Kontraktshungrige IT-leverandører og navlebeskuende innkjøpere – eller?

av Ola Holm - Direktør rådgivning
| minutter å lese

En av de store utfordringene med digitalisering av offentlig sektor er holdningene til «kontraktshungrige IT-leverandører» og «navlebeskuende innkjøpere». Men er virkeligheten egentlig så enkel?

Det finnes en manglende tillit mellom offentlig sektor og private leverandører. Sett fra leverandørsiden oppleves innkjøpere siloorienterte og lite koordinerte, mens fra motsatt side fremstår IT-leverandørene som skruppelløse profitører ute etter å melke offentlig sektor. Slik kan vi ikke ha det dersom vi skal lykkes med digitaliseringen.

Digitale innbyggertjenester krever utstrakt deling av informasjon på tvers av virksomheter, offentlige etater og kommuner. Å skape gode digitale innbyggertjenester krever blant annet nytenkning om offentlig tjenesteproduksjon slik at innovasjonskraft hos private selskaper kan utnyttes bedre enn i dag. Konsulenthus som Sopra Steria og våre konkurrenter har kompetansen som offentlige etater og kommuner trenger i arbeidet med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene sine.

Løsningen er todelt: Bedre koordinering av IT-behov på tvers av offentlig sektor, og IT-tjenesteleverandører som tør å si: «Nei, dette vil vi ikke levere, fordi det mest sannsynlig blir en dårlig løsning og vil resultere i enda en silo».

For å komme dit kreves en dialog og debatt om hva som må til for å bygge tillit mellom IT-tjenesteleverandører og offentlig sektors ledere og innkjøpere. Så blir spørsmålet: Hvordan bygger vi gjensidig tillit slik at vi kommer oss videre med digitaliseringen?

Vi tror et viktig bidrag fra oss konsulenter og tjenesteleverandører vil være å ta et større ansvar for at det vi leverer faktisk virker hos sluttbrukeren – innbyggerne. Men for å kunne ta det ansvaret må våre kunder, altså IT-avdelinger i offentlig sektor, i større grad overføre risiko og ansvar til konsulentselskapene. Dette kan enten gjøres gjennom direkte tjenesteutsetting, som gjøres i for liten grad i dag, eller samarbeid i nye selskaper som er eid 50/50 av offentlig sektor og en privat aktør.

Dersom en går for en felles eierskapsmodell, vil det nye selskapet ha en armlengdes avstand til begge eierne. Denne modellen har fungert godt i Storbritannia, hvor Cabinet Office, som tilsvarer Statsministerens kontor i Norge utlyste en åpen anbudskonkurranse om å opprette et felles selskap som tilbyr administrative støttetjenester som regnskap, lønnsutbetalinger og innkjøp til virksomheter i offentlig sektor. Selskapet som heter Shared Services Connected Ltd har så langt vært en suksess som har gitt britiske skattebetalere store kostnadsbesparelser allerede. Visjonen er å levere kostnadsbesparelser tilsvarende 12 mrd kroner innen 2020.

For å realisere gevinster i form av kostnadsbesparelser gjennom effektivisering og modernisering kreves både nedbemanning og omorganisering av de delene av offentlig tjenesteproduksjon som kan automatiseres og rasjonaliseres. Ikke førstelinjetjenester som krever menneskelig kontakt med brukerne, men andrelinjetjenester som saksbehandling, koordinering, rapportering og driftsoppgaver på bakrommet. Dette må adresseres helhetlig, og ikke overlates til den enkelte virksomhet eller etat for å lykkes. Bare slik kan digitalisering i offentlig sektor lykkes over tid.

Dette innlegget var først på trykk i Computerworld 6. mars 2017

Search

Se alle blogginnleggene våre