SXSW 2022: Seks hovedtrender

av Ingunn Bratteberg - Salgsansvarlig designtjenester
| minutter å lese

South by Southwest (SXSW) regnes som en av verdens største konferanser, med deltakere som brenner for det som rører seg innen teknologi, digitalisering og design. Deltakerne fra Sopra Steria deler her noen hovedtrender fra årets konferanse.

Etter to års koronaopphold var konferansen endelig tilbake igjen med 2000 sesjoner over syv dager, og Sopra Steria var sterkt til stede i Austin Texas med en delegasjon på 10 personer. Som det eneste norske selskapet som hadde fått plass i programmet, fikk vi muligheten til å dele våre erfaringer med utvidet virkelighet, der våre designere presenterte prosjektene Holocare og Illumie for en fullsatt sal! 

 

Bilder fra konferansen
  • Dag Otto Christensen presenterer Holocare og demonstrerer hvordan et hjerte visualiseres, forstørres og roteres med Hololensbriller.
  • Ingri og Jelmer presenterer prosjektet Illumie i Austin Texas under SXSW 2022.  

De viktigste hovedtrendene:


1. Web 3.0

Neste generasjons internett er på trappene, og på SXSW ble det klart at tiden nå er inne for å kaste seg over Web3 bølgen. Web3 baserer seg på blockchain-teknologi, og handler om ett desentralisert internett, hvor nøkkelen er at hver og en skal ha eierskap sine data. Web3 introduserer dermed en ny eierskapsmodell til internett, hvor man kombinerer kunst, økonomi, spillteori og teknologi på en ny og interessant måte.


Web1 handlet om at vi benyttet internett til å skaffe oss informasjon, mens Web2 i tillegg handler om å gi data tilbake. For det meste data om oss selv. Tenk på selskaper som i dag selger informasjon om deg, slik at andre selskaper kan drive målrettet markedsføring.

For Web3 endrer modellen i Web1 og Web2 fullstendig. Med Web3, så er ikke du lengre en bruker av internettet, du er et medlem. Du eier din data, og du eier din identitet. I fremtiden vil vi kanskje logge inn på en nettside med bruk av en digital wallet, istede for å benytte plattformer eller å måtte huske på utallige brukernavn og passord for å logge inn.

Vi er fortsatt tidlig i utviklingen av Web3. Elementer som brukeropplevelse, og kostnaden ved bruk av blockchain gjør at vi fortsatt har en vei å gå før vi er der. Men med inntoget av bla. Metavers, NFT, DAO, etc. er det nå perfekt tidspunkt å komme seg inn i dette fagområde for å kunne bidra til å ta Web3 til neste nivå.

2. NFT (non funglible tokens)

NFTs har vært mye omtalt i media de siste to årene, og det folk flest forbinder med NFT er kanskje JPGs som eksempelvis kan brukes til profilbilder på Twitter. Disse omsettes for skyhøye priser, og har blitt et statussymbol for kjendiser som sportsstjerner og rappere. Spillet Axie Infinity har også hatt ekstremt høy suksess, med sine Axies som er NFTs. 

NFT er altså en forkortelse for det engelske uttrykket non funglible tokens. NFTs er nemlig unike tokens som lagres digitalt på en blokkjede, som representerer et vidt spekter av både unike fysiske og digitale eiendeler. En enkel måte å se det på er rett og slett som et unikt sertfifikat som sikrer rettighetene som eier.

NFTs er udelelige (i motsetning til mange cryptovalutater), umulig å ødelegge (lagret på blokkjede ved hjelp av smarte kontrakter, og de er verifiserbare (man kan spore seg tiltak til tidligere eierskap.

I dag endrer kryptovaluta drastisk hvordan folk kjøper, selger, sporer og administrerer eiendeler. Dette åpner for muligheter der man kan eie og spore sine digitale varer, og skape nye inntekstrømmer på nye måter.

Andre bruksområder man ser for seg er stemmesystem over blockchain (uten noe behov for diskusjon om stemmemaskiner var rigget, slik man har tidligere sett i USA), og tokenisert ID, altså identitet på Blockchain (UNICEF har allerede tatt dette i bruk for papirløse flyktninger). I prinsippet kan man ser for seg at hva som helst i den fysiske verden kan blir representert ved tokens, i tillegg til digitale gjenstander. Musikere har også begynt å utgi musikk som NFTs, og Tidal ser nå på hvordan man kan bruke teknologien for å skape nye inntektsstrømmer til artistene.

Det var mange sesjoner om NFT på SXSW i år, men hovedpoenget her er at digitalt eierskap kan revolusjoneres, sluttbrukere får mye større kontroll over sine eiendeler og data.

3. Metaverse

Vi nærmer vi oss en eller annen form for metaverse. Hvordan kan man få folk med inn i dette universet? Hvordan kan brukerreisen til metaverset utformes slik at det går fra å være eksklusivt til å bli tilgjengelig for de fleste? Dette er en brukeropplevelse som det gjenstår å løse godt.

Så og si uavhengig av tema ble metaverset den skinnende stjernen der fremme som Mark Zuckerberg, under hans sesjon, om metaverse, kalte «the next generation internet». 

Metaverse brukes som et paraplyuttrykk for teknologi som bygger broen mellom den fysiske og den digitale verdenen. Meta (Facebook) har laget sitt univers, Minecraft har lenge vært en form for metaverse, men lengst har kanskje Roblox kommet. Og nå sikter Microsoft mot å bygge sitt metaverse innenfor forretning. 

