Jente ser på mobil i et bymiljø

- Er det noen som tenker på om vi skriver korona med k eller c?

av Ingrid Holm Finseth - Nettredaktør og seniorrådgiver | minutter å lese

En kommentar om klarspråk i koronaens tid: Vi opplever krevende tider. Men det kan likevel være nyttig å vite at navn på sykdommer og virus skrives med liten forbokstav, som i «koronaviruset». Selv om det er enda viktigere at budskap som redder liv, blir forstått på første forsøk.

Jo, koronavirus skrives med liten forbokstav, men dersom navnet på sykdommen eller viruset kommer fra et egennavn, så skrives de med stor forbokstav: Alzheimers sykdom, Eisenmengers syndrom, Epstein-Barr-virus.

Er det noen som tenker på om vi skriver korona med k eller c? Eller at samskrivinger med korona ikke trenger bindestrek? Språkrådet skriver om dette i aktuelt ord-spalten på sine nettsider, og mange av oss setter pris på skrivereglene, midt oppi alt.  

Livsviktige budskap må forstås

Det som ER helt sikkert, det er at vi alle er veldig berørt av det som skjer, og vi kjenner på kroppen hvor viktig god krisekommunikasjon er. Det er mange livsviktige budskap som skal ut, blant annet for å få alle med på dugnaden mot koronasmitte. Og dersom budskapene kommer tydelig ut til oss alle, med korrekt og klart språk tilpasset målgruppen, så bidrar det til at vi forstår bedre hva vi må forholde oss til. (PS! Det er derfor det heter forholdsregler, og ikke forhåndsregler).

Pressekonferansene på TV med statsministeren og hennes team, er eksempler på formidling med godt språk. De forklarer fremmedord og svarer på spørsmål. Alvoret er til stede, selv om det iblant blir spontan humor, som da statsministeren glemte at det å håndhilse ikke er tingen.

Andre eksempler på klarspråk er informasjonen på nettsidene til både NAV.no, dsb.no, helsenorge.no, fhi.no og helsedirektoratet.no. Tekstene har en personlig tone, med et direkte og aktivt språk med verb istedenfor mange substantiver. Sidene har tydelige overskrifter og ingress, og det kommer godt frem i tekstene hva leseren skal få svar på. Det skinner gjennom at tekstene er laget med tanke på leseren og ikke avsenderen.

Humor krever hårfin balanse

Ikke bare skal vi få helseråd, men vi trenger også oppmuntring og mot i denne tøffe tiden. Trondheim og Stavanger kommune bidrar nettopp med det i Facebook-postene sine, der de holder en oppmuntrende og varm tone. De skriver blant annet: «Kjære folk, hold hodet kaldt og hjertet varmt, vær den rolige voksne som barn (eller urolige voksne) kan være trygg hos, vær den som ikke belaster samfunnet med SINTE ORD, fordømmelser og krav om ØYEBLIKKELIG SVAR i sosiale medier».  Og de avslutter med en hyggelig «Hilsen (men ikke håndhilsen) kommunen din». Kloke råd, skrevet med vennlig varme og klart språk, og et snev av passende humor!

Humor er et krevende virkemiddel i kommunikasjon om koronasituasjonen. Det som var morsomt for to-tre uker siden, er kanskje ikke like morsomt nå som vi klarer å ta inn over oss omfanget. Samtidig er galgenhumor noe mange av oss bruker for å holde humøret oppe. Balansen er hårfin, og det ser hittil ut til at de fleste tenker over dette.

Hvor kommer ordet korona fra?

Rettskriving og klarspråk er én ting, etymologi er en annen. Det er lærerikt å vite noe om ordenes avstamning, opprinnelse, slektskapsforhold og historie.

På Språkrådets nettside kan vi lese at i et elektronmikroskop kan vi se at koronavirus har en membran med små pigger på. Dette kan minne om den ytterste delen av solatmosfæren, den såkalte koronaen, og denne likheten er bakgrunnen for navnet. Korona kommer fra latin og betyr krone eller krans.

Vi kommer nok dessverre til å skrive ordet «koronasmittet» mange ganger i tiden fremover, og det kan vi altså gjøre med liten k og uten bindestrek i sammensatte ord. Og nå vet vi også at ordet betyr krone eller krans, og en slik krone unner vi absolutt ingen!

PS! Husk å følge alle råd, vaske hendene og ta godt vare på hverandre!

Kommentaren ble første gang publisert i kampanje.com 1. april 2020.

 

Search
Se alle blogginnleggene våre