Ny digitaliseringsminister. Nå ordner det seg nok. Eller?

1. februar 2019 | minutter å lese

Da har IKT-bransjen fått det nesten som vi ville. Men kan egentlig en digitaliseringsminister uten eget departement eller reell styringsmakt på tvers i forvaltningen klare å ta ut vårt store potensiale på digitaliseringsområdet?

Den nye ministeren må nemlig sette nasjonal digitalisering på agendaen. Og ta styring.

Norge har i dag et uutnyttet potensiale, og digitalisering kan gi gevinster langs flere akser: Effektivisering av offentlig sektor, nye arbeidsplasser, økt konkurransekraft gjennom relativt sett bedret kompetanse på digitalisering. Kanskje kan også våre ekspertområder eksporteres og bli til fornyet overskudd på handelsbalansen? Derfor haster det med en nasjonal strategi for IKT. Så må vi raskt bli mye bedre til å implementere strategier enn vi tradisjonelt har vært. Denne «idrettsgrenen» driver nemlig alle land i verden med. Kompetansen er grenseoverskridende. Vi bør derfor benytte oss av våre komparative fortrinn. Den nye digitaliseringsministeren bør snarest identifisere gjennomføringsevne som et sentralt suksesskriterium. Det gjøres best ved et sterkt samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Kompetanse er meget sentralt. Mye og riktig kompetanse. Det må departementet selv ha, for å kunne bli en god retningsgiver. Det snakkes mye om innkjøpskompetanse. Først da kan KMD styre og drive utviklingen. Det holder ikke lenger bare med plattformer som muliggjør utviklingen. Altinn og andre nasjonale felleskomponenter trenger en sterk hånd for å kunne ta tilstrekkelig grep om det reelle mulighetsrommet. Det handler om muligheter for å effektivisere og se synergier på tvers av etater. Det har vi ikke vært gode nok til i Norge.

Et siste hjertesukk handler om anskaffelsesregimet for digitale løsninger. Vi har i Norge i dag et altfor fragmentert systemlandskap. Det er det bred enighet om. Hvordan skal vi klare å ta ut de virkelig store effektene av det for eksempel moderne skyløsninger kan gi oss? Da må vi faktisk tenke sentralisering av riktige innkjøp. Staten må lære seg å kjøpe inn på vegne av, og tilby videre til sine aktører gode fellesløsninger. Vi har ikke ressurser nok til å utvikle spesialsystemer på hvert et nes.

Dette innlegget var først publisert i Computerworld 24. januar 2019.