Som et gufs fra fortiden, Hegdal

av Johanna Barcia - Seniorrådgiver i Footprint, en del av Sopra Steria
| minutter å lese

Som om alle er klimaskeptikere...?  Nrk raljerer med klimakampen, Greta Thunberg og Klimaboka hennes. Det er slett ikke riktig at næringslivet generelt er skeptiske både til henne og klimaendringene, slik bokanmelderen antyder. 

Samtidig som Klimatoppmøte COP27 finner sted i Egypt, går verden mot 2,5 grader. Men Nrk ser ikke ut til å forstå alvoret, når deres egen Ola Hegdal 27. oktober anmelder «Klimaboka»av Greta Thunberg 

Utdatert 

Ola Hegdal mener Thunberg «vandrer (...) som en slags gammeltestamentlig Pippi, som tordner og refser oss for våre synder og bunnløse egoisme», uten «noe incitament til å trekke frem «best case»-scenario». Han konkluderer med at «klimasaken fyller mange av de psykologiske behovene som før ble ivaretatt av for eksempel protestantismen» og at boka framstår som noe fra «et globalt kor av aktivister». 

Store ord fra Nrks anmelder der, altså. Men, for å benytte oss av Hegdals egen retorikk: Anmeldelsen framstår som noe ytterst «gammeltestamentlig». Hans syn på betydningen av klimakrise og klimatiltak er som et gufs fra fortiden og i sterk utakt med synet mange både i næringslivet og offentligheten har. Og godt er det. 

Følger FN 

Det er både fascinerende og provoserende når en 19-åring peker på politiske ledere, næringslivsledere og allmenheten, og med et bestemt blikk og en for tidlig rynke i panna sier at det ikke finnes håp hvis vi fortsetter som i dag.  

Det er bare det at hun og medforfatterne slett ikke er en gjeng frittløpende aktivister, Hegdal. Samme dag som Klimaboka ble lansert, publiserte nemlig FN den trettende «Emissions Gap Report». Rapporten konkluderer i tråd med Thunbergs bok: En trinnvis endring er ikke lenger er et alternativ. Løftene fra ulike statsledere siden COP26 i 2021 er bare ubetydelig under anslåtte utslipp i 2030. Vinduet for å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader lukkes fort.  

Og, Hegdal: Dette er det ikke Thunberg som sier, men FNs generalsekretær António Guterres. 

Etablert kunnskap 

Vi har dårlig tid. Det er ikke noe å diskutere, det er et faktum. Skal vi nå målene satt under Parisavtalen i 2015, er vi nødt til å endre oss. Raskt og mye.  

Forskere har lenge advart mot klimaendringer og den eksistensielle trusselen de utgjør. Allerede i 1988 vitnet Syukuro Manabe, Michael Oppenheimer og James Hansen til den amerikanske kongressen om hva vi sto overfor. Fire år senere kom FNs rammekonvensjon om truslene fra klimagasser i atmosfæren. Siden har de årlige globale utslippene fortsatt å stige. Dette er ikke et nytt tema, ei heller burde det være en politisk kampsak. Vi har jo forpliktet oss gjennom en internasjonal avtale til å redusere utslippene.  

Ja takk, mer forskning 

Ja, vi skulle gjerne hatt mer forskning bak nye, eksistensielle avgjørelser. Vi trenger også mer tall, statistikk og informasjon å basere forskningen på. Virksomheterderfor fortsette å offentliggjøre data, men også skalere målingene de gjør, og koble de til handling. Vi må vite mer, for å oppdage det vi ikke vet. Fordi det er mye vi ikke vet. Og det gir håp. 

Forskning på klima- og naturendringer har i lang tid vært forbeholdt de spesiell interesserte, men nå er det vanlige folks tur. Vi trenger forskning som kan bli forstått av flere, vi trenger vitenskap som også vanlige folk leser – som Greta Thunbergs bok 

Må drive folkeopplysning 

Boka er skrevet av en klimaaktivist, som siden 2018 har streiket utenfor Sveriges riksdag med et mål om å stoppe menneskeskapte klimaendringer. Hun er redd hennes og kommende generasjoner ikke vil klare å snu den negative trenden 

Greta Thunberg har tro på vitenskap, hun mener at vi må drive folkeopplysning. Hun kjenner et ansvar for å spre kunnskap om klimakrisen, hva som driver den og hva vi må gjøre for å endre samfunnet i riktig retning.  

Hun representerer de mange ungdommens syn fremtiden. Men, i tillegg, også de som i stillhet kjenner bekymringene og ansvaret vi bærer. Fordi vi vet at kunnskapen som finnes i dag om klimaendringene er dyster lesning 

Best case-scenarioet er der, Hegdal 

Jeg undrer meg ikke bare over anmelderens nedlatende hersketeknikker og hva han vil oppnå. 
Jeg undrer meg også over anmelderens savn av et best case-scenario. Klimaboka er tross alt et rop til menneskeheten om å endre vaner, om å mobilisere for endringer og konsekvensene av å la være. En bok som har samlet vitenskapsjournalister, professorer, forfattere, forskere, ledere, forelesere, økologer, urbefolkningsrepresentanter, økonomer, grunnleggere, psykologer, studenter, aktivister, og flere relevante stemmer til å skrive om klima- og naturkrisen.  

Det nytter ikke lenger med visjonære og idealistiske løfter om klima og natur. Ikke for enkeltmennesker, ei heller for bedrifter eller politikere. Nå kreves det handling, fornuft og pågangsmot. Handling som måles, følges opp og vises frem.  

Bedrifter med ambisjoner for fremtiden  utfordre det umulige, det vil bane vei for andre. Mange løsninger som ikke finnes ennå, må skapes. Vi må finne nye løsninger på problemer vi aldri før har måttet forholde oss til.  

Best case-scenarioet er at vi klarer klimamålene våre, Hegdal. Så enkelt er det. 

Search

categoriesexpertisesfamilies

Se alle blogginnleggene våre