Helse-Norge: Teknologibransjen må spille på lag

Vi er ikke gode nok til å spille på lag for å forbedre IT i den norske helsesektoren. Teknologiselskapene sitter på hver sin tue og knuger på det de kan, slik at de er de eneste som kan levere. Hvem betaler prisen? Jo, det er skattebetalerne.

Det er ikke noe som skiller helse og IT. Det er bare helse. Driveren er teknologi. Det handler om brukerdrevne behov, og det handler om god klinisk forståelse med teknologi som plattform for reform.

Likevel samarbeider teknologiselskaper lite på tvers i helsesektoren. Økonomien driver naturligvis selskapene, men det må allikevel være mulig å dele mer med hverandre uten å være redde for å miste kompetansen sin.

Det er først når vi teknologer og leverandører slår oss sammen, gjør hverandre gode og øser på, at vi klarer å levere de store greiene. Det er de løsningene som er med på å endre pasientforløpet, pasientopplevelsen og helsetjenesten.

Listen over løsninger som representerer dette om er lang, men her er noen eksempler:

• at det nå går flere ganger raskere å varsle riktig team ved et haste-keisersnitt sammenlignet med gammel varslingsløsning
• at man legger opp gamingnett på sykehusenes ungdomsavdelinger med åpning mot internett slik at ungdom med leukemi som kanskje vil dø i behandling, har kontakt med kameratene sine til det siste, og kan henge med dem virtuelt til det er slutt – ikke isolert de siste månedene av livet sitt. Det er verdi.
• at innføring av AGV-roboter frigjør portører slik at de kan bruke mer av tiden sin på transport av pasienter i istedenfor flytting av kleskurver
• at pasienter kan sjekke seg inn selv istedenfor å stå i lange skrankekøer

Det er IT, og det er helse. Og vi klarer disse tingene kun på lag. På lag med hverandre, på lag med kundene og på lag med pasienten, som er i sentrum av alt vi gjør.

Tenk om vi gjorde en konkurrent bedre?

Alle selskaper liker allikevel å tro at vi er helt sjef. Så da trenger vi ikke ringe «de andre» og høre hvordan de har gjort ting. Så da finner vi opp nye gjennomføringsmodeller for prosjekter som allerede er gjort før – igjen og igjen. Oftere enn ikke er det statlige midler som betaler.

Det er nemlig fint mulig å dele erfaringer, «lessons learned», eller gå igjennom anbefalinger for leveranser til helse på tvers av konkurrenter uten å miste egen kompetanse. Men dette er vi livredde for å gjøre som leverandører. Tenk om vi gjorde en konkurrent bedre? Vi vil mye heller si at «vi er det beste valget på e-helse, og ingen er bedre enn oss».

For eksempel har vi fire helseforetak i Norge. Sør-Øst, Vest, Midt og Nord. Disse har forskjellige leverandører på rammeavtalene sine. Det betyr at ofte så gjør vi analysearbeid for løsninger i eksempelvis Helse Vest, som kanskje allerede er analysert og valgt i Helse Midt. Det er dessverre mye å gå på i erfaringsutveksling på tvers av regionene og på tvers av rammeavtaleaktørene. Det er ikke rart at det er dyrt å drive IT inn i Helse-Norge.

Så om jeg skulle få ønske meg to ting til jul, ville det vært følgende:

1. Få helseforetakene til å måle leverandørene som er på rammeavtale, på om de makter å gjøre hverandre bedre. Mål leverandører på erfaringsdeling seg imellom. Vil man ikke dele, så er man ute av avtalen.
2. Mål helseforetakenes IT-virksomhet på kompetansedeling og erfaringsutveksling på tvers av regionene.

I tillegg ønsker jeg meg mer av at kundesiden fasiliterer prosesser for kontinuerlig forbedring, med læringsarenaer hvor teknologiselskap sammen med kunder, forskere og andre kan snakke sammen om hvordan vi ville løst neste store utfordring.

Dersom vi kunne fått til dette bare litt bedre enn i dag, vil resultatet være bedre IT i Helse-Norge, en bedre opplevelse for pasienten og at vi ville fått mer igjen for skattepengene.

Ting som kanskje endrer alt

Helse-Norge har sine største endringer foran seg, og vi i Sopra Steria skal være der, og vi skal være rådgivende leverandør og strategisk partner i ordenes bredeste forstand. Vi er svært godt satt sammen for å være den seriøse aktøren innen helse vi allerede er, og fortsatt ønsker å være.

Jeg gleder meg til å gyve løs på nye arbeidsoppgaver, og jeg gleder meg til å kjenne på klumpen i halsen når vi leverer ting som er mye større enn hvor gode vi er hver for oss, og ting som kun kan leveres av en samlet styrke. Ting som kanskje endrer alt.