Kan Norge bli best på digitalisering?

11. januar 2018 | minutter å lese

Ni av ti nordmenn mener det offentlige bør digitaliseres raskere. Men da må det offentlige både ha vilje og evne til å tenke nytt, for raskere digitalisering handler i stor grad om styringsmodell, utvikling av flere felles plattformer og å klare å bruke tilgjengelige IT-ressurser smartere.

At majoriteten av nordmenn mener at det offentlige bør digitaliseres raskere, kom frem i en undersøkelse fra Sopra Steria og Ipsos i desember 2017. Det er ikke overraskende. Vi er nemlig i ferd med å treffe kompetanse- og ressurstaket innen digitalisering i Norge. Det er rett og slett ikke nok IT-folk til å gjennomføre alle prosjektene. Dette skjer i en tid som Harvard Business Review mener allerede karakteriseres av et avtakende digitaliseringsmomentum for Norges del. I deres undersøkelse fra juli i år om digital konkurransekraft, kommer blant annet land som Portugal, Latvia og New Zealand bedre ut enn oss.

Utfordringen i dag er at samfunnet ufrivillig bremser IT-relaterte oppgaver. Når alle virksomheter og offentlige aktører kjører prosjekter innen digitalisering og effektivisering samtidig, treffer vi kompetanse- og ressurstaket ganske raskt. For Norge som digitaliseringsarena har vi alt å vinne på å klare å tenke nytt i en nasjonal setting. I for eksempel helsesektoren ligger det faktisk ganske godt til rette for det, her har innovasjon stått på agendaen over flere år. Men satsningene får ikke nok kraft og felles retning. Myndighetene klarer ikke å sette makt bak det som har stått i flere stortingsmeldinger på rad om helse; behov for sterkere sentral styring. Det holder heller ikke lenger å «bare» jobbe mer effektivt, å kjøre enda kortere prosjektiterasjoner, utvikle egen kompetanse eller å kjøpe inn interkommunalt. Det gir gevinst, men for lite.

Det er også slik at den norske styringsmodellen i offentlig sektor gir den enkelte organisasjon stor styringsrett og -mulighet. Det er bra, og gir dedikasjon og vilje til å ta ansvar for egne resultater. Men med Norges relativt flate beslutningshierarki får du også en reproduksjon av likheter. Vi kjører det neste prosjektet omtrent som det forrige. Analyseselskapet Gartner sier nå at en organisasjon (eller land) må lære seg å innovere raskere. Det er praktisk sett veldig vanskelig å få til under dagens norske styringsmodell.

Det finnes allikevel noen nærliggende muligheter, og disse kan oppsummeres i to punkter: Felles løsninger og smartere bruk av tilgjengelige ressurser.

Det første punktet, felles løsninger, handler om nye måter å utvikle, forvalte og drifte IT-systemer på. Om Norge skal utvikles videre med mer effektive verktøy, trenger vi felles løsninger. Slik kan innkjøp, utvikling, forvaltning og drift av sentrale nasjonale systemer skje på en likere måte mellom samfunnsaktører og virksomheter. En mulighet kan være at vi klarer å velge en eller flere felles digitale plattformer for samfunnssystemene våre. Vi vet at slike plattformer kan være vesentlig mer effektive enn tradisjonell utvikling av IT-systemer eller prosesser. I tillegg har de en skaleringsevne som langt overgår vår normale og, i en nasjonal sammenheng, fragmenterte systemutviklingsprosess. For eksempel har Norge i dag få felles plattformer som spenner mellom de store nasjonale aktørene som Forsvar, Politi, Helse, Skatt og NAV.

Det andre punktet, altså smartere bruk av tilgjengelige ressurser, handler om vilje og evne til å bruke kompetanse der den finnes. For når alle teknologer, systemutviklere og arkitekter i Norge allerede er fullt opptatt med forvaltning av eksisterende systemer, og vi fremdeles ikke har startet på de store nasjonale utfordringene med nyutvikling og digitalisering, så må vi forstå at vi er i ferd med å miste vår digitale konkurranseevne. Norge vil fortsette å miste digitaliseringsmomentum hvis vi ikke forsøker å bruke tilgjengelig teknologikompetanse og utviklingskapasitet på en smartere måte. Det er for eksempel mye grunnleggende skepsis til å bruke utenlandske ressurser i Norge i dag, spesielt i offentlig sektor. Det har vi ikke råd til å holde på med lenger. Norske leverandører leverer i dag løsninger, tjenester og spisskompetanse der on-, near- og offshoring inngår som en naturlig del av IT-miksen. Det må Norge bli enda flinkere til å utnytte, slik at vi kan fokusere mer av tiden vår på konkret og nyttig nyutvikling, ikke bare forvaltning av allerede for gamle systemer. Målet må være en enda raskere og mer effektiv etablering av våre nye digitale virkelighet.