Interne sosiale medier: Nå må du endre internkommunikasjonen

I løpet av få år vil det ikke lenger være et spørsmål om man har et internt sosialt nettverk. Det vil være noe som dagens arbeidstakere forventer at virksomheten tilbyr.

Med utrullingen av Facebook at Work i begynnelsen av 2017 vil vi se at bruken av interne sosiale medier vil skyte fart – og allerede står hele 60 000 virksomheter på venteliste. Måten vi kommuniserer har forandret seg radikalt de siste ti årene, og det er ingen grunn til at arbeidsplassen ikke skal følge etter. Om kunnskapsmedarbeideren er den nye oljen, må norske virksomheter tilrettelegge for kunnskapsdeling på medarbeidernes egne premisser.

Det er allerede en rekke norske selskaper som har tatt i bruk interne sosiale medier, men det oppleves at mange bedriftsledere er skeptiske til utfordringene som følger i kjølvannet av en slik implementering. Den skepsisen bør legges til side dersom norske ledere er opptatt av virksomhetens fremtid.

Interne sosiale medier er ikke bare en trend

For ti år siden hadde vi verken smarttelefoner eller sosiale medier. I dag kan de fleste av oss under 35 år ikke se for oss et liv uten dem. Dagens unge arbeidstakere, såkalte millennials, er digitale innfødte og har nye forventninger til digitalt lederskap og kommunikasjon. Virksomheten må derfor tilpasse seg det nye medielandskapet for å kapre de gode hodene som kommer ut av universitetene.

Store selskaper som Sopra Steria, DNB, Telenor, Sparebank1-gruppen og Innovasjon Norge med mange flere, har forstått at interne sosiale medier ikke bare er en trend. DNB og Telenor har begge introdusert Facebook at Work som såkalte «Early Adopters» tidlig i 2016 – for til sammen mer enn 47 000 medarbeidere. Noen av Norges største virksomheter tar dermed nye internkommunikasjonskanaler på alvor. Men hvorfor? Hva er det med interne sosiale medier som er så viktig?

Legger til rette for innovasjon

For det første er det en kunnskapsdelingsplattform og en digital læringsarena som bryter ned siloer internt i virksomheten og reduserer bruk av e-post. Dette kommer både selskapet og medarbeiderne til gode. Et eksempel fra DNBs interne sosiale nettverk er at medarbeidere kommer med sine egne og sine venners erfaringer med Vipps rett i «Vipps-gruppen». Slik blir det lavterskel kommunikasjon mellom utviklerne og medarbeiderne. Dette legger også til rette for innovasjon, med uformelle diskusjonsfora for ideer, støtte og innspill.

Det finnes også mye kunnskap som sitter i hodene på medarbeiderne, kunnskap som ikke er nedskrevet. Interne sosiale medier tilrettelegger for at man kan innhente dette. I konsulentselskapet Sopra Steria bruker for eksempel salgsorganisasjonen dette hyppig for å sette sammen team i forbindelse med nye tilbud. Hvilke kontakter og nettverk har Sopra Sterias ansatte? Et annet eksempel er at man på et faglig spørsmål kan få innspill fra en rekke kolleger på tvers av virksomheten – bare ved hjelp av et par tastetrykk.

Interne sosiale medier bidrar også til demokratisering av informasjonsflyten og bryter ned hierarkier. Alle medarbeidere har en stemme på lik linje som ledelsen, og både gode og dårlige nyheter deles på nettverket. Dette gjør at ledelsen fort kan fange opp både det som engasjerer og det som skaper misnøye.

Endringsledelse er alfa og omega

Men interne sosiale medier trenger styring og retningslinjer om det skal bli en suksess. Det må kobles opp mot kjernevirksomheten og dens strategier, og det må forankres i ledelsen. Ledelsen må selv være tilstede og aktive på nettverket. Endringsledelse og forventningsstyring om hva kanalen skal brukes til er alfa og omega for å få medarbeiderne med på laget.

Så er du klar for å sette i gang prosessen med å endre din internkommunikasjon?

Det er altså ikke et spørsmål om om du bør investere i et internt sosialt nettverk. Det er et spørsmål om når. Det lønner seg ikke å være den som står igjen på stasjonen når toget har gått.