Til neste år vil antall norske oppstartsbedrifter som passerer én milliard dollar i verdi doble seg, spår to av landets skarpeste ventureinvestorer.
– Sjansen for at bedriften du starter skal komme så langt, er noe sånn som 0,00006 prosent. Du trenger skalerbar teknologi med potensial til å skape disrupsjon, og du bør ha tilgang på et økosystem av kapital, talenter og erfaring, sier Jen Lee Koss, en av gründerne bak investeringsfondet Springbank Collective.
I forbindelse med Oslo Innovation Week samlet Sopra Steria Scale up og MAK en rekke spydspisser innen oppstartsbedrifter og venturekapital for å dele sine erfaringer og synspunkter. Det digitale seminaret fikk navnet «Rise of the Unicorns».
Men hva er egentlig en unicorn – eller enhjørning – i denne sammenheng?
– Det finnes flere definisjoner, men i all enkelhet snakker vi om oppstartsselskaper som verdsettes til mer enn én milliard dollar. For ti år siden fantes de knapt. Nå har vi flere enn 800 av dem, og det kommer stadig nye til, sier Tobias Studer Andersson (bildet). Han er innovasjonsdirektør i Sopra Steria og leder for konsulentselskapets satsing på åpen innovasjon og samarbeid med oppstartsbedrifter; Sopra Steria Scale up.
Mellom én og fem norske enhjørninger
De fleste enhjørninger bor i USA. For øyeblikket har Norge mellom én og fem enhjørninger, avhengig av hvordan du definerer de mytologiske skapningene i finanssammenheng. Disse er Oda, tidligere kjent som Kolonial.no, Kahoot, Gelato, Autostore og Aker-eide Cognite.
Uansett om de er én eller fem i dag – snart blir det flere enhjørninger i stallen, spår Trond Riiber Knudsen, grunnlegger av investeringsfondet TRK Group.
– Det er viktig at vi holder tempoet oppe nå. Jeg har bestilt fem nye unicorner i 2022, sier han, halvt spøkefullt. Altså en dobling på ett år, etter at Norge har brukt bortimot ett tiår på å få sine første fem enhjørninger. En veritabel ketchupeffekt, med andre ord.
Savner grønn teknologi
TRK Group er inne på eiersiden i om lag 100 bedrifter i ulike faser. Ifølge Riiber Knudsen er det alt fra to fyrer i en garasje til selskaper som er i ferd med å gå på børs. Hvert år investerer fondet i 15 til 20 nye oppstartbedrifter. Håpet er å finne den neste enhjørningen, den nyeste disruptoren som setter en hel bransje på hodet.
– Jeg tipper det vil komme noe i business-to-business (B2B), for eksempel i skjæringspunktet industri og programvare. I tillegg skulle jeg gjerne sett at det skjedde enda mer i bærekraft og grønn teknologi. Her ligger det muligheter, sier Riiber Knudsen.
Han får støtte av Ingrid Teigland Akay. Hun var en fremgangsrik lege, før hun for et drøyt tiår siden gikk over til den mørke siden, hennes egne ord. Investeringsselskapet hennes, Hadean Ventures, er dag inne i nesten 50 oppstartsselskaper.
– Jeg tror også på fem norske unicorner. Så er spørsmålet hvor disse vil komme. Jeg tenker det kan komme flere i helse, men her er jeg kanskje litt påvirket av min egen bakgrunn, sier hun.
Spennende tid for gründere og investorer
Javad Mushtaq, som foruten å være sosial entreprenør og investor er administrerende direktør i MAK, mener det er en ekstremt spennende tid å være både gründer og investor i Norge.
– Vi ser begynnelsen på en større bølge av oppstartsselskaper av internasjonal kaliber, mye takket være suksessen til de første norske enhjørningene. Det kommer en ny generasjon gründere som skaper nye og innovative løsninger på utfordringer og som bidrar til vekst og verdiskaping, sier Mushtaq. Han har selv investert i tre selskaper bare den siste måneden.
Må eie teknologien
Karl Munthe Kaas er medgründer i Oda. Selskapet hans opplevde en rivende utvikling under pandemien, og satser nå tungt utenfor landets grenser. Munthe Kaas har nylig gått av som norgessjef for å bygge opp Oda i utlandet.
– Jeg ville løyet om jeg påsto at jeg forventet alt dette da vi startet opp i 2013. Vi har gått veien hit steg for steg, og justert ambisjonene underveis. Jeg tror ikke du trenger å starte med å si «Jeg skal skape en unicorn». Du kan likevel komme dit, etter hvert, sier han.
Blant suksesskriteriene for Oda trekker Munthe Kaas fram teknologi og kapasitet.
– Vi skjønte tidlig at vi måtte bygge vår egen teknologi. Det som fantes var rett og slett ikke modent nok for våre behov. Flertallet av stifterne våre kom fra teknologibransjen. Sammen bygget vi ryggraden i det som ble verdens mest effektive plukksystem, sier han.
Munthe Kaas mener det er noen harde spørsmål du må stille deg når du skal vurdere om et oppstartsselskap kan ha mulighet til å bli en enhjørning:
– Først og fremst, eier de nok av verdikjeden? Eier de teknologien, eller bygger de på andres teknologi? Dette avgjør om de vil være i stand til å vokse raskt, skalere opp og bygge momentum, sier han.
Team og timing må stemme
Trond Riiber Knudsen letter gjerne på sløret når det kommer til hva han ser etter i et investeringsobjekt:
– Er det et team med personer som stoler på hverandre, utfyller hverandre og virkelig brenner for å lykkes? Skiller de seg ut i det de vil satse på? Har de evne til å tiltrekke seg verdens beste folk i et brennhett rekrutteringsmarked? spør han.
Dette alene er imidlertid ikke på langt nær nok. Riiber Knudsen fortsetter å ramse opp.
– Er mulighetsrommet stort nok til at selskapet kan nå 100 millioner dollar i løpet av fem til sju år? Hvor stor sannsynlighet er det for at akkurat du og ditt team lykkes bedre enn alle andre i markedet. Og hvorfor var det for tidlig å gjøre dette for to år siden, og for sent å gjøre det om to år? sier investoren.