidlig brukertesting reduserer risikoen for skandaler og enda mer pengebruk.
Når bruk av kunstig intelligens blir normen i IT-prosjekter og tempoet i utviklingen skrus opp, er det også en fare for at drittifiseringen når nye høyder. Algoritmene vet nøyaktig hvilke knapper vi kommer til å trykke på. For mange blir det litt for fristende å sette brukeren sist, for rask profitt. En kur mot dette er brukersentrert design som løser de faktiske problemene – i stedet for å skape nye.
Innlegget ble først publisert i Kampanje 22. april