Snart utvides regelverket om universell utforming, og «WCAG 2.1» er på vei. Innen 1.1.2021 må alle eksisterende IKT-løsninger være universelt utformet. Det begynner derfor å haste med tiltak – her er tre tips for å lykkes.
SYNSPUNKT: Nesten 20 prosent av Norges befolkning vil på et eller annet tidspunkt i livet, ha en eller annen form for utfordring som kan gjøre det vanskeligere å bruke nett- og mobilbaserte tjenester.
Har du for eksempel musearm, så er det en god grunn til å bruke bare tastaturet. Mens andre har utfordringen hver eneste dag, for eksempel blinde, svaksynte og fargeblinde.
Dersom nettsider ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming, kan du miste potensielle kunder, og risikere omdømmetap på grunn av diskriminering.
Nytt regelverk er på vei
I 2014 ble universell utforming på nett en del av norsk lov. Reglene gjelder alle norske virksomheter, både private og offentlige. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå sendt en utvidelse av dagens regelverk på høring, som forventes å bli godkjent i løpet 2020. Utvidelsen kalles «WCAG 2.1».
Dagens krav sier blant annet at alle «eksisterende» IKT-løsninger skal tilfredsstille kravene til universell utforming innen 1.1.2021. Den nye forskriften utvider dette kravet fra å bare gjelde eksterne nettsteder og mobilapper,
til også å inkludere intranettsider og ekstranettsider.
I tillegg skal alle tjenestene ha en tilgjengelighetserklæring som beskriver hvordan virksomheten har testet løsningene for universell utforming. Hver løsning skal ha en tilbakemeldingsfunksjon hvor brukere kan klage på manglende
universell utforming. Dersom virksomheten kjøper tjenester fra en tredjepart, er virksomheten fortsatt juridisk ansvarlig for at disse også er universelt utformet.
Digitaliseringsdirektoratet driver kontinuerlig tilsyn, og kan gi deg en løpende daglig tvangsmulkt dersom reglene ikke følges, omtrent som med GDPR-lovgivningen. Tvangsmulkten vil normalt løpe frem til de pålagte endringene
er fulgt opp og manglene utbedret. En slik situasjon er heller ikke bra for omdømmet.
Så hva er de tre suksesskriteriene for å lykkes?
Ansvaret for universell utforming skal være tydelig beskrevet i virksomheten. Utfordringen er ofte at den som er ansvarlig, er for langt unna til å kontrollere dette arbeidet, og at oppgaven pulveriseres. Her kommer tre tips for å lykkes:
1. Styring, oppfølging og ledelsesfokus
Hele virksomheten er nødt til å forstå hvor viktig universell utforming er, spesielt ledelsen. De må selv gå foran med et godt eksempel, ha dette budskapet til de ansatte: «Den som kan gjøre noe med universell utforming på sitt område, må ta ansvar for at det blir gjort».
For å sikre at virksomheten kontinuerlig møter kravene til universell utforming, må det etableres styring og rutiner for kompetanseheving, oppfølging, kvalitetssikring, innkjøp og leverandøroppfølging, feilretting
og rådgivning.
Det kan være utfordrende ettersom mange berøres, og det vil kreve endringer i virksomhetens budsjett- og styringsprosesser. Dersom virksomhetene allerede har et godt helhetlig styringssystem, vil kravene til «universell utforming»
relativt enkelt kunne tas med inn i dette.
2. Kompetanse og opplæring
Arbeidet med universell utforming krever at alle som jobber med innkjøp, nettsider, saksbehandling, eller som forfattere og produsenter av video og dokumenter (Word, PowerPoint, PDF), har den nødvendige forståelsen, kompetansen og kapasiteten til å gjennomføre nødvendige tiltak for å oppfylle regelverket.
Ofte mangler kunnskapen om kravene til universell utforming, og mange vet ikke hvordan de skal gå frem. Virksomheten må derfor ha et obligatorisk opplæringsopplegg som følges opp av ledere og ansatte.
3. Testing for universell utforming
For å sikre at virksomheten og tredjepartstjenester tilfredsstiller kravene til universell utforming, må virksomheten teste kontinuerlig.
Det nye regelverket krever at virksomheten må lage en tilgjengelighetserklæring for hvert nettsted, mobilapp og tjeneste. Erklæringen skal oppdateres hvert år.
Testkompetanse kan normalt kjøpes i markedet, men om behovet er stort, bør virksomheten vurdere å ha denne kompetansen internt.
Universell utfordring krever kulturendring
Kravene til universell utforming treffer hele virksomheten. Ikke bare krever dette en oppdatering av løsningene, men også en organisatorisk bevisstgjøring og kompetanseheving.
Denne kulturendringen må støttes med opplæring om hva som gjelder, oppfølging og testing, samt en ledelse som legger til rette for at regelverket følges.
Endring av løsninger kan kjøpes, kulturendring tar ofte lang tid. Så når dagens løsninger skal oppdateres innen 1.1.2021, og utvidelsen av regelverket nærmer seg med stormskritt, så begynner det å
haste med tiltakene!
Innlegget ble først publisert i Dagens perspektiv 10. juni 2020.