Samfunnet og virksomheter er avhengig av kraft, spesielt næringer som tungindustri og matproduksjon, men også kontorbygg og boliger. Norge prydet seg lenge på verdenstoppen med billig kraft, men har havnet bakpå. Langt bakpå.
Når en virksomhet skal etablere seg, ser man som regel på betingelser man får de stedene man vurderer. For kraftintensiv industri spesielt, spiller strømpris en stor rolle. Her var Norge lenge verdensledende, med en årlig snittpris på 13 øre/kWh i 1999 eksklusiv nettleie og avgifter, ifølge SSB. 13 øre i 1999 er 23 øre i 2024-tall om det indeksreguleres. Tall fra nyere tid er 153 øre/kWh i 2022 og 58 øre/kWh i 2024 eksklusiv nettleie og avgifter.
Flere virksomhetsetableringer og planlagte investeringer har blitt skrinlagt i nyere tid fordi de ikke fikk tilgang på nettkapasitet eller billig nok strøm. Eksempler er Blastr Green Steel, NettiNord, og Harmonychain i Halden.
I 2022 og 2023 førte ekstreme strømpriser til store utfordringer for norsk industri. Mange produksjonsbedrifter reduserte aktiviteten, og nye investeringer ble satt på vent. I tillegg er det sjeldent snakk om å etablere ny industri og nye fabrikker i Norge, et land som har vokst på nettopp det. Atter foruroligende er det når eksisterende industri må legge ned på grunn av strømprisen. Slik som Rec-solar så seg nødt til å gjøre, der høye strømpriser var en av årsakene til at de ikke lengre klarte å konkurrere med kinesiske solcelleproduksjon og måtte legge ned.
Hvordan stiller Norge seg mot øvrige land?
I en globalisert verden, hvor virksomheter kan velge og vrake hvor de skal etablere seg, er det naturlig å se på hvordan Norge stiller seg mot resten av verden. I en oversikt fra statista for 2024 kan man se at Norge ikke engang er inne på topp 10-listen over land med billig strøm.
Det er verdt å merke seg at statistikken kun viser strømpriser for husholdninger, mens virksomheter vanligvis har mer stabile, langsiktige fastpriskontrakter. Det er også viktig å være klar over at eventuelle subsidier ikke er inkludert, og at tallene kun omfatter et utvalg av verdens 195 land.
Man kan se at blant annet Kina har halve strømprisen av Norge; der får industri både billig arbeidskraft og billig strøm. Kraftmiksen der er i stor grad drevet av billig kullkraft, som vi vet forurenser enormt.
Men selv om kullkraft er billig, er faktisk norsk vannkraft enda billigere. I NVEs kostnadsoversikt for kraftproduksjon fra 2024 kan man se at produksjonskostnaden i Norge for vannkraftanlegg med kapasitet over 10MW er ca. 43 øre/kWh, satt opp mot ca. 151 øre/kWh for kullkraft (i Norge):
Ta tilbake kraft som et konkurransefortrinn
Som statistikken viser, har Norge ekstremt god forutsetning for å gjenta posisjonen som et av landene med verdens billigste kraft. Lykkes man med det, vil det bli enda mer attraktivt å etablere virksomheter i landet – og dermed bidra til å skape arbeidsplasser og mynt i statskassa. Norge må ta strategiske grep for å redusere energibruk og øke energiproduksjon.
Her er tre grep for å lykkes:
- Redusere energibruk ved for eksempel å etterisolere bygg og bytte ut panelovner med varmepumper. Staten gjennom Enova gir noe støtte til etterisolering av bygg, men ikke noe til modne teknologier som luft-til-luft varmepumper. En varmepumpe er en investering for de fleste husholdninger, og er inntil fem ganger mer effektiv enn en panelovn. Hvis 10 000 boliger med 6kW med panelovner hver går over til varmepumper, kan det frigjøre inntil 48 MW i strømnettet – nesten fem ganger kapasiteten som Nammo ber om til å kunne øke våpenproduksjonen sin.
- Parallelt med at vi tar grep for å redusere forbruk, må vi ta grep for å øke produksjon. Vi har 1791 vannkraftverk i Norge, og total strømproduksjon på vannkraft er ca. 137TWh årlig. NVE anslår at gjennom oppgradering og modernisering av eksisterende vannkraftverk kan årlig produksjon økes med 4-6TWh.
Samtidig er 391 vassdrag varig vernet mot kraftutbygging. Vannkraft er fornybar, den billigste krafttypen å bygge ut, lett å regulere, og har en magasinering (lagringsevne) av energi ingen annen strømproduksjon kan måle seg med. NVE anslår at vi kan hente ut 49TWh teknisk-økonomisk mulig produksjon gjennom utbygging av vernede vassdrag. Slik utbygging har i dag krav til minstevannføring i elvene, laksetrapper, og lignende tiltak for å bevare naturen.
- I tillegg må overføringskapasiteten bygges ut strategisk, da det er flere flaskehalser i dag. .Et siste grep kan være å utsette ytterliggere «elektrifisering» av oljeplattformer og prosessanlegg. Disse bruker like mye strøm som en by, men genererer i dag sin egen strøm med egne gasskraftverk som fungerer ypperlig. Elektrifiseringen er nødvendig for å få ned Norges totale nasjonale utslipp og nå målene i Parisavtalen og Kyotoavtalen, men kan bli utsatt til det er kraftoverskudd til det.
Gjennom samtidig gjennomføring av alle disse tre grepene, kan Norge sikre tilstrekkelig tilgang på strøm for å etablere nye virksomheter med kraftbetingelser i verdensklasse.
Norge har forutsetningene for å ta tilbake kraft som et konkurransefortrinn, og det er helt nødvendig for å beholde og styrke posisjonen vår som en industrinasjon. Tiden for å handle er nå.