Å handle i grevens tid: Slik måler du virksomhetens klimaavtrykk

av Hilde Solberg Holm - Direktør for samfunnsansvar | minutter å lese

Enkeltindivider, stater og virksomheter har et felles eierskap til kloden vår, og alle har et ansvar for å begrense sitt klimaavtrykk – også virksomheter. Men hvordan? Og hvordan måles resultatet?

Klimaavtrykk, klimaregnskap, klimamålinger, netto nullutslipp, og klimakvoter. Uttrykkene som brukes i den pågående klimadebatten er mange. Dersom din organisasjon blir spurt om hvordan dere jobber med å redusere, måle og tallfeste deres utslipp av klimagasser, hva svarer du da? Jeg er direktør for bærekraft i Sopra Steria, og selv jeg kan bli forvirret av begrepene som florerer og hvordan klimautslippet måles.

Peter Drucker har en kjent tese: «Det som måles blir gjort». Dette gjelder også for virksomheters klimaavtrykk. Derfor har Carbon Disclore Project (CDP), sammen med FN Global Compact og flere andre, dannet organisasjonen «Science Based Targets», en organisasjon som bistår virksomheter med å utforme det de kaller vitenskapsbaserte klimamål. Målene skal gi virksomheter et konkret og målbart verktøy for å redusere klimaavtrykk.

Hva er vitenskapsbaserte klimamål?

Verktøykassen for vitenskapsbaserte klimamål hjelper virksomheter med å sette konkrete mål for reduksjon av klimaavtrykk. Først fastsettes et nullpunkt for dagens klimaavtrykk. Deretter fastsettes reduksjonsmål som angir hvor mye og hvor fort avtrykket må reduseres. Målene anses som vitenskapsbaserte hvis de baserer seg på hva forskning sier er nødvendig for å nå målene i Paris-avtalen. Målene må derfor bidra til å begrense global oppvarming til godt under 2.0°C, og tilstrebe å begrense den til 1.5°C. 

Hva er effektene?

Den helt åpenbare effekten av vitenskapsbaserte klimamål, er at virksomheten bidrar til å løse klodens klimautfordringer. I tillegg viser organisasjonen sine interessenter at dette gjøres med faglig forankring og tydelige forpliktelser. Tendensen i den pågående samfunnsdebatten viser at virksomheters framtidige tilgang til kapital kan påvirkes av virksomhetens vilje og evne til å bidra til en bærekraftig utvikling. Investorer stiller i større grad krav om at virksomhetene må dokumentere en tydelig bærekraftstrategi for at de skal være interessante investeringsobjekter. Å forplikte seg til å jobbe med vitenskapsbaserte klimamål er derfor det motsatte av “grønnvasking” som enkelte virksomheter beskyldes for i dag, og vil derfor ha en positiv effekt på virksomhetens omdømme.

Det er også mulig at vitenskapsbaserte klimamål i fremtiden blir lovpålagt. I forbindelse med regjeringens Agenda 2030, hvor det i øyeblikket pågår en innspillsprosess, er det fremmet et forslag om å pålegge norske virksomheter å fastsette vitenskapsbaserte klimamål.

Rapporten fra Kompetansebehovsutvalget i februar 2020, viser at Norge mangler kompetanse innen en rekke sentrale samfunnsområder. Kampen om å tiltrekke seg talenter vil derfor bare forsterkes i årene framover. Deloitte Global Millennial Survey 2020 konkluderer med at attraktiviteten og lojaliteten til en arbeidsgiver stiger når virksomheter imøtekommer ansattes forventninger knyttet til mangfold, inkludering og bærekraft. En viktig effekt for en virksomhets arbeid med å redusere sitt klimaavtrykk vil derfor være økt attraktivitet for spesielt unge arbeidstakere.

 

Hvordan går frem? Å utvikle vitenskapsbaserte klimamål følger en tradisjonell målstyringsmodell:

  1. Uttrykk en forpliktelse.
  2. Utarbeid et mål.
  3. Få målet validert som vitenskapelig forankret, av Science Based Targets-organisasjonen.
  4. Kommuniser målet.
  5. Begynn å gjøre jobben.

Forpliktelsen må uttrykkes av ledelsen, dersom den skal oppleves troverdig. Styrer og ledelse av selskaper må derfor ha forståelse for og ta eierskap til det klimaavtrykket virksomheten etterlater seg. For et konsulentselskap som Sopra Steria, som støtter norske virksomheter i deres digitale transformasjon, er det viktig å forstå teknologiens klimaavtrykk og sette dette på agendaen hos kunder. Samtidig gir det lite troverdighet i å sette temaet på agendaen i egen verdikjede, om man ikke samtidig jobber målrettet med dette i egen organisasjon.

Sopra Sterias klimamål er godkjent av organisasjonen «Science Based Targets». Hvordan målene skal nås og hvilke tiltak som må iverksettes, vil variere ut fra virksomhetens virkeområde. I vårt selskap er har vi satt følgende tiltak:

  • Redusere klimautslipp i egen virksomhet og stille reduksjonskrav til leverandører.
  • Gjøre IT mer bærekraftig, med fokus materialbruk, gjenvinning, resirkulering og energiforbruk.
  • Innovativ bruk av ny teknologi for å skape løsninger som beskytter klima og miljø.
  • Kompensere for uunngåelige utslipp ved investering i skogplanting og karbonfangstprosjekter.

Dette representerer et stort, gjennomgripende, ressurskrevende og detaljert arbeid som omfatter alle områder av en virksomhet, og kan derfor ikke realiseres uten forankring i ledelsen, gode arbeidsprosesser og dedikerte ressurser. Og det tar tid. Derfor gir Science Based Targets-organisasjonen organisasjoner to år fra selskapets ledelse har signert en formell forpliktelse, til målene må være formelt validert og offentliggjort. 

Tips på veien

  • Start med hvordan dere kan redusere og måle klimautslipp i egen organisasjon. Det gjøres generelt på tre måter:
    1) Forbruk mindre.
    2) Benytt fornybare energikilder.
    3) Resirkuler og kjøp resirkulerte produkter. Tilstreb sirkulære materialstrømmer.
  •  Finn de områdene hvor virksomheten har størst negativ påvirkning på klimaet.
  • Start enkelt. Hvilke data er allerede tilgjengelige?
  • Du behøver ikke et avansert verktøy for å starte arbeidet, Excel er en god start.
  • Søk råd fra andre, finn et nettverk.
  • Engasjer hele organisasjonen. Man oppnår ikke målene dersom arbeidet overlates til en bærekraftsansvarlig alene.

Vi har ti år igjen på å nå bærekraftmålene. Klimaendringene blir stadig tydeligere. Effekten av klimaendringene stadig sterkere. Kravene til næringslivet om å gjøre sitt for å nå målene i Parisavtalen vil øke. Det er derfor ingen grunn til å «sitte på gjerdet». Vi vet nå hvordan klimautslipp kan måles og reduseres, og håper at verktøykassen for forskningsbaserte klimamål kan gjøre jobben enklere.

Innlegget ble først publisert i Fremtidens næringsliv 14.12.2020.

Search
Se alle blogginnleggene våre