En digital revolusjon med datadeling i helsesektoren?

av Odd Inge Hellesylt - Direktør forretningsutvikling, helse
av Ingvild Araldsen Blom - Director Digital Platform Services
av Kjetil Kvernflaten - Direktør for forretningsrådgivning
| minutter å lese

Norge er allerede nå helt avhengig i å ta i bruk smart teknologi og stordata for å kunne møte nødvendige behov i helsesektoren. Spørsmålet er bare hvor lang tid det vil ta.

Helse- og omsorgstjenesten i Norge står overfor en rekke kjente utfordringer. Vi blir stadig flere innbyggere, gjennomsnittsalderen blir høyere – og vi blir mer bysentriske. Som forbrukere med stadig bedre digitale ferdigheter har vi økende forventninger til brukervennligheten i helsevesenet. Dette gjør det krevende for helse- og omsorgstjenesten å møte fremtidige forventninger innenfor de økonomiske rammene som til viss grad er konstante, og som innebærer at vi må levere mer for mindre.

Det er disse utfordringene teknologi kan bidra til å løse. Gjennom tettere samarbeid med næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt, kan helse- og omsorgstjenestene dra nytte av markedets kompetanse, kapasitet, beste praksis og innovasjonskraft.

Ny innsikt 

Management Systems Society (HIMSS), gikk av stabelen i Orlando, USA, for et par uker siden. Under konferansen fikk vi et innblikk i noen av mulighetene som finnes innen innovasjon i helsevesenet – og der sto helsedata i sentrum. Den stadig økende utbredelsen av ulike teknologisystemer innen helsesektoren, samt den generelle digitaliseringen av helsedata, fører til at enorme datamengder skapes. Med ny teknologi gjør vi det mulig å samle inn, lagre, bearbeide og behandle data både raskt og kostnadseffektivt.

Det er liten tvil om at det ligger et stort potensial i disse dataene – det være seg innen helsetjeneste, kvalitet, forskning, folkehelse, styring og planlegging. Med disse dataene vil e-helseinfrastrukturen, med eksempelvis nye forskningsprogrammer, få et helt nytt løft. Dette vil være essensielt for vår helsepolitiske ambisjon, om å være en ledende nasjon på området.
I tillegg gir kunstig intelligens og stordata ny innsikt. Dette bidrar igjen til å skape en helsetjeneste med bedre prediksjoner, bedre behandling og høyere kvalitet.

Verdier og ambisjoner 

Sett i verdensmålestokk er digitaliseringsgraden i norsk helse- og omsorgstjeneste høy. Samfunnet vårt er preget av tillit til myndighetene, og vi har grunnleggende verdier vi setter høyt: Som at vi i Norge respekterer menneskerettigheter og personvern, samt føre var-prinsippet i den teknologiske utviklingen. Dette tilsier at vi har alle muligheter til å lykkes med bruk av helseteknologi.

Norske myndigheter har som ambisjon at Norge blant annet skal ha infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse. Dette skal gjennomføres i form av digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft.

Høringen om en nasjonal styringsmodell kan bli et stort steg i riktig retning. Det skal legges til rette for deling av data innenfor – og på tvers av bransjer og sektorer for bedre samhandling.

Tilllit og tilgjengelighet

Aktører under HIMMS-konferansen peker på at Norge og Norden har en rekke forutsetninger for å ta neste skritt innenfor den digitale transformasjonen. Virksomheter har på flere områder kommet langt med digitaliseringen, og har både kapasitet og kompetanse til å eksperimentere med nye teknologier.

En kritisk suksessfaktor for vellykket bruk av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten, er tilliten mellom innbyggere og myndigheter. Innovative aktører med målrettet bruk av teknologi, innovasjon og endringsmetoder, kan bidra til å muliggjøre disse ambisjonene. Gjennom kunnskap om stordata og kunstig intelligens har vi mulighet til å understøtte beslutninger og tiltak tilknyttet diagnostikk, folkehelse, beredskaps- og krisehåndtering, uønsket variasjon i behandlingsform samt behandlingsutfall.

Ulike navigerings- og visualiseringsmekanismer hjelper oss til tilrettelegging av intuitiv brukeropplevelse og tilgjengelighet i tjenester. HoloLens er et godt eksempel på dette. I tillegg til fører innovasjoner i ny teknologi, som 5G, til stadig økt sikkerhet, pålitelighet og kapasitet i helsesektoren.

Steg i riktig retning

Norge har derfor et unikt utgangspunkt for å lykkes med økt produktivitet innen helse. Myndighetenes evne til samordning og målklarhet på området, og befolkningens naturlige tillit til dette, innebærer at man på en helhetlig og kontrollert måte kan ta i bruk nye løsninger og metoder der det haster mest.

Det er imidlertid langt igjen før pasienter og helsepersonell har samme informasjon samlet på ett sted. Helse-Norge er et steg i riktig retning, men fortsatt er det et mangfold av systemer innen helse hvor deling av data er vanskelig. Dette gjelder i primær- og spesialisthelsetjenesten, men også i kommunikasjonen mellom pasient, kommune og stat. Avstanden mellom bestiller og utfører er fortsatt lang, og ennå er det ikke en nasjonal styring som sikrer at nye løsninger pålegges å kommunisere felles.

Høringen for en nasjonal styringsmodell, som har høringsfrist 11. april, vil sannsynligvis være et stort steg i riktig retning på dette området.

 

Innlegget sto første gang på trykk i Dagens medisin 4. mai 2022.

Search

Se alle blogginnleggene våre

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Feltene merket (*) må fylles ut

Temaer du er interessert i:*