EU og regjeringen har satt fullt trykk på krav til private selskaper om bedre rapportering og styring knyttet til bærekraft. Kan norske kommuner og offentlige virksomheter lære av dette?
Norge må kutte utslipp av klimagasser med 50 prosent de neste sju årene for å nå målet om 55 prosent kutt innen 2030, påpeker Miljødirektoratet i den nye rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030.
Kommuner med sine foretak og interkommunale selskaper har mye til felles med næringslivet, som nå i økende grad får krav om å rapportere på og bidra til grønn omstilling. Og utviklingen skjer raskt i privat sektor.
Mye tyder på at kommuner og offentlige virksomheter kan lære av kravene til næringslivet, når innsatsen for å nå klimamålene må økes.
EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) trådte i kraft i EU i januar. Direktivet skal legge til rette for omstilling til en mer bærekraftig økonomi i tråd med EUs klimamål og FNs bærekraftsmål.
CSRD stiller rettslige krav til selskapers bærekraftsrapportering, som skal inngå i årsrapporter. Selskaper blir pålagt å vurdere bærekraftfotavtrykket av sin virksomhet etter en dialog med interessenter og å prioritere innsatsområder («vesentlighetsanalyse»).
Virksomheter skal også vurdere og bærekraftsrisiko for virksomhetens økonomi («dobbel vesentlighetsanalyse»), dvs. om virksomheten kan fungere godt på sikt i et scenario hvor vi når klimamålene. Hvis ikke, må det formuleres tiltak som skal sikre at virksomheten blir kompatibel med en bærekraftig utvikling.
CSRD-direktivet blir gjeldende fra 2025, men setter allerede en standard for bærekraftsrapportering som mange bedrifter følger. En NOU (2023:15) beskrev nylig hvordan direktivet kan innføres i Norge.
Regjeringen stiller i den siste eierskapsmeldingen krystallklare krav til statseide selskaper som er i samme lei, og som med sitt eksempel setter en ny standard for norske virksomheter. Selskapene skal nå rapportere om både direkte og indirekte klimautslipp hvert år, ha klimamål i tråd med Parisavtalen og realistiske tiltak for å nå dem, og selskapene skal også rapportere på klimarisiko.
Meldingen inneholder også viktige signaler om at selskaper forventes å forfølge muligheter det grønne skiftet gir, redusere negativ påvirkning på natur, samt åpenhet og god rapportering.
Norges klimamål kan fortsatt nås, men det krever rask og samordnet innsats på alle felt.
Miljø- og bærekraftsrapporter fra offentlige virksomheter viser at det gjøres mye bra og er mange gode enkelttiltak for å redusere utslipp. Og noen kommuner tar tak i de indirekte utslippene også. I Sogn har for eksempel kommunene begynt å kreve grønnere bygg, noe som medfører økt bruk av lavkarbonbetong og lavere klimagassutslipp.
Men hovedbildet er at det er stor variasjon i måten offentlige virksomheter rapporterer om klimagassutslipp og bærekraft på. Ofte mangler det en helhetlig tilnærming. Offentlige virksomheter rapporterer typisk på enkelttiltak, men ikke på om tiltakene samlet sett er dekkende for å bidra i en riktig skala til at vi kan nå det nasjonale målet. Det mangler svært ofte et konkret mål for utslippskutt i virksomheten, planer for å oppnå målet og rapportering på fremdrift.
Spørsmålet om klimarisiko og hva som skal til for å fjerne gapet mellom dagens måte å levere tjenester på og kravene i et lavutslippssamfunn, kommenteres heller ikke i årsrapporter. Det er uheldig, siden en beskrivelse av de reelle utfordringene knyttet til ønsket grønn omstilling, er en forutsetning for å klargjøre hvilke muligheter som foreligger og hvilke valg som må vurderes.
Norges klimamål kan fortsatt nås, men det krever rask og samordnet innsats på alle felt. Dette er ikke mine ord, men overskriften på regjeringens pressemelding da Miljødirektoratet overrakte sin klimarapport nylig.
Offentlige virksomheter står for to tredjedeler av verdiskapingen i Norge. Grønn omstilling i offentlig sektor er essensielt om vi skal kunne nå klimamålene våre, og også andre bærekraftsmål som vern av biologisk mangfold og en mer sirkulær økonomi.
CSRD og kravene i eierskapsmeldingen gir nye standarder for rapportering og integrering av bærekraft i selskaper. Dette er metodikk og praksis som kommuner kan lære av, slik at man mer systematisk og målrettet bidrar til å nå målene om grønn omstilling.
Innlegget ble først publisert i Kommunal rapport 19. juni 2023