Ny lov om bærekraftsrapportering trer i kraft 1. november

CSRD gir deg og kollegaene dine mulighet til å prioritere hvilke av de ti hovedtemaene virksomheten din skal rapportere på. Men – dere må forklare og dokumentere valgene dere tar. Denne dokumentasjonen får du kun ved å gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse (DVA).    

Slik unngår du å bruke mer tid og penger enn nødvendig, og at du ikke rapporterer på unødvendige og uvesentlige forhold. 

For det andre: Ta deg tid i begynnelsen 

God analyse i starten sparer deg for tid og penger senere. En gap-analyse identifiserer hva som mangler – innenfor data, systemer og prosesser, i din nåværende rapportering for å møte CSRD-kravene.

Vil du ha en prat om bærekraft?

For det tredje: Velg programvare etter analysen  

Først etter at du har prioritert hvilke tema du skal rapportere på, velger du eventuelt den programvaren som er best egnet for akkurat deg. Det er mange datasystemer der ute, det er ikke sikkert du trenger det mest avanserte, og kanskje har du allerede en programvare du kan bruke.   

For det fjerde: Fysiske produkter og globale verdikjeder   

De fleste virksomheter må rapportere på klima, og selger du fysiske produkter må du rapportere på mange av de ti hovedtemaene. CSRD er spesiell - nettopp fordi den krever at du har data fra hele verdikjeden, noe de færreste har. Materiellstrømmen, naturavtrykket, vannforbruket, emballasjen er eksempler på områder du potensielt må ha data på.    

For det femte: Felles språk – egne ambisjoner   

Rapporteringsstandardene gjør at vi nå får et felles språk. Samtidig må vi huske på at den kvalitative delen av rapporten vil inneholde virksomhetens unike ambisjoner og mål, og handlingsplaner for å nå disse. Dette vil koste tid og penger, men det er nettopp den kvalitative delen som vil bidra til å forandre verden. 

Disse må rapportere i henhold til CSRD for året 2025