Risikokapital er selvfølgelig viktig for oppstartsbedriftene, men det er ikke risikokapital som vil skape Norges neste enhjørning og bidra til fremtidige arbeidsplasser; det er inntekter.
Utviklingen av Norge forutsetter innovasjonsevne og risikokapital. Hvordan sørger vi for vekst blant oppstartsbedrifter, når risikovilje og risikokapital nå reduseres?
I flere år har Norge opplevd vekst og gode tider. En konsekvens har vært økt vilje til å ta risiko. Denne viljen har vært til gode for oppstartsbedriftene. For noen uker siden snudde verdensbildet brått og brutalt. Dagens situasjon med lock-down, fallende børser, oppsigelser og permitteringer, betyr økt usikkerhet og risiko for en bølge av konkurser blant startups.
Makroøkonomer verden over spår at den globale veksten kraftig vil avta. Det betyr lavere vilje å ta risiko, noe som direkte vil ha påvirkning på oppstartsbedrifter som trenger kapital for videre skalering. Norge som nasjon trenger bedrifter som skaper vekst, danner nye arbeidsplasser, og bidrar til at Norge kan omstille seg. Dette er og blir viktig for Norge i de kommende tiårene, noe som både statsminister Erna Solberg og direktør for Innovasjon Norge Håkon Haugli er enige om.
Redusert risikovilje og risikokapital
Risikokapital er selvfølgelig viktig for oppstartsbedriftene, men det er ikke risikokapital som vil skape Norges neste enhjørning og bidra til fremtidige arbeidsplasser; det er inntekter. Jeg mener at mange av de krisetiltak som nå setts in til kriserammede startups den enesteveien å gå, men det trengs flere virkemidler. Startups trenger kunder, og i en verden med redusert tilgang til risikokapital er det inntekter som er nøkkelen for å skape vekst.
Dugnad defineres ofte som et «felles arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson». Her ser tenker jeg at det offentlige kan ta en større rolle i den pågående nasjonale dugnaden, gjennom å ta rollen som kunde.
Det er uten tvil at det trengs innovative løsninger som kan bidra til å løse det offentliges utfordringer, og mange av de nye løsningene som trengs er allerede utviklet av startups. Det offentlige må få opp øyene for disse. For bare et drøyt år siden svingte tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup med sin pisk og gulrot for å få det offentlige til å bli bedre kunder av startups. Det er viktig nå at dette arbeidet ikke stopper opp.
Dette er en gylden mulighet for det offentlige å ta del i dugnaden, og samtidig slå tre fluer i en smekk:
- Gjennom å kjøpe løsninger fra startups kan det offentlige tilby bedre tjenester
- Det generer inntekter til oppstartsbedriftene
- Skaper robuste startups som kan skalere videre til å bli morgendagens enhjørninger som bidrar til vekst og nye arbeidsplasser i Norge.