Hvem betaler for dine billige varer?

av Benedicte Bjertnes - Seniorrådgiver i Footprint, en del av Sopra Steria
| minutter å lese

Black Week handler om mer enn å pushe varer, mange steder i verden presses også arbeidere som allerede jobber under svært tvilsomme forhold. 

Én av tre nordmenn planlegger å dra kortet under Black Week, ifølge NHO. Det bidrar ikke bare til økt press på miljøet, men også til økt risiko for menneskerettighetsbrudd. 

Tøffe forhold 

Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er 152 millioner barn – nesten ett av ti barn på verdensbasis – utsatt for barnearbeid (1). Over 40 millioner mennesker arbeider i moderne slaveri eller slavelignende tilstander (2) 

Samtidig viste en studie fra 2017, som ILO, Etisk handel Norge og Ethical Trading Initiative UK står bak, at bare 17 prosent av de spurte leverandørene selv mente de hadde nok tid til å håndtere leveringsfristene (3). Sammen med aggressive prisforhandlinger, sene bestillinger, korte leveringsfrister og endringer i siste liten, bidrar alt dette til dårlige arbeidsforhold lenger ned i leverandørkjeden (4).  

Kort sagt: Arbeiderne lengst ned utsettes for økt press og økt risiko. 

Billig, men ikke bra 

Butikkene vet godt at Black Week handler om å pushe flere varer. Nordmenn er allerede i forbrukstoppen i Europa, men strammere økonomi gjør det naturlig at flere handler nettopp ting de virkelig trenger og i større grad foretrekker å gjøre det på salg. 

Samtidig er det ikke til å komme ifra at nettopp Black Week stimulerer til overforbruk, og at ordningen altså øker presset på arbeidere i de globale leverandørkjedene. 

Flommen av bestillinger som må raskt ut til forbrukerne betyr også økt bruk av overtid, økt risiko for tvangsarbeid og mer utstrakt bruk av ukontrollerbare underleverandører. Siden arbeiderne oftest er svært underlegne i forhold til sine arbeidsgivere og i tillegg befinner seg langt fra oss, næringslivet ta grep i den andre enden, om vi i vår del av verden skal bidra. 

I tillegg kommer selvfølgelig at miljøbelastningen av økt forbruk tøyer jordens tålegrenser. 

Skadepotensialet er for stort til at vi kan ta lett på dette. Derfor bør butikkene droppe Black Week – og Black Friday. Vi som forbrukere bør selv boikotte ordningen, i praksis ved å styre unna butikker som likevel har blitt med. 

Vi kan bremse – og hjelpe 

Men, kan du spørre, er det så sikkert at disse butikkene faktisk får varene sine fra tvilsomme leverandører? 

Her kan en ny lov hjelpe oss: 1. juli i år trådte Åpenhetsloven i kraft. Den skal fremme respekt for menneskerettighetene og sikre at vi alle har tilgang til informasjon om dette – blant annet. Dette betyr at større selskaper (omtrent 9000 i alt) må gjøre såkalte aktsomhets- eller risikovurderinger for å forhindre brudd på menneskerettighetene i sine leverandørkjeder. Flere andre land, også EU, utvikler lignende lovverk som skal sikre at både etterlevelse av OECDs retningslinjer, ILOs kjernekonvensjoner og FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. 

For oss i Norge sikrer Åpenhetsloven at du som forbruker, journalist eller organisasjon kan spørre bedriftene hvordan de sikrer seg mot urimelige eller farlige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden. 

I praksis kan det være kronglete for den enkelte, men muligheten vil gjøre at slike forhold avdekkes, i hvert fall etter hvert. 

Men vi vet at billigst ikke er best. Samtidig vet vi at dyrest ikke heller nødvendigvis er best. Men det er mulig å ta bærekraftige kjøpsbeslutninger.  

I solidaritet med arbeiderne som lager det vi forbruker, bør butikkene boikotte Black Friday og Black Week. Og vi som forbrukere har både ansvar og makt. Den må vi bruke, og styre unna.  

 

Kilder:
1 - ILO, «Global
Estimates of Child Labour», 2017
 
2 - ILO, «Global Estimates of Modern Slavery», 2017 
3 - ILO, Etisk handel Norge og Ethical Trading Initiative UK, «Purchasing Practices and working conditions in global supply chains», 2017. 4 - Se for eksempel Mark Anner, «Binding Power: Sourcing Squeeze, Workers’ Rights, and Building Safety in Bangladesh Since Rana Plaza», 2018.

Innlegget ble først publisert i Klassekampen   21.11.2022.

 

Search

bærekraftstjenester

Lignende innhold

Se alle blogginnleggene våre

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Feltene merket (*) må fylles ut

Temaer du er interessert i:*