Det store spørsmålet er: Vil vi ha flere Metaverse, vil vi ende opp med Multiverser og når dette til slutt skal bli neste generasjons internett, Web3 og alt henge sammen, vil vi da snakke om meta-multi-mediaverse?

Noen utfordringer venter. Teknologien som må til for å få dette til å fungere, skal finansieres og utvikles. Så dette er i så måte en egen økonomi. Og hvordan skal vi sørge for at alle blir med, hvordan unngår vi skiller mellom fattig og rik? 

Når blir AI og maskinlæring smart nok til å klare å skille mellom svart og hvit mann, kvinne og transkjønnede. Og hvordan unngå diskriminering?

Når profitt er viktig for de som skal utvikle, hvordan skal man sikre at det blir optimalisert for alle, uavhengig av bakgrunn? Når Microsoft, Meta, Apple og alle de andre hardware- og softwareoperatørene alle skal utvikle for en samlet metaverse, hvordan skal vi sikre at alt som bygger er interoperatibelt? Altså at det fungere på tvers uavhengig av hvilken skjerm, maskin eller lydsystem du har i ørene, eller klokke på armen?

Når det er vi, brukerne som skal eie vår egen informasjon, data og det vi skaper i metaverset og web3, hvem og hvordan skal man sette grenser, føringer og gi støtten som trengs for at dette skal bli riktig? 

I 2012 hyllet vi sosiale medier som ga alle en stemme og tilgjengeliggjorde informasjon til alle. I dag ser vi de negative konsekvenser, ettersom informasjon kan misbrukes og makt flyttes basert på løgn og feilinformasjon.

4. No-code/low-code plattformer 

Det er ikke lenger slik at det er programvare som differensierer virksomheter; det er data, go to market-strategi og forretningsmodeller.

No-code og low-code plattformer er et område hvor vi ser stor utvikling. Det varierer hvilke plattformer som inkluderes i definisjonen, men i alt hjelper de oss å få verdi raskere. Kvaliteten på slike plattformer er økende, og fra å være mest i bruk for prototyping og proof of concepts, er det nå flere som tar dem i bruk for skalering. 

Mye programvare er standard, og no-code/low-code er et abstraksjonsnivå som tar bort kompleksitet når vi uansett skal lage det samme som er gjort før. På samme måte som mer avanserte programmeringsspråk er abstraksjoner av lavere-nivå språk eller AWS er abstraksjoner av serverparker. Høyere abstraksjonsnivå gjør det lettere for utviklere og fageksperter å samarbeide om løsninger. Det blir mindre overleveringer mellom fag og utvikling, og mer fokus på domenet man jobber innen. 

Det er heller ikke slik at høyere abstraksjonsnivå skaper arbeidsledige utviklere. Men kanskje de må konsentrere seg om mer spesialiserte og kompliserte oppgaver, heller enn å skrive noe det allerede finnes en etablert løsning for. Kreativitet og brukerorientering blir da enda viktigere.

5. AI (artificial intelligence)

AI har vært tema på SXSW de siste 10 årene. Det er ingen tvil om at AI og maskinlæring har vært med på å gjøre ting enklere, men troen på effekten og verdien, har nok til nå vært overvurdert på kort sikt. 

På områder hvor maskinlæring kan automatisere prosesser og ikke minst dataprosessering, kan AI være gull verdt. Men maskinene er fortsatt «dumme», og det er fortsatt mennesker som må lære dem opp. 

«A fool with a tool, is still a fool.”

Det er eksistensielle utfordringer som ikke er løst innen AI. De tar ofte for enkle beslutninger, det blir lett stereotypisk – selv om utviklingen og forbedringen stadig går raskere. 

De som ligger lengst fremme med AI jobber med AI-gjenkjenning av vibrometri, altså bevegelsen som skjer i huden basert på hjerteslag, og kan gjenkjenne individer. Med AI kan man nå lage nesten perfekte videoer der avataren i videoen er AI-generert, og opptrer ønskelig.

Men også innenfor AI, som med metaverse er etikk et viktig tema:

“If it’s not ethical, inclusive and accessible, it’s not innovation”

6. Design 

En hel verden står på starten av en ny “normal” etter pandemien. Vi har alle kjent på isolasjon og begrensninger. Fremover vil vi forhåpentligvis derfor ha en større forståelse, empati og omsorg for hverandre og dem vi lager løsninger for. 

Designere og produktutviklere må spørre hva ønsker de ønsker at kunden eller brukeren skal føle, i møte med innholdet, løsningen eller produktet som blir utformet. Det er følelser som driver handlinger og får mennesker til å agere.

I den virtuell verden (metaverse) med VR-briller, er personen med og får “leve opplevelsen”, noe som kan gjøre mye sterkere inntrykk enn hva vi i dag underholder oss med via en skjerm. 

Lyd har også et uutnyttet potensiale til å kommunisere og gi signaler til en bruker som burde utnyttes i større grad, og bli en viktigere del av brukeropplevelser og digitale løsninger. 
 
Miljø og klima er en av verdens største utfordringer fremover, og det preger også hvordan vi jobber med design. Designere kan delta i arbeidet gjennom å utvikle produkter som er med på å gjøre fremtiden bedre og bidra til å løse ett eller flere av FNs bærekraftsmål. 

Search

design

Lignende innhold

Se alle blogginnleggene våre

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Feltene merket (*) må fylles ut

Temaer du er interessert i:*