Artikkelforfatter anbefaler at et «godt, gammeldags verktøy» bør dras frem i budsjettforhandlingene: Skattelettelser for det man vil ha mer av.
Norske utslipp kuttes ikke raskt nok for å nå 2030-målene. Og mens Norge risikerer et kraftunderskudd om få år, kommer dystre tall fra SSB: Fossilinvesteringene er opp 16 prosent siste fem år, mens fornybarinvesteringene er ned 40 prosent. Det haster å produsere mer fornybar kraft, bygge mer nett og energieffektivisere for å utkonkurrere fossile energikilder.
Et dyrt, grønt skifte
Bakteppet er et grønt industriløft som opplever kostnadseksplosjoner, økte renter og verdikjedeproblemer. Nå ser vi at flere store grønne industri- og energiprosjekter stanses eller settes på pause. Havvindsubsidiene har skapt skepsis og motstand. Oppfatningen om alt som er grønt må direktesubsidieres, er farlig for omstillingen, selv om det også finnes gode grunner for subsidiering.
Klimakrisen løses ikke av bedrifter som går konkurs når subsidiene slutter, men av lønnsomme bedrifter som kutter utslipp og skaper nye inntektsstrømmer.
Under pandemien bestemte Stortinget å sikre aktivitet i olje- og gassektoren. Selv om flere av politikerne bak oljeskattepakken har angret siden, har den resultert i rekordstor pågang av fossilprosjekter. Skattepakken har gjort flere ulønnsomme olje- og gassprosjekter lønnsomme. Ikke ved store direkteoverføringer fra staten, men ved hjelp kløktige skatte- og investeringsinsentiver.
Er det ikke på tide å bruke samme tankegang for skru opp tempoet i grønn omstilling?
Inspirasjon fra olje, EU og USA
Norske politikere har i en årrekke favorisert oljebransjen skattemessig, gjennom blant annet leterefusjonsordning og friinntekt. Politikk fungerer, og skattepakken har resultert i økt aktivitet.
Men når avkarbonisering er målet, hvorfor justerer vi ikke middelet, som blant annet skattesystemet?
Det er et paradoks, for Norge har tradisjon for å bruke den næringspolitiske verktøykassen kreativt, og til dels aktivt. Vi bør stimulere det vi vil ha mer av, og en norsk tilnærming kan hente inspirasjon fra petroleumspolitikken vår, Bidens Inflation Reduction Act og EU-land som Frankrike og Tyskland.
Den grønne skattepakken kan oppsummeres slik:
Lavere fornybarskatt: Grunnrente på vannkraft bør føres tilbake til normalt nivå på 37 prosent, i tråd med EUs signaler om bortfall av høyprisbidrag og andre windfall taxes. Som et absolutt minimum, kan ikke grunnrente på vindkraft utformes med tilbakevirkende kraft. Innretningen må være investeringsnøytral. Det samme gjelder for solkraft, der regjeringen fort kan vurdere samme sats som forslaget til grunnrente på vindkraft (35 prosent). Uforutsigbare skatter med tilbakevirkende kraft oppfattes – ikke særlig overraskende – som næringsfiendtlig og må unngås.
Tidsavgrensede skattefradrag: Fradraget bør gjelde for bedriftenes klimarelaterte investeringer, etter inspirasjon fra IRA. Stortinget kan bruke Energikommisjonen og Grønt industriløft 2.0, som bakgrunn for en kravliste for investeringer som kvalifiserer til skattefradrag. Det kan dreie seg om investeringer i fornybar energi, energieffektivisering, materialer og mineraler for solcelle- og batteriproduksjon, alternative drivstofftyper og karbonfangst og -lagring. Kommuner, fylker og organisasjonslivet bør inkluderes i ordningen, gjennom skatterefusjoner.
Et ENØK-løft som monner: Et effektivt løft for energieffektivisering er nødvendig. Handlingsplanen for energieffektivisering er en start, men langt fra tilstrekkelig. Husholdningene må med på laget gjennom en bredere Enova-støtte til energieffektivisering, -styring og -lagring. Smarte elbilladere, smarte varmtvannsberedere og husbatterier er noen eksempler. Skattefradrag for bedrifter og skatterefusjoner for kommuner, fylker og organisasjoner, som nevnt over, vil være virkemidler for å økt investeringer i energieffektivisering.
Grønn omstilling er mer komplisert enn å kunne reduseres til et spørsmål om skatte- og avgiftsnivå. Vi trenger også mer nett og raskere konsesjonsbehandling – og da har vi ikke engang tatt for oss sirkulærøkonomi, tilgang på kritiske råmaterialer, geopolitikk og grønt kappløp. Men om forhandlingspartene ønsker å snu trenden der norske fornybarinvesteringer synker kraftig, må rammevilkårene vris fra å favorisere fossilt til grønt.
En grønn skattepakke vil være en fornuftig forlengelse av ambisjonene i Grønt industriløft 2.0, og vil tilrettelegge for en lavutslippsøkonomi, i møte med samfunnets behov for omstilling og norske klimaforpliktelser.
Innlegget sto først på trykk på Europower.no 23. oktober 2023.