Fire sider av Norgespris

av Heikki Eidsvoll Holmås - Direktør strategi og energi, fagansvarlig bærekraftsrådgivning
| minutter å lese

Norgespris kan betraktes på flere måter enn man umiddelbart får øye på. 

Norgespris ble lansert som en respons på høye strømpriser og Senterpartiets utgang fra regjering i mars 2025. Den trådte i kraft samme år. I 2026 anslås ordningen å koste 15,4 milliarder kroner, mens for 2027 er anslaget 12,4 milliarder, når norgesprisen er foreslått økt fra 50 øre til 56 øre per kilowattime.  

Det er ulike måter å betrakte Norgespris på. Som en rimelig fastprisordning for alle som ønsker det, som en toprisordning for strøm og som en gevinstdeling med folk flest av overskuddet fra utenlandskabler.  

Rimelig fastprisordning 

Norgespris er en fastprisordning — en forsikring mot høye strømpriser. Det gir trygghet og forutsigbarhet som mange setter pris på. I tillegg er fastprisen satt lavt. I sør for Midt-Norge lå gjennomsnittsprisen i 2025 på mellom 68 og 95 øre. Det er derfor ikke til å undres over at en norgespris på 50 øre per kilowattime gjennom hele 2026 ble vurdert som en god deal av de aller fleste.  

De politiske effektene av å lansere en rimelig norgespris var i tillegg umiddelbare. Debatten om høye strømpriser styrt fra EU ble lagt død fra det øyeblikket regjeringen lanserte Norgespris mars 2025. Norgespris var slik sett et stykke politisk håndverk av ypperste klasse, og bidro til at Arbeiderpartiet fikk fortsette i regjering etter valget i 2025.  

Toprisordning for strøm 

Utformingen av norgespris gjør den i tillegg til en valgfri ordning med toprissystem for strøm, der det første strømforbruket per måned er rimelig, og alt over er basert på markedspris. Det er særlig venstresiden i norsk politikk som har foreslåttet toprissystem, men uten å konkretisere hvordan en slik ordning skal utformes. For norgespris utgjør forbruket som dekkes av lav pris de 5000 første kilowattimene i måneden, og dermed et maksimumsforbruk på 60 000 kilowattimer gjennom året. Dette er langt over hva gjennomsnittshusholdningen bruker, totalt 14 700 kilowattimer med strøm årlig (2022). En enebolig brukte til sammenlikning oppunder 20 000 kilowattimer (2022). Det er med andre ord ikke mange, ca. 4 prosent i 2024/2025, som kommer over grensen på 5000 kilowattimer i en eller flere måneder, og som dermed kan sies å oppleve norgespris som en reell toprisordning.  

I tillegg omfattes landets 484 000 fritidsboliger av norgespris med en maksgrense på 1000 kilowattimer per måned. Dette kommer den fjerdedelen som eier egen hytte til gode. 

Delt gevinst av utenlandskabler 

Et annet perspektiv som har vært lite fremme i ordskiftet, er at norgespris kan ses på som en fordeling av merinntektene fra prissmitten fra mellomlandsforbindelsene til UK og kontinentet. At utenlandskablene har gitt prissmitte og større prissvingninger er ikke omstridt. Hvor stor effekten har vært, er derimot oppe til debatt. Uavhengig av om det er Statnett som treffer nærmestmed en prisstigning på 5-15 øre per kilowattime i 2021, så er det ingen som er uenige i at utenlandskablene har gitt betydelig med ekstrainntekter til norske kraftprodusenter — og dermed til norske kommuner og staten gjennom beskatning og eierutbytter. For folk flest oppleves imidlertid de positive effektene av bedre statsfinanser og kommuneøkonomi som langt mindre håndfast enn en det negative ved høyere strømpriser.  

Problemer for energieffektivisering, sol og varmepumpe 

Det er imidlertid åpenbart at norgespris gir lavere incentiver til å energieffektivisere, etterisolere for de dyreste timene om vinteren og til installasjon av solceller eller varmepumpe (selv om statsråd Aasland har hevdet noe annet). Denne siden ved norgespris er både godt omtalt og godt dokumentert av økonomer, miljøorganisasjoner og bransjeorganisasjoner som merker lavere etterspørsel på kroppen. Regjeringens respons er imidlertid forslag om milliardkutt i tilskudd til Enova, som vil kunne gi enda mindre energieffektivisering og lokal kraftproduksjon i året som kommer. 

En justering av Norgespris? 

I en tid der kraftprisene forventes å stige, vil bredden av folk og politikere trolig se seg tjent med å fortsette med norgespris, fordi ordningen gir folk trygghet og dermed ro rundt strømprisen. At norgespris i tillegg kan vurderes som en fordeling av gevinsten fra utenlandskabler til folk flest, kan med fordel løftes frem som et argument for ordningen.  

Et paradoks er imidlertid at flertallet av partier, sier de i tillegg til lave strømpriser for folk flest også ønsker seg mer energieffektivisering. Det bidrar ikke dagens norgespris til. Mer energieffektivisering kunne imidlertid stortingspolitikerne oppnådd om de hadde dreid norgespris i skarpere retning av et toprissystem for strøm, og brukt midlene som spares til energieffektivisering. Eksempelvis kunne norgespris til fritidsbolig vært avskaffet og taket for månedlig Norgespris blitt redusert ned mot 3-4000 kilowattimer per måned. På den måten ville en større andel av husholdningene måtte betale markedspris for deler av forbruket sitt, og pengene staten sparer ville i stedet kunne brukes til en målrettet innsats for å støtte folks arbeid med å energieffektivisere. Det ville vært det lureste både for de aller fleste husholdninger, for samfunnet i stort og antakelig vært opplevd som både rimelig og rettferdig.  

Innlegget sto først i Europower 23. oktober 2026.

NB: Holmås skriver på egne vegne, ikke på vegne av Sopra Steria. Meningene er hans egne og representerer ikke nødvendigvis bedriftens syn. Holmås utfører oppdrag for enrekke virksomheter knyttet til bærekraft, samt i energi- og bygg- og anleggsvirksomhet.   


Search

Se alle blogginnleggene våre