|
minutter å lese
Onsdag 21. november publiserte Stavanger Aftenbladet en kommentar der Harald Birkevold refererte til konsulenter som folk med «bullshit-jobber».
Som en som har arbeidet hele sitt voksne liv som konsulent, var jeg mildt sagt overrasket over innholdet. Var det satire? Ironi? Nei, dessverre – jeg tror artikkelforfatteren faktisk mener det han skriver. Så jeg ser det som min plikt å gi ham litt god, gammeldags folkeopplysning om hva vi konsulenter driver med.
Konsulenter går inn i virksomheter for å tilby kompetanse som ikke allerede finnes der, og som de av forskjellige årsaker ikke kan skaffe seg in-house. I digitaliseringens tid er dette viktigere enn noensinne å benytte seg av ekstern kunnskap. Det skaper en vinn-vinn-effekt for virksomhetene. Ved å få kompetanseoverføring fra andre selskaper som har gått gjennom liknende prosesser trenger ikke alle virksomheter i Norge å sitte på hver sin tue og finne opp hjulet hver for seg, gang på gang.
Tilfører enorm fleksibilitet
Jeg tror vi kan være enige om at Norge er på god vei i digitaliseringsracet. En europeisk undersøkelse foretatt av Sopra Steria og Ipsos har vist at Norge utklasser Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Spania når det kommer til digitalisering av offentlige tjenester. Det er mye takket være konsulentbruk.
I tillegg tilfører konsulenttjenester en enorm fleksibilitet i arbeidsmarkedet og demper risikoen ved faste ansettelser når det for eksempel er vanskelig å se langt frem i tid, eller man har behov for midlertidig arbeidskraft for å løse spesifikke oppgaver.
Så når Birkevold mener at konsulenter har et meningsløst arbeidsliv, så må jeg spørre: Er det meningsløst å:
- Bidra til at hele Norges befolkning nå har e-resept?
- Sørge for at foreldrepenger kan søkes ved noen få tastetrykk på mobilen?
- Digitalisere norske sykehus som frigjør hender, slik at helsepersonell kan bruke mer tid på sine pasienter?
- Sette saksbehandlere i det offentlige i stand til å håndtere de digitale endringene og trene de opp til nye, mer meningsfylte oppgaver?
- Bidra til at arbeidsledige ikke lenger må møte på kontoret, men får utbetalt dagpenger ved å trykke på en knapp?
For å nevne noen.
Læring og utvikling
Vi snakker med mennesker nesten hver dag som ønsker å bytte fra en «linjejobb» til konsulentyrket. Motivasjon og årsak varierer, men en gjenganger er et ønske om å kunne hjelpe flere selskaper til å nå sine mål og håndtere daglige utfordringer, i stedet for bare ett. Det virker heller ikke så veldig meningsløst.
Et av de aller viktigste kontrollspørsmålene vi stiller før en eventuell oppstart hos våre kunder er dette: Er kunden i stand til å gjennomføre oppgaven med egen kompetanse og egen kapasitet? Hvis ja, da har vi ingenting der å gjøre. Og et av de viktigste kontrollspørsmålene vi stiller underveis er om våre kunder vil være i stand til å fullføre oppgaven selv om vi trekker oss ut. Når de kan dét, har vi lykkes.
Dette måles ikke nødvendigvis i gjenstand produsert, liv reddet, eller mat oppspist. Det er en usynlig substans i form av kompetanse videreført, forenklet arbeidsliv og/eller nattesøvn for andre mennesker.
Vi konsulenter er så heldige å få lov til å jobbe med selskaper som er opptatt av å skape gode miljøer, tilføre kompetanse og hjelpe organisasjonen til å håndtere store og små endringer. Vi ser en «direkte sammenheng mellom arbeidet vi utfører og nytten arbeidet gir» hver dag. Vi tror på det vi gjør, lærer og utvikler oss gjennom hele karrièren og fortsetter å lete etter de aller beste løsningene for, og med, våre samarbeidspartnere.
Denne artikkelen av tidligere medarbeider i Sopra Steria, Ellen Fjeld, ble først publisert i Stavanger Aftenblad den 27. november 2018.