|
minutter å lese
Hører du som rådgiver virkelig etter? Det er viktigere enn noen gang at vi tar oss tid til å høre på hverandre. Men hvordan blir man en god lytter? Her får du fem konkrete tips.
Vår stolthet som rådgivere og konsulenter ligger i at vi er fagpersoner som kontinuerlig lærer og deler av vår kunnskap. Men i dag vil jeg slå et slag for kraften som ligger i å lytte til hverandre, og ikke minst til våre kunders sluttbrukere.
Som tjenestedesigner er det min oppgave å sørge for å samle inn innsikt om sluttbrukere for å sikre at man velger riktig problem å ta tak i. Siden fasiliterer jeg idéworkshops der et team genererer ideer for hvordan løse problemet, og tester hypoteser med enkle prototyper på brukere. I både innsikts- og idéutviklingsfasen er gode lytteevner kritisk for å sikre at man treffer på brukerverdi.
Gode lytteevner er noe enhver konsulent trenger, uavhengig av fagfelt. Egenskapen bidrar til at man raskt får god forståelse for utfordringen kunden har, og at man som et team får en felles forståelse for hvordan løse utfordringen.
I tillegg lever vi i en verden med økende polarisering mellom grupper, med mindre rom for nyanser i offentlig debatter, og med sosiale medier som skaper ekkokamre som forsterker meningene du hadde fra før. For å motvirke denne trenden er det viktig at vi prøver å forstå de som mener noe annet enn oss selv. I arbeidslivet er vi midt i en digital transformasjon, der den eneste måten å møte fremtidens utfordringer på er at folk fra ulike fagfelt snakker sammen for å finne løsninger. Vi må lytte godt til hverandre for å få det til. Men hvordan gjør vi det?
Her kommer fem praktiske råd til hvordan bli en bedre lytter – både i jobbsetting og privat.
1. Still flere spørsmål
Tenk over hvor mye du snakker sammenlignet med hvor mye du lytter neste gang du har en samtale. Prøv å få til 2:1 fordeling mellom lytting og snakking (dette er forøvrig den samme fordelingen mellom ører og munn på et gjennomsnittsmenneske). Tjenestedesignere har et verktøy som heter «The 5 why´s» som kan brukes til å lytte mer enn man snakker. Still et hvorfor-spørsmål, og for hvert svar still et nytt hvorfor-spørsmål. Gjentar du dette fem ganger kan du bevege deg fra overflaten til dybden raskt, og få bedre forståelse for de mer grunnleggende motivasjonene hos den du prater med.
2. Lytt for å lære
Alle har en liten stemme som summer i bakgrunnen, og ofte jobber vi med å formulere et svar samtidig som den andre personen snakker. Den lille stemmen bør du prøve å skru av. Utsett trangen til å komme med en løsning, dersom du oppfatter det som blir sagt som et problem. Prøv å la være å dømme det som blir sagt, gitt at du er uenig i innholdet. Ved at man lytter for å lære kan man oppdage felles holdepunkter, noe som igjen kan føre til at man får mer empati for samtalepartneren.
3. Fjern distraksjoner
Fokuser på en samtale av gangen. Dette innebærer at man fjerner seg fysisk fra støy, men at man også fjerner seg fra digitale distraksjoner. Hold intervjuet på et rolig sted, og har du en viktig samtale hold deg unna det åpne kontorlandskapet. Legg fra deg mobilen din når du snakker med andre. Må mobilen være fremme så bør den skrus til lydløs, ellers bør man i det minste slå av varsler.
4. Vis at du lytter
Ved at du viser tegn til at du følger med i en samtale, bekrefter du for samtalepartneren at det som blir sagt er viktig. Kom gjerne med muntlig tilbakemeldinger, og lag gjerne notater om det er noe som du vil huske til senere. Gjenta det som blir sagt. Dette viser ikke bare at du lytter, men kan bidra til å oppklare misforståelser. Hold god øyenkontakt, men vær obs på at dette ikke alltid gjør det enklere å lytte. Går praten på noe sensitivt er det for mange ikke enkelt å snakke når man sitter overfor hverandre og ser hverandre inn i øynene. Da kan en gåtur, eller andre aktiviteter hvor man er skulder til skulder, være den riktige settingen for den gode samtalen.
5. Ikke avbryt
Vent til personen er ferdig å snakke før du responderer. Alle avbryter iblant, da kan man si beklager og prøv å unngå det neste gang. Enda bedre enn å ikke avbryte, vent i tre sekunder etter at personen er ferdig med å snakke før du responderer. Det er en vanskelig, men virkningsfull teknikk. Ofte fyller samtalepartneren den lille ubehagelige stillheten med noe som er viktig. Det kan enten være at hun utbroderer på temaet eller at hun tar opp noe annet hun tenker mye på, og som du ikke hadde tenkt på å spørre om.
Forfatter: Kari Clifford, tidligere ansatt i Sopra Steria
Kontaktperson:
Anders Kunz, leder for designavdelingen